Publisert 13.03.2019 , sist oppdatert 18.06.2021

Prioriterte områder for støtte til eksterne FoU-prosjekter på energiområdet 2019

NVE har mottatt 40 henvendelser fra ulike forskningsmiljøer om støtte til søknader til Forskningsrådets utlysning innenfor ENERGIX. NVE velger å gå i videre dialog om 19 av disse prosjektene.

Takk for henvendelsene. Både de vi har valgt å gå i videre dialog med og de som dessverre ikke nådde helt opp denne gangen, vil bli kontaktet.

Dette er prosjektene NVE ønsker å gå i videre dialog med:

Prosjektnavn

Organisasjon

Kontaktperson NVE

e-postadr.

Valideringsprosedyre for fleksible ressurser og demand response (DR)-programmer (RobustDR)

SINTEF Energi

Hege H. Nielsen

hhn@nve.no

Potensialet for styring av etterspørselen i fremtidens energisystem

Statistisk sentralbyrå

Hege H. Nielsen

hhn@nve.no

Robuste løsninger for forsyningssikkerhet

SINTEF Energi

 

 

Målere for fremtidskraftsystem (AMS2.0)

SINTEF Energi

Hege H. Nielsen

hhn@nve.no

Modellering av energieffektivisering i energisystemmodeller og Agent Based Demand Modeling

IFE/SINTEF

Birger Bergesen

bbe@nve.no

Integrasjon av solkraft i Norge

Institutt for Energiteknikk (IFE)

Birger Bergesen

bbe@nve.no

Markedsdesigns virkning på fleksibilitetsleveranser fra norsk vannkraft til Europa

SINTEF Energi

Birger Bergesen

bbe@nve.no

Building the Norwegian Cyber Corps and Reverse Engineering Laboratory

NTNU IIK

Kristian Løkke

kloe@nve.no

INES - Integrasjon av lokale energisamfunn i det norske energisystemet

SINTEF Energi

Hege H. Nielsen

hhn@nve.no

GridState - Situation Awareness in Distribution Grids using µPMUs

SINTEF Energi AS

Kristian Løkke

kloe@nve.no

CyberControl:  Centre for Cyberthreat Intelligence and Agile Security Control

Universitetet i Oslo

Kristian Løkke

kloe@nve.no

Power-line Rights-Of-Way as Landscape corridors (PROWL)

Norsk institutt for naturforskning

Frode Johansen

fbj@nve.no

Reducing the environmental impacts of wind energy through multiple-scale risk assessments and targeted mitigation solutions (REMIT)

Norsk institutt for naturforskning

Frode Johansen

fbj@nve.no

Metoder og datagrunnlag for tilstands- og levetidsvurdering av elkraftanlegg

SINTEF Energi

Birger Bergesen

bbe@nve.no

Intrution detection

Institutt for Energiteknikk (IFE)

Kristian Løkke

kloe@nve.no

Prognosering av risiko og sårbarheter for forvaltning og drift av kraftsystemet

SINTEF Energi

Birger Bergesen

bbe@nve.no

Kraft- og hydrogensystemer for transport, med forståelse for hvordan det påvikrer energisystemet

IFE

Birger Bergesen

bbe@nve.no

operasjonalisering av FANSI

SINTEF Energi

Birger Bergesen

bbe@nve.no

Nye miljørestriksjoner - samlet innvirkning på kraftsystem og vassdragsmiljø

SINTEF Energi

Frode Johansen

fbj@nve.no

Prioriterte områder:

For å tydeliggjøre hvilke prosjekter NVE ønsker å støtte i 2018 har vi valgt ut prioriterte områder med underliggende problemstillinger som skal gjøre det lettere for FoU-miljøene å fremme relevante prosjekter.

De fem prioriterte områdene er:

Vannkraftens rolle

 

  • Hvordan vil design av markeder for omsetning av strøm, inklusive reguleringstjenester, påvirke verdien av norsk vannkraftproduksjon?
  • Hvordan vil konkurransen mellom regulerbar vannkraft og andre lagringsformer for energi (for eksempel batterier, hydrogen og termisk lagring) utvikle seg i fremtidens nordiske kraftsystem, med tanke på å levere reguleringstjenester på kort og lang sikt?

