Vassdrags og energidirektør Kjetil Lunds innlegg under Energirike i Haugesund  6. august 2019.

Ordfører, kjære alle sammen

 

Takk for invitasjonen til Energirike.

Takk for høvet til å dele med dere noen betraktninger om utviklingen i det europeiske og det norske energimarkedet

Konferansen EnergiRike her i Haugesund har virkelig etablert seg som en av de viktige energikonferanse i Norge.

Så det er stor stas å få lov til å si noen ord her og åpne dette segmentet om Norges kraftsamarbeid med Europa.

 

--

Først noen ord om det som skjer i resten av Europa.

Så noen ord om Norge.

---

Selve nøkkelordet for å beskrive utviklingen i den europeiske energisektoren er endringer.

Raske endringer, sterke endringer

Europa går mot en kraftmix som er mer fornybar. Fra noen få prosent for noen få år siden, til nesten 40  prosent i dag, til mellom 60 og 70 prosent prosent i 2040 – ifølge våre modelleringer. [1]

Siden mye av den nye kraften er variabel, vil det i sin tur trigge en rekke andre endringer i hvordan kraftmarkedet fungerer.

 

Mye av utviklingen er drevet av ny teknologi.

Lenge var dette også drevet av støtteregimer for fornybar.

Nå drives utviklingen i tillegg av en karbonpris som begynner å bite.

For to år siden var ETS prisen 4 euro per tonn, nå ligger den mellom 25- og 30  euro.

Hvis en høy karbonpris vedvarer, vil den over tid ha massiv innvirkning på den relative lønnsomheten mellom teknologier

– i favør fornybar og i disfavør særlig kull

 

De fleste kullkraftverk i Europa har ikke klart å dekke inn kostnader ved drift i sommer. 

Dette kan gå en tid.

Men det kan ikke gå i lang tid

 

Kullkraftproduksjonen i Europa har blitt redusert med nesten 20 prosent bare første halvår i år.

Det er en massiv endring

 

For bare får dager siden kunngjorde tyske RWE at de vil stenge vil stenge et kullkraftverket Wales neste år.

Lenge før tiden.

 

Siste halvdel av mai var Storbritannia helt kullfritt Det er den lengste perioden siden 1880-tallet.

I juli stod kull for 0,1 prosent av kraftproduksjonen.

Det blir trolig den nye normalen.

---

En annen stor endring som har prega og vil prege utviklingen framover, er utfasing av kjernekraft i Tyskland.

Fra beslutningen om utfasing ble tatt, er om lag 80 TWh faset ut.

Fram til 2022 skal de resterende 60 TWh fases ut.

Totalt tilsvarer dette en utfasing av hele den norske kraftproduksjonen.

 

Fra et rent klimaperspektiv kan dette knapt kalles en god beslutning.

Kjernekraft er utslippsfri og stabil kraft.

Det ville gitt mer mening å starte med å fase ut kullkraften.

 

Men akkurat denne beslutningen fører oss til et annet nøkkelord for å beskrive utviklingen i den europeiske energisektoren. Nemlig politiske beslutninger, politisk styring.

---

Jeg tror at mange, når de skal analysere utvikling i kraftbransjen både her i landet og internasjonalt, undervurderer hvor nært utviklingen er knyttet til politikk.

På godt og på vondt er mange av endringene i den europeiske kraftsektoren direkte eller indirekte en følge av politiske beslutninger.

Både når de er forstandige og når de er mindre forstandige.

 

I alle land handler energi om langt mer enn bare marked og verdiskaping

Det handler om nasjonal sikkerhet, det handler om arbeidsplasser, om industripolitikk. Og ikke minst om klima.

 

Energi- og klimapolitikken er muligens det området der EU prosjektet har vært mest ambisiøst, og kanskje også mest vellykka – i betydningen at man har lykkes med å etablere og implementere felles politikk innen alt fra internasjonale klimaforhandlinger til det interne kraftmarkedet

Kandidat-talen til den nye presidenten for EU- kommisjonen nå i juli, Ursula von der Leyen peker mot at den  europeiske energi- og klimapolitikken bare vil bli mer sammenvevd og forsterket framover.

 

---

Alt dette påvirker oss i Norge.

Direkte og indirekte.

