Presentasjon holdt av vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund på Distriktsenergis årskonferanse.

Kjære alle sammen

Tusen takk for invitasjonen til Distriktsenergis årskonferanse.

DistriktsEnergi er en veldig viktig organisasjon. Dere organiserer mange av selskapene i kraftbransjen i Norge, på nett og produksjonssiden – og på omsetningssiden.

Deres bedrifter – altså dere som er her i salen – er de som året rundt produserer og leverer elektrisk kraft til befolkning og næringsliv, i bygder og byer, rundt om i hele landet.

Det er dere som gjør at det moderne Norge fungerer. Dessuten er dere en kompetent, tung og viktig stemme i samfunnsdebatten om energi.

Alt dette gjør dere til veldig viktig organisasjon i Norge. Og det gjør det også til en ære å få si noen ord på årskonferansen deres.

Siden jeg er nokså ny i NVE, er det naturlig for meg å ta utgangspunkt i NVEs samfunnsoppdrag. Vi skal:

  • Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene
  • Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi
  • Fremme en sikker kraftforsyning
  • Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

Ved første blikk kan det virke som det er liten sammenheng mellom disse oppgavene. Men det er en sammenheng.

Én viktig fellesnevner at alle disse områdene er i endring. Drevet av endringer i politikk, endringer i teknologi og endringer i klima. Disse endringene kommer til å holde fram. Jeg tror at i årene som kommer, kommer NVEs samfunnsoppdrag bare til å bli viktigere for det norske samfunnet.

Men den kommer også til å bli mer krevende. For når bransjen endres raskt, når forretningsmodeller endres, når arbeidsdelingen i bransjen endres, når ny teknologi muliggjør nye løsninger og nye roller, nye produkter, nye tjenester – kanskje levert av andre enn de du tradisjonelt tenker på som kraftbransjen – da skal man følge godt med for å være en god og effektiv regulator.

Så derfor – før jeg begynner å snakke om konkrete saker som vi jobber med nå – vil jeg snakke litt om det store bildet. Fordi, for å kunne gjøre gode vurderinger i enkeltsaker, og ta gode beslutninger i enkeltsaker, trenger man en analyse av hvordan vi tror verden vil utvikle seg.

For det første kommer vi trolig til å bruke mer elektrisitet i årene framover. I Norge og i verden. Denne grafen viser hva vi i NVE tror om bruken av elkraft i Norge de neste to tiårene.

Den er basert på en rapport vi la fram i april 2019. Våre anslag er at kraftforbruket i Norge komme til å øke til cirka 160 TWh i 2040.

Minst like viktig er det at også etterspørselen etter effekt kommer til å øke. Trolig sterkere enn kraftetterspørselen. Flere enn i dag kommer til å bruke mye strøm samtidig. Norge vil bli enda mer elektrifisert. Særlig på transportsiden vil vi merke endringer.

Alt dette betyr at vi som samfunn også vil bli mer avhengige av kraft. Da blir vi også mer sårbare dersom at systemet ikke fungerer og leverer.

For det andre går vi mot et kraftsystem i Europa som blir mer basert på fornybar, variabel kraft. Det er usikkerhet om tempoet i denne utviklingen, men vi kjenner oss nokså trygge på retningen. Denne sliden (over) viser våre anslag over endringene i den europeiske energimiksen de neste par tiårene. Denne grafen er fra NVEs lange analyse.

Så er det noen som sier at denne omleggingen utfordrer ikke det norske energisystemet fordi vi har regulerbare vannkraft. Det tror jeg er en altfor enkel analyse. Grunnen til det er fordi også vi vil få et større innslag av variabel kraftproduksjon framover, særlig fra vind. Økt variabel kraftproduksjon i Europa vil påvirke bruken av vår produksjonskapasitet og vår fleksibilitet.

Det tredje er digitalisering. Digitalisering endrer de fleste bransjer, også kraftsektoren. AMS og Elhub er nå er på plass. Det er ingen liten ting. Det er en stor ting. Nå kan vi få nøyaktig informasjon om faktisk strømforbruk, time for time. AMS og Elhub legger grunnlaget for et moderne og digitalt kraftsystem.

