Store Gørja
Dammen er anlagt ved utløpet av Store Gørja, øst for Helgeren. Den er en tømmerkistedam, opprinnelig fra 1871, ombygd 1891, 1927 og 1965.
Den er restaurert i 1995 av Oslo kommunes vann- og avløpsetat. Etaten har ansvar for tilsyn med dammen. Det opprinnelige formålet med dammen er tømmerfløtning. Store Gørja inngikk i et system der tømmeret ble fløtet fra Gørja til Helgeren, videre til Øyungen og ned Skarselva helt til Maridalsvannet. Dammen er 20 meter lang, 3 meter høy og 2,5 meter bred og har fem luker i fløtningsløpet.
Ved dammen ligger et serveringssted, som er spesielt godt besøkt av skiløpere om vinteren. Det er en tømmerhytte som var satt opp til skogsarbeidere 1929. Helt siden 1200-tallet har skogen i Nordmarka vært utnyttet. I førreformatorisk tid solgte Hovedøya kloster, som den gang var eier, tømmer fra disse skogene. Senere ble eierskapet konsentrert til store skoggods. Etter 1650 økte etterspørselen av tømmer betraktelig, og man måtte lenger og lenger inn i skogen for å finne godt virke.
Akerselvens Brugseierforening kjøpte vannrettighetene i Nordmarka i 1876 for å sikre driftsvann til industrien langs elva, og overtok da også disposisjonsretten over dammene. På 1880-tallet fattet foreningen et prinsippvedtak om at alle dammer heretter skulle bygges i stein. Det er av den grunn sjelden å finne større dammer konstruert i tre i Nordmarka. Skogsveier ble ikke anlagt før etter 1900, hvilket innebærer at vassdragene har fungert som kommunikasjonsårer, fremfor alt fløtningsveier, i hundrevis av år.
Relatert informasjon
Damtype: Tre
Formål: Tømmerfløtning
Byggeår: 1871/1960
Meter over havet: 377
Damtopphøyde: 378,02
Elv: Skarselva
Vassdrag: Nordmarkavassdraget
Eier: Oslo Kommune
Vurdering og kilder
Tømmerkistedammen ved Store Gørja er unik og sjelden i sin konstruksjon, siden Nordmarka ellers domineres av steinmurte dammer. Den er den siste intakte tømmerkistedam i Oslo som var brukt til tømmerfløtning, og er derfor av stor kulturhistorisk verdi. Den er i god stand og ligger lett tilgjengelig ved skogsbilvei.
Byantikvaren i Oslo vurderte i 1991 dammen til å være av høyest prioritet blant dammer i Oslomarka når det gjelder symbol- og miljøverdi. I Riksantikvarens Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner, er dammer og fløtningsinnretninger i Oslomarka vurdert å ha stor nasjonal betydning. Vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag I fra 1973.
Kilder:
- Grimstad, Sverre (2010): Nordmarka og Maridalen. Dreyers forlag, Oslo.
- Johannessen, Preben L. (1992): Demninger i Oslomarka 1991. Rapport fra Byantikvaren, Oslo.
- Moland, Tallak (2006): Historien om Nordmarka gjennom de siste 200 år. Christiania Forlag.
- Riksantikvaren (1994) Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Oslo
