Orkdal – Snillfjord

66 kV-ledningen fra Evjen til Snill-fjord ble satt i drift i 1952, og var i en tidligere periode lenge den eneste forsyningslinjen til store deler av Fosenhalvøya og øysamfunnene Hitra og Frøya. Mot slutten av 1970-årene ble det imidlertid bestemt at det som den gang het Sør-Trøndelag Kraftselskap (i dag TrønderEnergi), skulle bygge en ny 132 kV-ledning fra Orkdal til Snillfjord. Den nye ledningen skulle bli 30 km lang, og de siste 24 kilometerne inn mot Snillfjord ville følge samme trasé som den gamle ledningen. Man valgte derfor å ikke bygge en helt ny ledning, men i stedet benytte de gamle stolpene på Evjen–Snillfjord-ledningen, samt å bygge en seks kilometer forlengelse av ledningen ned til Orkdal transformatorstasjon.

På størstedelen av ledningen Orkdal– Snillfjord valgte man altså å benytte seg av eksisterende stolper, hovedsakelig på grunn av de økonomiske fordelene dette ga. For å gjennomføre prosjektet ble man nødt til å forlenge en del stolper, slik at man fikk den nødvendige høyden for en slik spenningsoppgradering. For å oppnå den nødvendige isolasjonen valgte man å benytte seg av glassfibertraverser med 28 skjermer, som både var bærende og isolerende. En del av bæremastene ble, som de første i Norge, utstyrt med kryssavstivning. Ledningen ble deretter oppgradert med en dobling av både linetverrsnitt og spenningsnivå.

Det var en del forarbeid i forbindelse med planlegging og bygging av vogger til de nye traversene. Uttransport og montering av selve traversene ble imidlertid utført i løpet av bare noen få dager. Seks-åtte personer fra Sør-Trøndelag Kraftselskap ble satt inn for å utføre arbeidet, fordelt på to lag og med assistanse av helikopter. Planleggingen og byggingen/ombyggingen skjedde for det meste i løpet av 1979, og den nye ledningen ble spenningssatt i 1980.

Det var på forhånd knyttet en del skepsis til hvorvidt løsningen med glassfibertraverser ville være solid og driftssikker nok. Ledningen har imidlertid nå vært i full drift i 30 år og vist seg som meget driftsikker. TrønderEnergi vurderer nå derfor mulighetene for ytterligere å øke belastningen på overføringen.

Ledningen Orkdal–Snillfjord ble bygget med 132 kV spenning, men var en delvis ombygging av den gamle 66 kV-ledningen mellom Evjen og Snillfjord. Den består av en 30 km lang enkel trefaseoverføring, med linetype FeAl nr. 120–26/7, diameter 19,38 mm.

Orkdal–Snillfjord har master med vanlige runde trestolper, som på størstedelen av ledningen har stått siden 1952. Det som imidlertid gjør denne ledningen spesiell, er bruken av traverser som er både bærende og isolerende, samt kryssavstivningen av bæremaster. Traversene er produsert i glassfiberarmert polyester, med 28 skjermer, og ble levert av Norcem Plast.

Hele prosjektet ble initiert av Sintef Energiforskning i samarbeid med TrønderEnergi, og løsningen må sees på som et pionerarbeid. Lofotkraft gjorde i 1977 et lignende prosjekt på ledningen fra Kvitfossen til Fiskebøl, men denne ledningen er i dag demontert. TrønderEnergi har gjort lignende type forsøk i forbindelse med spenningsoppgraderinger fra 22 til 66 kV, men løsningen er svært uvanlig ved anlegg av en slik størrelse som Orkdal–Snillfjord.

Fra Orkdal transformatorstasjon går ledningen i nordøstlig retning mot Snillfjord. Den passerer øst for Gagnåsvatnet og vest for Våvatnet, og ligger nede i dalførene mellom Jamtfjellet, Omnsfjellet, Koksteinfjellet, Langlidalsheian, Gråhammaren og Storfjellet. Ledningen ligger for det meste i skogkledd li, og trasévalget har vært heldigmed tanke på å gi ledningen beskyttelse for vær og vind. Traseen går i lange perioder nær riksvei 714.

Da ledningen skulle bygges i 1979-80, stod alternativene mellom en løsningmed oppgradering av den gamle Evjen–Snillfjord-ledningen eller å bygge en helt ny ledning. Når man endte med den første løsningen, fikk også ny materialproduksjon og - transport et mindre omfang, og det var slik sett den beste løsningen også ut fra et miljøperspektiv.

Ombyggingen av de gamle mastene fra ledningen Evjen–Snillfjord for ny bruk på ledningen Orkdal–Snillfjord var et teknologisk pionerprosjekt. Bruken av glassfibertraverser på et så høyt spenningsnivå som 132 kV er meget spesielt. Samtidig som ledningen har denne spesielle traversløsningen, benytter man seg av vanlige linetyper, og i stor grad av vanlige runde trestolper fra 1952. I en slik sammenheng kan man altså snakke om at man har et representativt anlegg som har vært gjennom en unik ombygging.

Orkdal–Snillfjord kan stå som et eksempel på nyere tenkning og teknikk rundt oppgradering av kraftoverføringsledninger. En enkel utvei kunne i dette tilfellet ha vært å bygge en helt ny ledning. Her er det imidlertid valgt løsninger som både er økonomisk fordelaktige og er gode miljøvalg.

Ledningene Evjen–Snillfjord og Orkdal–Snillfjord har vært meget viktige for strømforsyningen til store deler av ytre Sør-Trøndelag. Områder som Hitra, Frøya og Fosenhalvøya var lenge uten andre forsyningslinjer for elektrisk kraft, men i dag er disse områdene forsterket og Orkdal–Snillfjord inngår dermed som en del av denne forsterkningen. Ledningen har sitt endepunkt i Snillfjord transformatorstasjon, som høsten 1999 også fikk Norges første luftisolerte innendørs 132 kV-anlegg.