Vi er koblet til Europa i politisk forstand gjennom felles regelverk, og i fysisk forstand gjennom kabler.

Vår situasjon vis a vis EU kan beskrives som «same, same , but different».   

«Same same», fordi de fleste av EUs  energi- og klimadirektiver gjelder også for Norge.

«Same same», fordi vi er en del av et stadig mer integrert europeisk kraftmarked.

 

 

Når ETS prisen øker, øker kraftprisen også i Norge.

Når det produseres mye vindkraft i Europa slik at prisen på kraft faller, faller kraftprisen også i Norge

Same same fordi også i Norge betyr politiske beslutninger svært mye for utviklingen i energisektoren.

---

Det beste og mest aktuelle eksempelet er kanskje vindkraft:

Det siste tiåret har vi i Norge hatt langt mer utbygging av vindkraft enn vi hadde hatt dersom utbyggingene skulle være rent markedsbasert.

Utbyggingen har vært drevet av politiske beslutninger. Enovastøtte. Elsertifikater

Nå er vindkraft lønnsomt uten støtte.

 

Vi har svært gode forutsetninger for å produsere mye og billig vindkraft her i landet.

Det neste tiåret kan det likevel bli motsatt.

Ingen må bli overraska om vi får langt mindre utbygging av vindkraft framover enn vi ville fått om utbyggingene var markedsbasert.

 

--

Vi er også i en veldig forskjellig situasjon fra resten av Europa.

For det første har vi, som det eneste europeiske landet utenom Island, en helt utslippsfri kraftsektor.

Vi har dermed ikke i den samme grad en klimafortellingen rundt vår energipolitikk som mange andre europeiske land.

 

Ja, vi tar de fleste energi- og klimapolitiske direktivene og forordningene fra EU.

Men diskusjonene rundt dem, er ofte annerledes her enn i en del andre europeiske land.

Acer-debatten for eksempel.

 

En annen viktig forskjell er at oppfatningen om at strøm er billig, at vi har rikelig av den, at den bør komme husholdningene og industrien til gode, nok står sterkere her enn i flere andre land.

Denne oppfatningen påvirker også diskusjonen om energi her i landet og om vårt forhold til Europa.

Enten det gjelder det gjelder politisk tilknytning gjennom direktiver, eller fysisk tilknytning gjennom kabler.

 

--

Én slik tilknytning jeg vet at mange av dere er opptatt av, er North Connect.

Den foreslåtte kabelen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland.

Dette er en sak der vi i NVE ikke konsesjonsmyndighet, men departementet har bedt om våre vurderinger.

Jeg verken kan eller vil kommentere en konkret sak vi har til vurdering, men jeg vil si noe mer generelt om utenlandskabler. 

 

Vi har hatt utenlandsforbindelser for kraft med Europa siden 1960, da vi fikk den første kabelen til Sverige.

Dette har gradvis økt, og i dag har vi 16 forbindelsene til Europa, inkludert en til Russland og en til Nederland

Dessuten er to nye utenlandsforbindelser under bygging, som dere vet. En til Storbritannia og en til Tyskland

 

Jeg mener at det er dekning for å si at for Norge,  med relativt stort kraftforbruk og en stor varierende kraftproduksjon, har det tjent oss vel å ha gode kraftforbindelser med utlandet.

Det er bra for vår forsyningssikkerhet.

For det betyr at har kunnet importere kraft i perioder med liten produksjon her i landet, eller når prisene i andre europeiske land er lavere enn hos oss.

Det går et knapt et år hvor vi ikke nyttiggjør oss denne muligheten. 

Det sparer vi som samfunn mye penger på.

 

Alternativet til å kunne importere kraft i slike situasjoner, hadde vært at vi i Norge bygget ut så mye egen kapasitet i Norge at vi selv kunne håndtert enhver tenkelig situasjon.

Det hadde tvunget oss til mange dyre, unødvendige og samfunnsmessige dårlige investeringer i landet vårt.

Som også hadde gitt naturinngrep

 

Utenlandskabler betyr også at vi kan selge kraft til utlandet i perioder der vi selv produserer mer enn vi bruker - og kan skape verdier til Norge på salg av CO2-fri kraft.

Det er en fin måte å tjene penger på.

 

Det er ikke slik at utenlandskabler entydig og alltid gir høyere kraftpriser i Norge.