Det gir muligheter for et mer effektivt og sikkert system. Og det gir nye forretningsmuligheter for bransjen. Men digitalisering gjøre oss også mer sårbare. Derfor er det viktig med et godt regelverk, og at det føres tilsyn med regelverket. Og at dere har gode systemer og rutiner, og har riktig kompetanse.

Dette var den overordna fortellingen.

Grunnen til at jeg innledet med dette er altså vi kommer til å få et samfunn med større forbruk av elektrisitet enn i dag. Større effektetterspøresl enn i dag. Større avhengighet av elektrisitet enn i dag. Flere og bedre digitaliserte løsninger enn i dag, både på nett og produksjonssiden, og hos forbrukerne. Og ikke minst i grensesnittet mellom forbruker, kraftsektor og andre sektorer som elektrifiseres i økende grad.

Det er dette vi står overfor, i kombinasjon med mer variable kraftproduksjon. Og alt dette handler om dere. I dag er over 40 prosent av kraftproduksjonen i Norge knyttet til et lavere nettnivå enn transmisjonsnettet. Og vi vet at mye ny væravhengig kraftproduksjon vil bli knyttet til regional- og distribusjonsnettet. Det er dere som skal foreta investeringene. Det er dere som skal sikre kompetansen. Det er dere som i denne framtiden skal fortsette å skape verdier for eiere og lokalsamfunn. Og det er dere som skal sikre at vi har en sikker kraftforsyning, og et godt tilbud i hele landet vårt.

Det er ikke NVE som skal føre kraftsektoren inn i fremtiden, men dere. Vår – NVEs – oppgave er å lage regelverket, analysene, gi konsesjonene og føre tilsynet som gjør at dere leverer strøm, med tilfredsstillende kvalitet og til en pris som ikke er høyere enn nødvendig.

Så med dette som bakteppe skal snakke litt om de konkrete sakene vi jobber med.

Det første er inntektsregulering. En god inntektsregulering legger til rette for at nettselskapene selv finner den rette balansen mellom drift, investeringer og leveringskvalitet.

En god inntektsregulering stimulerer til at selskapene driver mest mulig kostnadseffektivt, slik at ikke folk og næringsliv må betale for mye nettleie.

Dere vet at Reiten utvalget foreslo å endre normandelen for inntektsrammene fra 60 til 70 prosent. Det er det veldig aktuelt for oss å foreslå. På kort sikt vil en slik endring føre til større spredning i avkastning. De mest effektive nettselskapene vil få høyere avkastning, mens de minst effektive nettselskapene vil få lavere avkastning. Men det vil også stimulere kostnadsbesparende tiltak i alle selskapene – og i så måte bidra til en mer effektiv bransje og lavere nettleie.

Dette kommer det en høring om, om ikke så altfor lenge. Her  kommer vi også til å foreslå noen tekniske justeringer i kalibreringen av kostnadsnormene. Det gjør vi nettopp for at valgene mellom drift og investering skal bli nøytrale.

 

Så jobber vi med forskrift om selskapsmessig og funksjonelt skille. Dette er også en sak dere kjenner godt, og som har en lang historie, i flere kapitler.

Ordlyden i Granavavollerklæringen er her klar. Det funksjonelle skillet skal gjelde for selskaper med flere enn 10 000 kunder.

Jeg vet at dette er en sak som engasjerer mange av dere. Jeg vil også minne om at et godt regelverk bør sørge for at det er et skikkelig skille mellom nettselskapene – som er monopolister i et geografisk område – og konkurranseutsatt virksomhet, som produksjon og omsetning av kraft, fiber etc.

Regelverket bør sikre at konkurransen skjer på like vilkår. Og regelverket bør sikre at det ikke skjer kryssubsidiering fra den ene delen av virksomheten til den andre. For skjer det, er ikke lenger konkurransen rettferdig. Da blir også fort nettleien høyere enn den burde være.

Jeg forstår at det kan være uenighet om hvor grensen for det funksjonelle skillet skal gå. Men jeg tror likevel at de fleste er enige i behovet for et skarpere regelverk er enn det vi har i dag.

