Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 05.07.2021 , sist oppdatert 06.07.2021

Prioriterte områder for støtte til eksterne FoU-prosjekter på energiområdet 2022

1. Fremtidens energisystem

Norge har som mål å redusere klimagassutslipp med 50 til 55 prosent innen 2030. For å kunne nå målene i klimapolitikken er det viktig å modernisere driften og utviklingen av kraftsystemet for å håndtere konsekvensene som følger av elektrifisering av transportsektoren, tilknytning av ny fornybar kraftproduksjon, mer effektkrevende forbruk mm.
Teknologiutvikling, nye forretningsmodeller, smarte målere og økt digitalisering kan legge til rette for at sluttbrukerne i større grad kan ta en aktiv rolle (forbrukerfleksibilitet), tilby innovative løsninger og tilpasse seg prissignaler, både når gjelder styring av eget strømforbruk og behov for nettkapasitet.
Vi ønsker innspill på innovative FoU prosjekter som kan bidra til å belyse problemstillinger relevant i forhold til utviklingen beskrevet over. Eksempler på mer konkrete problemstillinger kan være:

• Det blir stilt strengere krav i de nye reservemarkedene. Hva skal til for å modernisere dagens vannkraftproduksjon slik at de kan levere nye tjenester og tilpasse seg endringer i markedet? Hva er kostnadene for produsentene ved å levere denne typen tjenester samt alternativkostnaden ved å levere tjenestene fra andre teknologier?
• Hvordan kan lokale ressurser som sol og varmeløsninger, og andre ressurser som hydrogen og batterier bidra til en effektiv og sikker energiforsyning? Herunder hvordan de vil virke inn på energi og effektbehovet i energisystemet og rammebetingelser for samspill mellom kraft og varme. Samt hvordan sikre rammebetingelser som gir rom for innovasjon og effektiv utvikling av fremtidens energisystem?
• Trenger vannkraftverkene klimatilpasning? Vi forventer at vannkraftverkene i Norge får mer tilsig framover. Dette vil gi økt kraftproduksjon, men det kan også føre til slitasje på nye steder som vil kreve ombygginger. For eksempel kan mer styrtregn føre til høyere sedimentbelastning. Kan klimaendringene føre til at vannkraftverkene må bygges om for at de fortsatt skal kunne fungere like godt som i dag?
• Hvordan modellere utvikling av fremtidig fleksibilitets- og effektbehov i kraftsystemet? Dette gjelder for eksempel hvor fleksibelt nytt forbruk er (datasentre, elektrifisering av transport og industri, mm) og hvordan man kan tallfeste og verdsette fleksibiliteten til norske vannkraftverk. Modellering av forbrukeradferd er aktuelt.
• Hvordan skal Norge nå energieffektiviseringsmålet (EED)? Herunder hva kommer som følge av eksisterende regelverk, teknologisk nyvinning og hva kreves av nye virkemidler.

2. IKT sikkerhet

Forebyggende digital sikkerhet:
• Hvordan kan tilgjengelige data utnyttes bedre til å prognostisere risiko for feil og angrep i digitale systemer i kraftbransjen? (For eksempel trender på teknologiutvikling, kunstig intelligens, værdata, statistikk og trender på økonomisk kriminalitet, vedlikehold, logging i datasystemer)
• Hvordan påvirker kunstig intelligens, økt automasjon og store datamengder IKT-sikkerheten i kraftbransjen, hvilke forebyggende tiltak bør iverksettes? Hvilken rolle bør mennesker ha i et digitalt system?
• Hvordan kan vi effektivt beskytte bransjens IKT- og styringssystemer mot datainnbrudd og utilsiktede hendelser?

3. Proaktiv digital beredskap

• Hvordan kan maskinlæring og tilgjengelige data utnyttes bedre til å forberede beredskapstiltak som gjør at kraftbransjen tidligere i hendelsesforløpet, kan forebygge konsekvenser og håndtere feil og angrep i digitale systemer?

4. Miljøvirkninger av energianlegg

• Styrke kunnskapen om miljøvirkninger av energianlegg.
• Hvordan kan miljøvirkninger av energianlegg (kraftledninger, vannkraft og vindkraft) avbøtes?
• Hvor langt spres forurensingen fra kreosotstolper i kraftgater og på lagringsplasser?
• Styrke kunnskapen om virkninger av kraftledninger på fugl og pattedyr
• Styrke kunnskapsgrunnlaget om miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraftverk, herunder erfaringsinnhenting fra eksisterende norske vindkraftverk. Kunnskapsbehovet gjelder både landbasert vindkraft og havvind. Viktige temaer er blant annet fugl, reindrift, støy (blant annet metodikk for utredning av virkninger på folkehelse), utslipp av mikroplast, friluftsliv, folkehelse, marint liv og fiskeri.
• Utvikle standardiserte kartleggings- og overvåkningsmetoder for å dokumentere kort- og langtidseffekter av vindkraftverk på utvalgte arter av fugl og pattedyr.
• Styrke kunnskapen om hvordan vilkårsrevisjoner medfører miljørestriksjoner og virkning for kraftsystemet.
• Øke kunnskapen om miljøvirkninger av senking eller nedlegging av dammer
• Øke kunnskapen om miljøvirkninger av SF6 og alternative isolasjonsgasser

5. Sikker drift av kraftforsyningsanlegg

• Hvordan oppnå optimale tider for utskifting av høyspentledninger? Hvilke målemetoder er best egnet for å estimere gjenværende levetid eller behov for utskifting?
• Hva er sammenhengen mellom induserte strømmer i jordskorpen på grunn av solstormer, spenningsfall langs en kraftledning og størrelsen på indusert strøm i ledningen, tilknyttede transformatorer og generatorer? Hvordan kan slike hendelser varsles og avbøtes?
• Vil en høy grad av kabling redusere drifts- og avbruddskostnader i et langsiktig perspektiv så mye at økningen i forsyningssikkerhet økonomisk kan forsvares? Hvordan kan proaktivt digitalt vedlikehold optimalisere livstiden for kraftforsyningsanlegg?
• Hvordan kan ny teknologi, maskinlæring og tilgjengelige data utnyttes til å forbedre vedlikehold og drift og avgjøre optimalt reinvesteringstidspunkt for komponenter og systemer i kraftforsyningsanlegg.