NVEs analyser tyder tvert imot på at kraftprisene ofte hadde vært høyere dersom vi ikke hadde hatt utenlandsforbindelser.

 

For eksempel er en viktig grunn til at vi hadde lavere kraftpriser utover våren enn i vinter, at vi importerte billig vindkraftkraft fra Europa gjennom utenlandskablene.

 

La meg likevel være tydelig:

Disse resonnementene er generelle.

De er ikke nødvendigvis gode argumenter for North Connect.

Hva som blir NVEs vurdering av North Connect, vil vi komme tilbake til når vi legger fram vår analyse.

---

Så til slutt noen ord om vindkraft, som jo er et aktuelt tema.

NVE la fram vårt forslag til nasjonal ramme den 1 april, og denne er nå på høring.

Vindkraft diskuteres nå livlig over hele landet.

Både i aviser og i sosiale medier.

Det er i og for seg bra. Det er bra at folk er engasjerte.

 

Det er likevel mange misforståelser der ute om hva nasjonal ramme er og ikke er.

NVEs forslag til nasjonal ramme er en vurdering av hvilke områder i landet vårt som er mest egnet for vindkraft, når ulike samfunns- og miljøhensyn er avstemt.

Det er ikke en utbyggingsplan for vindkraft i Norge.

Det er ikke en tempoplan.

 

Det kan tvert imot være gode grunner for at utbyggingen av vindkraft det neste tiåret bør bli mer moderat enn tilfellet har vært det siste tiåret.

NVE har innstilt all behandling av nye konsesjoner for vindkart inntil våre politiske myndigheter har fastsatt rammene for vindkraft på land i Norge for årene framover

Det har ingen hast å gjenoppta arbeidet med nye konsesjoner.

 

Vi er nå inne i den sterkeste utbyggingen av ny kraft i landet vårt siden 70-tallet.

Det er gitt konsesjoner for rundt 22 TWH.

5-6TWh av dette er utbygd.

7-8 TWh er nå under bygging.

Resten er gitte konsesjoner som fremdeles er ubrukte, nesten 40 i tallet.

 

---

Det er viktig å skille mellom nasjonal ramme, som peker framover, og allerede gitte konsesjoner.

Vi ser vet at det er mye engasjement rundt konsesjoner som er gitt og der utbygging foregår nå.

Rett før sommeren varslet derfor NVE at vi vil skjerpe kravene til utbyggere om prosess og involvering av lokale interessenter ved utbygging.

 

Mitt inntrykk er at dette har blitt godt mottatt.

 

---

Så til slutt noen ord om energidebatten mer generelt

Energipolitikk diskuterer ofte med engasjement i Norge,

Kabler, vindkraft, strømpriser, elektrifisering,  klima vs naturvern

 

Det er bra. Det vitner om et sterkt engasjement om viktige spørsmål og veivalg for landet vårt.

Det er likevel viktig å huske at vi er tross alt er veldig heldig stilt i Norge.

 

Vi har rikelig tilgang på fornybar og rimelig kraft.

Vi har en kraftsektor som er utslippsfri.

Vi har de beste forutsetninger for å elektrifisere samfunnet og kutte utslipp.

Og for å levere rimelig, utslippsfri kraft til industrien vår.

 

Så har også vi en del vanskelige avveiinger foran oss.

Enten det handler om kabler eller vindkraft eller andre saker.

Disse skal og bør folk og politikere diskutere.

Men la oss gjøre det på en måte som får fram at dette er sammensatt og komplekst.

 

Husk at ingen av disse sakene er helt svart-hvitt.

De som mener noe annet enn deg, tar ikke plent helt feil.

At noen er uenig med deg betyr ikke at de ikke er opptatt av klima.

Eller at de ikke er opptatt av naturen i Norge.

 

Så la oss diskutere vindkraft og andre spørsmål.

Men la oss gjøre det på en respektfull måte.

Og oppføre oss som folk mot hverandre.

Det er det aller viktigste vi kan ta vare på.

 

[1] Vi modellerer store deler av Europa i våre kraftmarkedsanalyser (19 land i Nord- og Vest-Europa som tilsvarer rundt 2/3 av den europeiske kraftforsyningen - landene fra og med Finland, Baltikum, Polen, Tsjekkia, Østerrike, Italia og vestover