Jeg vil i denne forbindelse – siden overskriften her er Nytt fra NVE – legge til at vi også jobber med et forslag til nye regler for separat merkevare mellom nettselskap og konkurranseutsatt virksomhet. Også dette forslaget har vært kjent for bransjen en god stund. Et eksempel her er Røros e-verk, som har bestemt seg for å skifte navn til Ren Røros på alle sine selskaper, unntatt nettselskapet.

 

En annet punkt fra Granavollerklæringen er likere nettleie

Vi har fått i oppdrag fra Olje- og Energidepartementet (OED) å vurdere ulike virkemidler og tiltak som kan utjevne nettleien for alle forbrukere i distribusjonsnettet, gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Vi skal levere vår anbefaling til OED i høst, 1. oktober.

Jeg vet at DistriktsEnergi har utarbeidet et innspill om en mulig modell for utjevning. Vi tar forslaget med i arbeidet med dette oppdraget.

Jeg regner med at de fleste her er godt kjent med at vi i NVE har jobbet med å endre tariffstrukturen i retning av å prise effekt. Vi hadde en høring i 2017, og vi har tidligere varslet at vi kommer til å sende ut et høringsforslag i løpet av første kvartal 2019.

Dette er nå utsatt til høsten. Ikke fordi dette ikke er viktig.  Snarere tvert imot. Fordi det er viktig. Men så er jeg innforstått med at her er det mange og sterke syn. Og nettopp derfor ønsker jeg å bruke litt tid på saken. Jeg har et åpent sinn til argumenter, og ikke en fastlåst holdning til den endelige utformingen.

Det er grunnleggende at regelverket bør prise effekt. Å gi insentiver til en effektiv nettutnyttelse må være tydelig og ligge fast. Her er Agder Energi og Eidsiva eksempler på selskaper som allerede har reduserte energileddet i tariffen.

Jeg ser gjerne at flere nettselskaper går den sammen veien. På den måten kommer omleggingen gradvis, istedenfor at hele omleggingen skyves til nye regler trer i kraft, og alt må tas i ett stort jafs.

Et annet viktig virkemiddel for å unngå overinvesteringer i nett er anleggsbidragsreglene.

Fra første januar i år endret vi anleggsbidragsreglene. Formålet er at disse skal bidra til å unngå for dyre og unødvendige nettinvesteringer.

Når en selv må være med å betale for nettet, har en et motiv for å lokalisere aktiviteter på steder som ikke krever store investeringer i nettet. Eller til å velge et forbruks- eller produksjonsmønster som reduserer effektbehovet. Igjen, regulering med formål om å utnytte nettkapasiteten effektivt.

Et konkret eksempel på gevinsten av en effektiv utnyttelse av nettet er lading av elbiler. Alle elbiler lages i dag med løsninger for smart lading. I prinsippet betyr det at du selv kan styre når på døgnet du vil lade.

Men hvis alle velger å lade elbilen sin samtidig med annet strømforbruk – typisk på ettermiddagen når de fleste kommer hjem fra jobb og skal lage middag og vaske klær – kreves det mye kapasitet i strømnettet.

Hvis ladingen derimot blir flyttet til andre tidspunkter, når strømforbruket generelt er lavt – typisk om natten – har strømnettet ledig kapasitet til å håndtere ladingen.

 I dag lanserer vi en rapport, utarbeidet av DNVGL og PoyrY,  som anslår at vi som samfunn kan spare 11 mrd. kroner på å lade personbilen smart – altså på et tidspunkt hvor det er ledig nettkapasitet.

De har gjort beregninger for hele det norske distribusjonsnettet, og tatt utgangspunkt i nettområder som representerer både distriktsområder med bl.a. jordbruk og hytter, forstadsstrøk og de større byene.

Deres analyse viser at strømnettet kan ha kapasitet til å håndtere en fullstendig elektrifisert personbilpark, uten behov for å investere i ekstra kapasitet – forutsatt at ladingen skjer smart.

Til sammenligning kan vi forvente oss et investeringsbehov på om lag 11 mrd. dersom vi lader bilene på et tidspunkt med allerede høyt strømforbruk.

Dette gir et bilde på de verdiene vi snakker om i sparte samfunnsressurser, dersom vi bruker kapasiteten vår effektivt.

