1. Vannkraftens rolle
- Hvordan vil design av markeder for omsetning av strøm, inklusive reguleringstjenester, påvirke verdien av norsk vannkraftproduksjon?Hva er kostnadene for produsentene ved å levere denne typen tjenester samt alternativkostnaden ved å levere tjenestene fra andre teknologier
- Hvordan vil konkurransen mellom regulerbar vannkraft og andre lagringsformer for energi (for eksempel batterier, hydrogen og termisk lagring) utvikle seg i fremtidens nordiske kraftsystem, med tanke på å levere reguleringstjenester på kort og lang sikt?
- Hvordan få et fungerende kraftmarked med mye uregulerbar produksjon?
Undersøke hvordan prisdannelsen skjer når ikke termisk kraft har en betydelig del av markedet lenger. Trenger vi å strukturere om kraftmarkedet på en helt ny måte for å få det til å fungere i en slik ny virkelighet? Hvordan kan dette modelleres? Kan vi stole på at kraftmarkedet vil gi insentiver til investeringer i nok kraftproduksjon og i de riktige kraftverkene? - Modellering av kraftsystemet med behov for ulike tidsoppløsninger. Sol- og vindkraft varierer mye på kort tid (innenfor timer og minutter), dette krever høy tidsoppløsning i modellene. Samtidig bruker vi modellkjøringer til å se på lengre tidshorisonter (30 år). Det er vanskelig å få til disse to samtidig med akseptabel regnetid på modellene. I tillegg vil det være nødvendig med en mye mer detaljert modellering av kraftkildene hvis man skal bruke høyere tidsoppløsning på de andre produksjonsteknologiene. Vi har behov for modeller som klarer å håndtere de to aspektene sammen og som kan brukes til analyser og vurderinger.
- Trenger vannkraftverkene klimatilpasning? Vi forventer at vannkraftverkene i Norge får mer tilsig framover. Dette vil gi økt kraftproduksjon, men det kan også føre til slitasje på nye steder som vil kreve ombygginger. For eksempel kan mer styrtregn føre til høyere sedimentbelastning. Kan klimaendringene føre til at vannkraftverkene må bygges om for at de fortsatt skal kunne fungere like godt som i dag?
2. Digitaliserte og integrerte energisystemer
- Hvilke rammebetingelser skal til for å utløse lokal forbrukerfleksibilitet og andre former for fleksibilitet, og hva er kost/nytte ved å utnytte dette? Dette gjelder f.eks regulering av nye og eksisterende aktører i et fremtidig energisystem som aggregatorer, lokale energisamfunn og elektrifisering (herunder transport).
- Hvordan modellere utvikling av fremtidig effektbehov og fleksibilitet? Dette gjelder eks hvor fleksibelt nytt forbruk er (datasentre, elektrifisering av transport og industri, mm), og hva slags effektbehov (maks effekt, profil) vil det ha. Modellering av forbrukeradferd er aktuelt. Samt hvordan tallfeste og verdsette fleksibiliteten til norske vannkraftverk.
- Hvordan skal Norge nå energieffektiviseringsmålet (EED)? Herunder hva kommer som følge av eksisterende regelverk, teknologisk nyvinning og hva kreves av nye virkemidler.
- Hvordan kan lokale ressurser som sol og varmeløsninger, og andre ressurser som hydrogen og batterier bidra til en effektiv og sikker energiforsyning? Herunder hvordan de vil virke inn på energi og effektbehovet i energisystemet og rammebetingelser for samspill mellom kraft og varme. Samt hvordan sikre rammebetingelser som gir rom for innovasjon og effektiv utvikling av fremtidens energisystem?
- Hvordan tilrettelegge for effektiv utveksling av informasjon mellom aktører i kraftbransjen? Herunder utvikling av felles informasjonsmodell og plattformer for kraftmarkedsdata
- Utvikling av automatiserte løsninger for overvåking og kontroll av nettkomponenter. NVE er opptatt av at nettselskapene utvikler effektive løsninger for innhenting, kontroll og deling av sanntidsdata fra komponenter i nettet.
- Utvikling av løsninger for bedre og mer utveksling av informasjon mellom nettselskaper. Eksempler på underliggende temaer er felles informasjonsmodell for utveksling av data, effektiv utveksling av sanntidsdata, og felles informasjon om endringer/versjoner av nettmodeller.
3. IKT sikkerhet
Forebyggende digital sikkerhet
- Hvordan kan tilgjengelige data utnyttes bedre til å prognostisere risiko for feil og angrep i digitale systemer i kraftbransjen? (For eksempel trender på teknologiutvikling, kunstig intelligens, værdata, statistikk og trender på økonomisk kriminalitet, vedlikehold, logging i datasystemer)
- Hvordan påvirker kunstig intelligens, økt automasjon og store datamengder IKT-sikkerheten i kraftbransjen, hvilke forebyggende tiltak bør iverksettes? Hvilken rolle bør mennesker ha i et digitalt system?
- Hvordan kan vi effektivt beskytte bransjens IKT- og styringssystemer mot datainnbrudd og utilsiktede hendelser?
4. Proaktiv digital beredskap
- Hvordan kan maskinlæring og tilgjengelige data utnyttes bedre til å forberede beredskapstiltak som gjør at kraftbransjen tidligere i hendelsesforløpet, kan forebygge konsekvenser og håndtere feil og angrep i digitale systemer?
5. Miljøvirkninger av energianlegg
- Styrke kunnskapen om miljøvirkninger av energianlegg. Utvikle standardiserte kartleggings- og overvåkningsmetoder for å dokumentere kort- og langtidseffekter av vindkraftverk på utvalgte arter av fugl og pattedyr.
- Hvordan kan miljøvirkninger av vannkraft og andre energianlegg avbøtes? Hvordan identifisere og etablere en erstatningsbiotop ved etablering av transformatorstasjon/større tiltak i skog/myr?
- Hvor langt spres forurensingen fra kreosotstolper i kraftgater og på lagringsplasser?
- Styrke kunnskapsgrunnlaget om miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraftverk, herunder erfaringsinnhenting fra eksisterende norske vindkraftverk. Kunnskapsbehovet gjelder både landbasert vindkraft og havvind.
- Styrke kunnskapen om hvordan vilkårsrevisjoner medfører miljørestriksjoner og virkning for kraftsystemet.
- Øke kunnskapen om miljøvirkninger av senking eller nedlegging av dammer
- Øke kunnskapen om miljøvirkninger av FS6 og alternative isolasjonsgasser
6. Sikker drift av kraftforsyningsanlegg
- Hvordan oppnå optimale tider for utskifting av høyspentledninger? Hvilke målemetoder er best egnet for å estimere gjenværende levetid eller behov for utskifting?
- Hva er sammenhengen mellom induserte strømmer i jordskorpen på grunn av solstormer, spenningsfall langs en kraftledning og størrelsen på indusert strøm i ledningen, tilknyttede transformatorer og generatorer? Hvordan kan slike hendelser varsles og avbøtes?
- Vil en høy grad av kabling redusere drifts- og avbruddskostnader i et langsiktig perspektiv så mye at økningen i forsyningssikkerhet økonomisk kan forsvares? Hvordan kan proaktivt digitalt vedlikehold optimalisere livstiden for kraftforsyningsanlegg?
- Hvordan kan ny teknologi, maskinlæring og tilgjengelige data utnyttes til å forbedre vedlikehold og drift og avgjøre optimalt reinvesteringstidspunkt for komponenter og systemer i kraftforsyningsanlegg.