Hillevåg

Transformatorstasjonen har inngående 50 kV-kabler fra transformatorstasjonene Ullandhaug og Haugesundsgata i Stavanger. Her transformeres spenningen ned fra 50 til 10 kV for viderefordeling i kabel rundt til de mange transformatorkioskene i bydelene. Det tekniske anlegget består av to store transformatorer, bryteranlegg for 50 og 10 kV, samt kontrollrom.

Transformatorstasjonene i Hillevåg og på Buøy er begge tegnet av Stavanger-kontoret Hoem–Kloster–Jacobsen. Konsulenter for bygg var sivilingeniørene Boye og Waage & Co AS, og for elektro ingeniørene Høie og Kristiansen A/S. De to bygningene inneholder stort sett de samme funksjonene, men ulike tomtesituasjoner har gitt dem høyst forskjellige plandisposisjoner og formuttrykk. På Buøy, en av øyene nord for Stavanger sentrum, ligger stasjonen nede ved sjøen innerst i Galleivågen, og den langstrakte bygningen krummer seg etter terrenget rundt en utsiktshaug.

Stasjonen i Hillevåg ligger innpasset i et sammensatt gatemiljø av større lager- og industribygg. Den urbane situasjonen har gitt en mer kompakt og sluttet form. Dette er et toetasjers bygg, der bryteranlegget for 50 kV er plassert i rommet over 10 kV-anlegget. Transformatorcellene er inkorporert i bygningskroppen, skilt ut fra teglfasaden med kraftige bjelkestengsler i betong, og med lette buete ståltak som hever seg opp over det flate betongtaket. Hovedfasade og hovedinngang er mot sør, der verksted, garderobe og spiserom er plassert.

I sin presentasjon av prosjektet i tidsskriftet Byggekunst nr 5/1989, skriver arkitektkontoret at de relativt store og enkle funksjonene som ikke kreverdagslys, gjør formingsoppgavene til en skulptural utfordring. Denne oppgaven må man kunne si at de har lykkes godt med i Hillevåg transformatorstasjon. Hovedform og variert bruk av teglstein har gitt en vakker bygning. Stasjonen kan gi assosiasjoner til en borg, med runde og buede åpninger i teglfasadene der vindusflater, porter, lufteventiler og ”skyteskår” er trukket inn i vegglivet. Den gamle transformatorkiosken ved siden av skal – med sin faste form – ha vært en inspirasjonskilde for arkitektene da de tegnet stasjonen. Uteområdet rundt bygningen er for øvrig fint parkmessig opparbeidet med steinmurer, plener, busker og trær.

Arkitektene Knut Hoem, Louis Kloster og Nils Jacobsen, og deres medarbeidere, leverte fra rundt 1960 og i tiårene etter en betydelig innsats innen både planlegging og arkitektur i Stavanger og omegn. De arbeidet innenfor et modernistisk, nordisk formspråk, og dyrket materialenes egenverdi. I en artikkel om arkitektkontoret i Byggekunst nr 8/1985 skriver redaktør Ulf Grønvold at Hoem, Kloster og Jacobsen har stått for slitesterke kvaliteter i dynamiske Stavanger.

Transformatorstasjonen i Hillevåg ble bygget i forbindelse med at ledningsnettet i byen ble opprustet for å møte det økende kraftforbruket i den eksupderende oljehovedstaden. På et vis kan man dermed si at stasjonen er et resultat av ”oljå”.

Dette er en av de stasjonene som ble oppført etter at elektrisitetsverket i Stavanger på 1980-tallet gikk inn for at transformatorstasjoner skulle utformes i samarbeid med arkitekt. Her har det gitt et vellykket resultat. Bygningen er et godt eksempel på gjennomført industriarkitektur i et moderne, nordisk formspråk. Den er godt integrert i gatemiljøet, og garderobene for idrettsplassen ved siden av viser at også en transformatorstasjon kan ha rom for flerbruk.

Ved siden av stasjonen står transformatorkiosken ”Tårnet i Hillevåg”, et minne fra strømforsyningen til Kvalebergleiren og tyskernes tilstedeværelse under andre verdenskrig. Tårnet er vurdert som verneverdig av Stavanger kommune. Sammen dokumenterer de to bygningene strømforsyning fra ulike epoker og til både militære og allmennyttige formål. Den bynære beliggenheten gjør i tillegg området egnet til formidling om både elektrisitetsforsyning og krigshistorie.