Digitaliserte og integrerte energisystemer

 

  • Regulering av nye og eksisterende aktører i et fremtidig kraftsystem
  • Hvordan sikre rammebetingelser som gir rom for innovasjon og effektiv utvikling av fremtidens kraftsystem? (Hvordan unngå effekttopper?)
  • Hvordan skal Norge nå energieffektiviseringsmålet? Hva kommer som følge av eksisterende regelverk, teknologisk nyvinning og hva kreves av nye virkemidler?
  • Hvilke drivere bli viktige for utvikling av fremtidig effekt- og energibehov? Hvor fleksibelt er nytt forbruk (datasentre, elektrifisering av transport og industri, mm), og hva slags effektbehov (maks effekt, profil) vil de ha?
  • Hva er behovet for å utnytte fleksible ressurser hos sluttbrukere framover? Hvilke rammebetingelser skal til for å utløse lokal fleksibilitet, og hva er kost/nytte ved å utnytte dette?
  • Hvordan kan lokale ressurser bidra til en effektiv og forsyningssikker energiforsyning?

IKT-sikkerhet

 

Forebyggende digital sikkerhet

  • Hvordan kan tilgjengelige data utnyttes bedre til å prognostisere risiko for feil og angrep i digitale systemer i kraftbransjen? (For eksempel trender på teknologiutvikling, kunstig intelligens, værdata, statistikk og trender på økonomisk kriminalitet, vedlikehold, logging i datasystemer)
  • Hvordan påvirker kunstig intelligens, økt automasjon og store datamengder IKT-sikkerheten i kraftbransjen, hvilke forebyggende tiltak bør iverksettes? Hvilken rolle bør mennesker ha i et digitalt system?
  • Hvordan kan vi effektivt beskytte bransjens IKT- og styringssystemer mot datainnbrudd og utilsiktede hendelser?

Proaktiv digital beredskap

  • Hvordan kan maskinlæring og tilgjengelige data utnyttes bedre til å forberede beredskapstiltak som gjør at kraftbransjen tidligere i hendelsesforløpet, kan forebygge konsekvenser og håndtere feil og angrep i digitale systemer?

Miljøvirkninger av energianlegg

 

  • Styrke kunnskapen om miljøvirkninger av energianlegg. Utvikle standardiserte kartleggings- og overvåkningsmetoder for å dokumentere kort- og langtidseffekter av vindkraftverk på utvalgte arter av fugl og pattedyr.
  • Hvordan kan miljøvirkninger av vannkraft og andre energianlegg avbøtes? Hvordan identifisere og etablere en erstatningsbiotop ved etablering av transformatorstasjon/større tiltak i skog/myr?

 

  • Hvor langt spres forurensingen fra kreosotstolper i kraftgater og på lagringsplasser?

Sikker drift av kraftforsyningsanlegg

 

  • Hvordan oppnå optimale tider for utskifting av høyspentledninger? Hvilke målemetoder er best egnet for å estimere gjenværende levetid eller behov for utskifting?
  • Hva er sammenhengen mellom induserte strømmer i jordskorpen på grunn av solstormer, spenningsfall langs en kraftledning og størrelsen på indusert strøm i ledningen, tilknyttede transformatorer og generatorer? Hvordan kan slike hendelser varsles og avbøtes?
  • Er det lønnsomt for nettselskapene å forfølge en kablingsstrategi for høyspent og lavspent distribusjonsnett? Vil en høy grad av kabling redusere drifts- og avbruddskostnader i et langsiktig perspektiv så mye at økningen i forsyningssikkerhet økonomisk kan forsvares? Hvordan kan proaktivt digitalt vedlikehold optimalisere livstiden for kraftforsyningsanlegg?
  • Hvordan kan ny teknologi, maskinlæring og tilgjengelige data utnyttes til å forberede vedlikehold og avgjøre optimalt reinvesteringstidspunkt for komponenter og systemer i kraftforsyningsanlegg.
  • Hvordan sikre et SF6-fritt kraftsystem?