Statsråd, departementsledelse, kolleger i NVE og øvrige gjester.
Kjære alle sammen, velkommen til Energidagene 2019.

Det er den 17. gangen vi arrangerer denne konferansen. Energidagene er NVE sitt flaggskip-arrangement. Dette er en konferanse vi har jobbet mye med å forberede. Og som vi har gledet oss til.

Temaet for årets konferanse er brytningstid og veivalg. Dette blir to dager med analyser, presentasjoner og samtaler om energi og energipolitikk – og om veivalg. Vi håper at disse dagene vil gi læring og nye innsikter til alle dere som deltar.

 

Kullkraft fases ut, sterk økning i sol og vind

For noen få dager siden la NVE fram sin rapport, langsiktig kraftmarkedsanalyse 2019– 040. Langsiktig kraftmarkedsanalyse er NVEs beste faglige vurdering av utviklingen i kraftmarkedene i Norden og Europa fram mot 2040.

Analyser med så lang horisont er krevende å lage, og de er usikre. Særlig usikre er de fordi energisystemet i Europa nå er i sterk og rask endring. Endringer som er drevet at teknologi, av marked og av politikk.

Et aktuelt eksempel er den nye EU-kommisjonenes planer om en europeisk Green Deal. Dersom den blir noe av, vil den trolig få vesentlig betydning for utviklingen og verdiskapingen i kraftmarkedene de neste tiårene. 

En annen stor politisk beslutning, som har preget og vil prege utviklingen, er utfasingen av kjernekraft i flere europeiske land. Fram til 2022 skal mer enn 140 TWh kjernekraft fases ut bare i Tyskland.

Det tilsvarer omtrent hele den norsk kraftproduksjon. Fra et rent klimaperspektiv kan dette knapt kalles en god beslutning, for kjernekraft gir utslippsfri og stabil elektrisitet.

En annen sterk endring – som også er bedre for klima – er at kraftproduksjonen fra kull i Europa nå faller kraftig. Drevet av en kvotepris som endelig begynner å bite, har kraftproduksjonen fra kull falt med nesten 20 prosent bare første halvår i år.

Det er en massiv endring på kort tid, og den understreker den voldsomme kraften markedet har til å drive frem grønn omstilling og utslippskutt når man bare får etablert riktige prissignaler.

Andre kvartal i år stod kull for 0,6 prosent av kraftproduksjonen i Storbritannia. Dette blir nok den nye normalen i stadig flere land. I vår langsiktige analyse fases kull helt ut av kraftproduksjonen i de fleste europeiske land i løpet av noen år.

 

Høyere kvotepriser bidrar til høyere strømpriser

Norge har gjennom alle år – og skiftende regjeringer – arbeidet for et velfungerende europeisk kvotemarked. Riktige prissignaler er den mest effektive måten for samfunnet å kutte utslipp av klimagasser på.

En høy kvotepris øker verdien på norsk fornybar kraftproduksjon. Det reflekterer at i en omstillingsfase er grønn, utslippsfri kraft en verdifull vare.

Men en høy kvotepris bidrar også til å drive opp kraftprisene i Norge. Så også i Norge vil det være tapere og vinnere av en høg kvotepris.

En tredje sterk endring, som vi tror vil holde fram, er kostnadsfallet i fornybar kraft, særlig vind og sol. I vår langsiktige analyse legger vi til grunn en sterk økning av investeringene i fornybar kraft i Norden de neste par tiårene.

Vannkraften vil fremdeles være ryggsøylen i de nordiske kraftsystemet. Vi forventer noe mer vannkraft og en del  mer solkraft i de nordiske landene. I Danmark, og særlig i Sverige venter vi dessuten en sterk utbygging i vindkraft framover.  

 

Tre scenarier for vindkraftutbygging i Norge

Også i Norge har vi de siste årene fått inn mye vindkraft. Vi opplever nå den sterkeste utbyggingen av ny kraft i landet vårt siden slutten av 70 tallet.

Den sterke utbyggingen av vindkraft i Norge har vært ønsket og støttet av et samlet Storting. De siste 10 årene har politikk og økonomiske støtteordninger gitt oss mer vindkraft enn markedet alene ville ha gitt. De neste ti årene blir det trolig motsatt.

Nå er vindkart i Norge lønnsomt selv uten støtte. Norge har vindressurser av internasjonal toppklasse.

Så markedspotensialet er stort. Samtidig vet vi – og de siste månedene har vi fått tydelig erfart – at vindkraft i Norge er kontroversielt.  

