Lysebotn – Tronsholen

Gjennom første halvdel av 1900-tallet var Sør-Rogaland et område preget av mange små og atskilte produksjonsenheter for elektrisk energi, der knapphet og strømrasjonering vinterstid, særlig under okkupasjonstiden, ikke var uvanlig. Like etter andre verdenskrig ble imidlertid Stavanger Elektrisitetsverk og Maudal Kraftlag enige om å gå sammen om utbygging av Lysevassdraget og Årdalsvassdraget. I 1947 ble Lyse Kraftverk formelt stiftet, og allerede samme høst var de første anleggsarbeiderne i gang i Lysebotn innerst i Lysefjorden. Lyse kraftverk (senere Lysebotn kraftverk), med trykksjakt og maskinsal sprengt inn i fjellet, var av meget store dimensjoner og et pionerarbeid for sin tid. Anlegget ble satt i drift like over nyttår i 1953. Senere har en rekke nye eiere kommet inn i Lyse, og selskapet – som nå heter Lyse Energi AS – eies av til sammen 16 kommuner i Sør-Rogaland.

Fra det utendørs koblingsanlegget i Lysebotn ble det bygget en overføringsledning på omtrent 64 km, til Tronsholen transformatorstasjon i Sandnes. Det aller meste av byggingen ble utført av kraftverkets egne ledningsarbeidere, under ledelse av sivilingeniør Witzø. Utførelsen av de lange fjordspennene over Lysefjord og Høgsfjord, som stilte krav til både ekstra utstyr og erfaring, ble imidlertid overlatt til Betonmast A/S. Den 8. januar 1953 ble det for første gang satt full spenning på Lyse–Tronsholen. Prisen på den første overføringen var fem millioner kroner.

Allerede under arbeidet med første byggetrinn i Lysebotn kraftverk fremstod det som klart at en større utbygging snart ville være nødvendig, og installasjon av nye aggregater ble påbegynt sommeren 1955. De økte kraftmengdene som nå etter hvert ble produsert gjorde det også nødvendig med utvidet overføringskapasitet til Tronsholen transformatorstasjon. Lysebotn– Tronsholen masterekke 2 ble bygget i 1957, og masterekke 3 ble bygget i 1963. De tre ledningsgenerasjonene mellom Lysebotn og Tronsholen ble alle bygget like før helikopteret ble tatt i bruk ved denne typen arbeid her til lands. Her ble det derfor brukt kjøretøyer på hjul og belter, både på bar mark og snø. Det ble også bygget en rekke taubaner til alle toppene og der det ellers var vanskelig å komme til med kjøretøy.

I 1972 bygget Lyse en ny 132 kV-ledning fra Lysebotn, denne gangen til Dalen nord for Lysefjorden. Da man så i 1996 valgte å bygge ledning fra Dalen til en ny transformatorstasjon ved Forsand på østsiden av Høgsfjorden, kom denne i nærheten av Lysebotn–Tronsholen- ledningen. Man valgte derfor å rive den eldste Lysebotn–Tronsholenledningen (masterekke 1) mellom Lysebotn og Forsand, og i stedet føre ledningen Dalen–Forsand videre, og så koble den sammen med den resterende delen av Lysebotn–Tronsholen masterekke 1 ved Forsandmoen. Dette arbeidet ble fullført i 1997.

Dette betyr at det i dag fortsatt går tre 132 kV-forbindelser mellom Lysebotn og Tronsholen. På strekningen Lysebotn–Forsand går de opprinnelige masterekke 2 og 3 parallelt, mens masterekke 1 er sløyfet om Dalen. På strekningen Forsand–Tronsholen står fortsatt den originale ledningen Lysebotn– Tronsholen, med alle de tre originale masterekkene i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige trasé.

De tre masterekkene mellom Lysebotn og Tronsholen eies og drives i dag av Lyse Elnett AS, som er en del av konsernet Lyse Energi AS. Overføringen ble bygget med en spenning på 132 kV, er 64 km lang og inneholder blant annet to svært lange fjordspenn.

To av masterekkene krysser Lysefjorden ved Mulen i et spenn på 2463 meter, med mastene stående 443 meter over fjorden på den ene siden og 496 meter over fjorden på den andre. Spennet ligger på det laveste 55 meter over vannspeilet. De tre originale masterekkene passerer Høgsfjorden i et spenn på 2163 meter ved Uburen. Festene ligger mellom 300 og 400 m.o.h., og minstehøyden over fjorden er 45 meter.