Dette tallet på 11 mrd. kroner gjelder kun privatbiler. Vi vet at det også er store ambisjoner om å elektrifisere andre deler av transportsektoren, byggeplasser og oppdrettsanlegg. Anleggsbidrag og nettariffer som motiverer til å begrense behovet for nettinvesteringer er således svært viktig.

(Les nyhetsmeldingen om rapporten her)

 

Et annet – eller tredje – aktuelt tema er å avklare, bedre enn i dag, grensesnittet mellom Statnett og nettselskapene. Muligens bør det også justeres. Det er fordi elektrifiseringen og ny uregulerbar produksjon i stor grad kommer til å bli knyttet til  regional- og distribusjonsnettet.

Da må arbeidsfordelingen og grensesnittet mellom Statnett og nettselskapene være avklart og fungere sømløst. Statnett har satt i gang flere pilotprosjekter for å teste ut dette.

Vi – NVE – fikk nylig et oppdrag av vårt moderdepartement om å levere en anbefaling til organisering og arbeidsfordeling mellom systemansvarlig (Statnett) og nettoperatørene. Anbefalingen skal bidra til redusere kostnadene for forbrukerne.

Dette arbeidet har vi satt i gang og skal etter planen være ferdig våren 2020.

 

En ytterligere sak jeg vil nevne, som er relatert til vår tilpassing til endringene rundt oss, er å gi større rom for pilotprosjekter.

Med så raske endringer som vi nå opplever, både i teknologi og politikk, har ingen helt oversikt over hva de beste løsningene for morgendagen er. Ingen vet med sikkerhet hva de største utfordringen vil være. Og enda mindre hva de beste svarene er.

En metode når en lever i tider med raske og sterke endringer, er å tillate piloter, gi rom for å teste ut nye løsninger, og gi rom for å prøve og feile.

Pilotprosjekter er en mulighet for dere til å teste ut gode ideer og nye løsninger i praksis.

Så – for å motivere til innovasjon og piloter kommer vi om kort tid til lansere «rammeverk for pilotprojekter». Her har vi strømlinjeformet prosessene for midlertidig dispensasjon for å prøve ut nye løsninger i kontrollerte miljøer.

 

Så noen ord om kompetanse. Fordi en ting som er helt sikkert er at for å drive, styre og videreutvikle kraftsystemet vårt i framtiden vil vi trenge mer kompetanse. Ulike typer kompetanse. Digital kompetanse, for å kunne utnytte mulighetene og for å kunne beherske sårbarheter. Systemkompentanse, for å drifte nettet effektivt og sikkert under mer krevende forhold.

Vi vet at kompetanse handler om mer enn flinke enkeltpersoners erfaringer og læring. Kompetanse handler også om hele fagmiljøer. Komme over en kritisk masse, så kompetansen i organisasjonen blir varetatt uavhengig av enkeltpersoner.

Vi vet også at litt større fagmiljøer lettere tiltrekker seg enda flere flinke folk. Flinke folk vil gjerne vil jobbe med andre flinke folk. Jeg ønsker ikke med dette å starte en konsolideringsdebatt. Men vi kan trolig oppnå store gevinster gjennom samarbeid, slik som for eksempel Nettalliansen.

Uansett hvordan dere velger å organisere dere, bør alle kjenne på et ansvar for at en skal drive godt og sikkert framover, og evne å tiltrekke seg kompetanse.

 

Så vil jeg avslutte med å si. Jeg er nokså fersk i denne rollen, og det er helt sikkert mange ting jeg ennå ikke har full oversikt over. Og det er ikke sikker at jeg kommer til å få det heller. Men jeg tror heller ikke at noen andre har det.

Det jeg kan slå fast allerede nå, er at jeg ønsker en god dialog med dere – bransjen og interessenter. Det er en tilnærmingen i beste norske styringstradisjon – dialog, tillitt og å ha en praktisk tilnærming til sakene. Har vi det, er jeg sikker vi skal klare å håndtere endringene som ligger foran oss på en god måte. Og også i framtiden ha et effektivt, forsyningssikkert og bærekraftig kraftsystem i hele Norge.

Tusen takk for meg.