I vår langsiktige analyse har vi håndtert dette ved å utarbeide tre scenarier for vindkraft. Det ene er et scenario der det ikke blir gitt flere konsesjoner til vindkraft på land. Heller ikke alle konsesjoner som er gitt, blir bygd ut.

I den andre enden har vi et scenario med utbygging i tråd med det vi tror det er marked for. I dette scenarioet bygges det ut nesten dobbelt så mye vindkraft mot 2040 som i det første scenarioet. Det tredje scenarioet ligger et sted i mellom.

Et tydelig resultat fra analysen er at sterkere utbygging av vindkraft gir lavere kraftpris i Norge.

Den 1. april la NVE fram forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land. Forslaget ble straks sent på høring av departementet.  NVE innstilte deretter behandlinga av nye konsesjoner for vindkraft inntil videre. Samtidig har vi trappet opp tilsynsvirksomheten for anlegg under bygging og i drift.

For et par uker siden gikk høringsfristen ut. Det kom inn over 5 000 høringssvar til departementet. Veien videre må nå stakes ut av våre politiske myndigheter. Vi gleder oss til å høre statsråden nå etterpå.

For det fins tunge argumenter for en aktiv politisk styring av utbygging av vindkraft. Det sterke folkelige engasjementet er i seg selv et sterkt argument for overordna styring av omfang og tempo.

Et annet argument er at kraftbransjen ikke lett rebalanserer seg selv. Investeringer som først er gjort, er bokstavelig talt støpt fast, og lar seg ikke lett reversere

Gitt at det er et markedspotensial for mer utbygging av vindkraft enn det er politisk og folkelig aksept for, trenger man en mekanisme for å styre omfang og tempo.

Én mulig måte å sikre slik styring på, er å innføre konsesjonsrunder etter modell fra petroleumssektoren. Da vil man lettere kunne prioritere mellom prosjekter, og sikre at det er de samfunnsøkonomiske og miljømessig beste prosjektene som får konsesjon.

Innføring av naturavgift i tråd med grønn skattekommisjon er et annet mulig tiltak som vil bidra til å skalle av dårlige prosjekter med store naturinngrep, og samtidig sikre høyere inntekter til fellesskapet fra norsk vindkraft.

 

Effektiv drift og kompetanseutvikling

Vi går mot et samfunn som produserer og bruker mer elektrisitet. Denne utviklinga gjør oss også mer avhengige av kraftnettet vårt. Og mer sårbare dersom det ikke fungerer.

Kraftnettet er en del av vår felles, kritiske samfunnsinfrastruktur. Men i motsetning til resten av vår felles infrastruktur er kraftnettet hundre prosent brukerfinansiert.

Hver eneste ineffektivitet i drift og unødige investeringer må betales krone for krone av husholdninger og næringsliv i Norge. NVE er gitt i oppgave å sikre forsyningssikkerheten og at kraftnettet vårt bygges og driftes effektivt.

Dette er bakgrunnen for forslaget NVE har hatt på høring i høst, om å endre inntektsrammene for nettselskapene slik at den sterkere belønner effektivitet.

Økt effektivitet kan skje ved bedre drift av det enkelte selskap, og ved konsolidering av flere selskaper. Beslutninger om konsolidering tillegger det imidlertid ikke NVE å ta. Vi skal ha respekt for at slike prosesser er krevende, fordi de ofte handler om mer enn kroner og øre. De handler om lokal identitet, historie, arbeidsplasser og om styring. Derfor må slike beslutninger også eies lokalt.

Eiere av mindre kraft- og nettselskaper bør likevel ta inn over seg de store omstillingene som ligger foran oss i samfunnet, og det ansvaret de har. For vi kan få en todelt utvikling der vi i befolkningsrike deler av landet får få, men store selskaper.

Store selskaper som har kompetansemiljøene og investeringskraften til raskt å bygge ut ny infrastruktur og raskt utvikle nye tjenester til folk og næringsliv i sine områder. Og som også driver effektivt og skaper verdier for eierne.

Mens i andre deler av landet, med mange små selskaper som hver for seg mangler denne kraften, vil den utviklingen kunne gå saktere. En slik todelt utvikling vil være uheldig.

 

Hvem skal betale for kraftnettet?

NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse peker mot at kraftforbruket i Norge kommer til å øke i årene framover.

Like viktig er det at effektforbruket i Norge øker. Stadig flere vil bruke mye strøm samtidig, for eksempel til hurtiglading av elbiler, elbusser og elferger.