Den første masterekken fra 1953 ble bygget på bardunerte, impregnerte trestolper, med galvaniserte ståltraverser. De strømførende linene var av typen FeAl 120. Masterekke 2 og 3 er bygget med portalmaster i stål på betongfundament. Ledningen fra 1957 ble bygget med linetype FeAl 150, og ledningen fra 1963 med linetype FeAl 240. For øvrig ble 132 kV-ledningen Lysebotn–Dalen fra 1972 bygget med stålmaster, mens 132 kV-ledningen Dalen–Forsand fra 1996 ble bygget med tremaster. Begge disse hadde strømførende liner av typen FeAl 150.

Hele ledningen ender i Tronsholen transformatorstasjon i Sandnes, der strømmen transformeres ned til en spenning på 50 kV for videre fordeling i området.

Fra kraftverket i Lysebotn går ledningen først i nordlig retning opp mellom Fyljesdalsvatnet og Nordrestølstjørna, før den svinger vestover ned Daladalen og videre langs nordsiden av Lysefjorden. Herfra fortsetter den nyere ledningen mot Dalen mot nordvest, mens masterekke 2 og 3 krysser Lysefjorden mellom Sjohadle og Mulen. Etter kryssingen av Lysefjorden går masterekke 2 og 3 videre i sørvestlig retning gjennom fjellandskapet mot Forsand, og i dette partiet går store deler av traseen i omkring 700 meters høyde over havet. Ved Forsand møter de ledningen fra Dalen, som har krysset Lysefjorden ved Forsandbrua lengst vest i fjorden.

Videre fra Forsand går ledningen Lysebotn– Tronsholen, med de tre originale masterekkene, mer eller mindre parallelt i vestlig retning mot transformatorstasjonen ved Sandnes. Høgsfjorden krysses i et spenn mellom Uburen og Bjørå, før ledningen går videre gjennom et landskap preget av utmark med en rekke knauser, koller og mindre fjell. I partiet mellom Høgsfjorden og Tronsholen går ledningen hovedsakelig i 300-400 meters høyde over havet, før terrenget gradvis flater ut ned mot Sviland og videre til Sandnes.

Lysebotn–Tronsholen går i all hovedsak gjennom utmarksområder preget av åser, knauser og fjell. Tre parallelle 132 kV-ledninger blir uunngåelig et dominerende element i landskapet, men områdets lette vegetasjon fører til at det ikke må gjøres store inngrep med tanke på trasérydding. Terrengets mange knauser og koller gir også ledningen en del avskjerming rent visuelt. Kun på korte strekninger berører ledningen bebyggelse.

Ledningen Lysebotn–Tronsholen var en viktig del av utbyggingene som fikk Lyse Kraftverk på nett. Med denne viktige overføringen ble det endelig slutt på tiden med stadig knapphet og strømrasjonering i Sør-Rogaland. Ledningens betydning for lokalbefolkningen må derfor ha vært meget stor.

De tre generasjonene ledninger mellom Lysebotn og Tronsholen går stort sett parallelt, og gir dermed et meget interessant bilde av etterkrigstidens utvikling på dette området. Særlig skiller rekken med tremaster fra 1953 seg fra de to stålmastledningene som kom senere. Med bil kan man ta seg frem til flere steder der man på nært hold kan se masterekkenes parallelle gang og oppleve det visuelle bildet dette gir av utvikling innen dimensjoner, mastetyper og maste- og ledningsutforming.

Det var ingen enkel jobb å bygge denne ledningen. Overføringen går gjennom et kupert og forholdsvis ulendt terreng, med mange bratte fjell og knauser. Flere steder måtte man bygge taubaner for å frakte materialer og annet utstyr opp til vanskelig tilgjengelige områder. Det som likevel kanskje fremstår som mest imponerende, er fjordspennene over Lysefjorden og Høgsfjorden. Spennene på henholdsvis 2463 og 2163 meter var blant Norges og verdens aller lengste da de ble bygget, og de må også ha vært til stor nytte og inspirasjon for senere arbeid med lange fjordspenn.

I begge ender av ledningen Lysebotn– Tronsholen finner vi spesielle anlegg. Lysebotn kraftverk, med inntakstunnel, trykksjakt og maskinsal sprengt ut i fjellet, var et av landets største da det ble satt i drift. Tronsholen transformatorstasjon ble også sprengt ut i fjell, men har samtidig et flott portalbygg. Transformatorstasjonen stod, og står fortsatt, for den viktige viderefordelingen til mottakerkommunene.