Begrunnelse

Mosvatnet var den første transformatorstasjonen i Stavanger, og representerer en tidlig fase av kommunal elektrisitetsforsyning. De eldste fjernledningene fra Oltedal til Stavanger er lagt om eller bygget om, og stasjonen er derfor det som er igjen av det første overføringsanlegget til byen. Elektrisiteten var viktig for byutviklingen og hermetikkindustrien tidlig på 1900-tallet, og transformatorstasjonen ved Mosvatnet var i nesten femti år den eneste for forsyning av strøm til Stavanger by.

Stasjonen har i løpet av de vel hundre årene den har vært i drift, blitt utvidet og bygget om en rekke ganger – i takt med økt kraftforbruk. Dette gjenspeiles også i arkitekturen. Den monumentale hovedbygningen fra 1909 med forlengelsene mot vest fra slutten av 1940-tallet har i stor grad bevart opprinnelig form og fasadedetaljer. Det er denne delen av anlegget som er vurdert som verneverdig i kulturminneplanen for Stavanger. Verdt å nevne her er kontrollrommet, som ikke lenger er i bruk, men der det er bevart gamle tavler og måleinstrumenter. Det store tilbygget mot nord fra 1953 er et tidstypisk eksempel på etterkrigstidens nøkterne, men gjennomførte industriarkitektur. Boligen for vaktmann er også interessant, da den sier noe om at det var viktig med vakt på stasjonen. Boligen er i dag et hyggelig møtested for pensjonister i Lysekonsernet.

Mosvatnet transformatorstasjon ble bygget for å ta imot kraft fra Oltedal kraftstasjon fra samme tid. Kraftstasjonen er et av de 27 anleggene av nasjonal kulturhistorisk verdi som er presentert i prosjektet ”Kulturminner i norsk kraftproduksjon” fra 2006.

Transformatorstasjonen ligger i friluftsområdet Mosvatnet–Vålandsskogen, som er et yndet turområde med sti rundt Mosvatnet. Like inntil stasjonen ligger dessuten Gamlingen svømmestadion med utendørs, helårsåpent svømmebasseng. Transformatorstasjonens beliggenhet sentralt i byen gjør at den kan oppleves av mange.