Deler av dette må løses ved å bygge ut mer nett, både sentralt og lokalt. De siste ti årene har det blir investert for 100 milliarder kroner i nett i Norge, og det foreligger planer om å investere 135 milliarder kroner de neste ti årene. 

Men vi bør unngå mer nettutbygging enn nødvendig. Unødvendige nettinvesteringer betyr unødvendige ekstraregninger til husholdninger og næringsliv.

Dessuten medfører nettutbygging ofte naturinngrep. Effekttariffer handler om å gi prissignaler for å utnytte nettet vi har så effektivt som mulig. Blant annet ved å investere i teknologi som fordeler kraftforbruket til perioder på døgnet med mindre belastning i nettet.

Men effekttariffer handler ikke bare om effektivitet. Det handler også om rimelighet.

I dag kan husholdninger redusere nettleien betydelig ved å investere i egen lokal kraftproduksjon eller energieffektivisering. Markedsmessig sunne investeringer i lokal produksjon og energieffektivisering bør vi ønske velkommen.

Derfor jobber NVE med et forslag om vil gjøre det enda enklere å installere lokal solkraft i boligen din, enten det er en enebolig eller en blokk med mange boenheter.

Men – og det er et viktig men – det er ikke rimelig at man dermed skal kunne overlate regningen for kraftnettet til alle andre. Den samlede, årlige regningen for kraftnettet forblir nemlig den samme, men må da bæres av stadig færre. De samlede nettkostnaden i Norge ligger på rundt 25 milliarder kroner i året, og vil trolig øke.

Bare distribusjonsnettet koster oss rundt 14 milliarder kroner i året. Dersom vi opprettholder en struktur i nettleien som gjør at de som har best forutsetninger for å investere samtidig slipper unna fellesregningen, vil en stadig økende del av samlet nettleie betales av de stadig færre som står igjen. Urimeligheten i dette vil etter hvert oppdages – og er neppe bærekraftig på lang sikt. Denne urimeligheten vil effekttariffer rette opp.

Så skal vi i NVE være åpne for at det kan finnes flere modeller for effekttariffer som kan fungere godt.

Det er ikke sikkert at vi har alle svarene. Vi vet også at sterke endringer i tariffer på kort tid, ofte genererer sterk motstand. Derfor kommer vi til å åpne opp for flere modeller av effekttariffer i det vi sender på høring senere i høst. Og vi kommer til å foreslå at omleggingen kan fases inn gradvis over flere år.

 

Flytter forskriftshjemmelen tilbake til OED

De forskriftsendringene jeg nå har omtalt, blir snart sendt ut på høring av NVE. Tradisjonelt har de også blitt fastsatt av NVE. Framover vil det ikke lenger være tilfelle.

I september bestemte Alltinget at Island – som det siste av EFTA landene - skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. Fra 1 november vil denne gjelde også her i Norge. 

En del av Stortingets behandling av den tredje energimarkedspakken er å flytte forskriftshjemmelen ut av NVE og tilbake til Olje- og energidepartementet. Så i motsetning til det en kunne få inntrykk av i den engasjerte debatten som var, vil den tredje energimarkedspakken også ha elementer som styrker den politiske styringen av energipolitikken i Norge.

Når den tredje energimarkedspakken trer i kraft den 1. november, vil NVE legge fram rutiner for hvordan vi skal håndtere kravene til uavhengighet for regulator i enkeltsaker, og samtidig sikre at regulatoren er en del av NVE i tråd med Stortingets vedtak

 

Stolt av å jobbe i NVE

NVE har et bredt samfunnsoppdrag, som omfatter mer enn energi. Alle de områdene vi har ansvaret for er i sterk endring, og blir bare viktigere for det norske samfunnet. 

NVE er en fin organisasjon, med en rekke dyktige folk over hele landet som er stolte av arbeidet sitt og det viktige samfunnsoppdraget de er en del av.

Vi utøver vår virksomhet innenfor rammer og føringer gitt av våre politiske myndigheter.

Noen ganger kan det likevel blåse hardt også på oss, fordi vi forvalter myndighet på områder der det er stekt engasjement, og noen ganger også sterk uenighet.

Det kan være tøft, men det er samtidig uttrykk for at vi har privilegiet å få jobbe med saker og temaer som har stor interesse fra samfunnet. Vi skal alltid søke å gjøre oppgavene våre enda bedre, enda grundigere, og ha enda mer transparens om våre vurderinger.

Da er det viktig at vi også lytter til andres vurderinger, andres analyser, og erfaringer. Vi håper at disse to enerigidagene kan gi mye læring og nye innsikter til alle som er her. Ikke minst til oss i NVE.