Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE

Tiltak mot isproblemer i vassdrag

Isgang og svelling kan gi problemer og utfordringer i enkelte vassdrag. Et elveleie som tilstoppes med is kan føre til at veier, hus og jorder blir oversvømt, og gi erosjon og isbrann. Mot enkelte isproblemer kan det gjøres tiltak.

Isgang i Glomma i 2018. Foto: Monica Sandvik/NVE

Ispropper og isganger 

Når store ismasser løsner og driver med strømmen nedover elva kalles det isgang. Der ismassene stopper opp dannes gjerne isdammer eller ispropper, ofte på faste steder langs elva. Disse isproppene fører til at vannstanden stiger på oppstrøms side. Dette kan føre til oversvømmelse, og at is- og vannmasser finner seg nytt løp på siden av elveløpet. 

Aktuelle tiltak ved isgang

Når isgangen først har startet er det lite som kan gjøres for å hindre at ismassene stopper opp og forårsaker problemer. Situasjonen må overvåkes, og om nødvendig må verdier og utstyr som kan bli skadet sikres. Det er store krefter i sving, og innbyggere bør holde seg på god avstand.

Når en ispropp er etablert er det vanskelig å forutsi når den vil løsne, det kan gå alt fra timer til resten av vinteren. Det er risikofylt og i mange tilfeller ikke mulig å gjennomføre tiltak for å løsne isdammer. Ved enkelte tilfeller, som ved stor fare for skade på viktig infrastruktur prøver man med fysiske inngrep. Dette gjøres vanligvis med en gravemaskin med lang arm. Denne må stå trygt plassert, og det må tas hensyn til at isdammene kan løses opp på kort tid. 

Graving bør foretas fra nedstrøms side av isdammen slik at massene som graves opp blir transportert bort med vannet nedenfor blokkeringen. I noen tilfeller er også isdammer løsnet ved hjelp av rivingskule fra helikopter.

Sprengning anbefales ikke for å løsne isdammer. Sprengning av is er risikofylt, har negative miljømessige virkninger og har i tillegg liten effekt.

 

Svelling og kjøving

Mindre elver, bekker og veigrøfter kan fylles av svellis i lengre perioder med barfrost og sterk kulde, særlig etter våte perioder med mye vann i grunnen. Grunnvannet fortsetter å piple opp fra grunnen, men fryser relativt raskt til is på overflaten. I små bekker kan islag bygge seg på hverandre og til slutt fylle hele bekken.

Om bekkeløp fylles helt med svellis, vil etter hvert is og overflatevann bre seg utover løpene. Vannet som tar seg nye veier vil kunne renne inn i kjellere eller over veier. 

Det kan også oppstå problemer som oversvømmelse og erosjon i vårløsningen, om smeltevann og eventuelt sørpeskred og flomskred, ledes utenom de vanlige bekke- og elveløpene. Det er utfordrende å redusere ulempene om problem oppstår tidlig på vinteren.

Aktuelle tiltak ved svellis

Et aktuelt tiltak er å grave en kanal med gravemaskin langs elveløpet, der vannføringen samles. I øvre del av graveområdet bør det graves ledegrøfter inn mot kanalen slik at mest mulig vann samles i denne kanalen.

Ved graving tidlig på vinteren når det fortsatt er mye kulde og lite snø vil slike kanaler fort kunne fryse igjen. Det vil da  bedre forholdene om grove ismasser fylles tilbake i kanalen. Ismassene vil isolere bunnen av kanalen, spesielt om det kommer snø etter graveoperasjonen.

Prinsippskisse av dreneringskanal i svellis.

Gravemaskin med ripper kan brukes som alternativ til skuffe. Da river man åpninger i ismassene og ismasser vil naturlig bli igjen i grøfta som åpnes. Denne kan evt også fylles over med snø til isolasjon.

I mindre bekker har denne type kanaler ved noen tilfeller blitt laget ved hjelp av motorsag. Dette tiltaket medfører noe risiko. Ulike termiske metoder kan også benyttes for å tine isen. Om våren kan soloppvarming og tining av is forsterkes ved å strø på sand.

 

Bunnis og bunnisdammer

I perioder med sterk kulde, gjerne kombinert med vind, kan det bli så stor nedkjøling av vannmassene at det blir mye underkjølte ispartikler (sarr) i vannmassene. Dette forsterkes gjerne i regulerte vassdrag nedstrøms kraftverk. Bunnis dannes der sarr fester seg til elvebunnen og danner isdemninger som hever vannstanden. I noen tilfeller blir dammene så store at vann renner ut av elveleiet og gjør skade.

Et mye brukt uttrykk på prosessen er at elva «kjøver». Ordet skal være avledet av kveling, altså at elveleiet fylles med is og vann. Lokalt brukes derfor også «kjøving» ved det nært beslektede «svelling», som er beskrevet over.

Aktuelle tiltak ved bunnis og bunnisdammer

Bunnisen har en løs konsistens, og bunnisdammer løser seg gjerne opp selv ved temperaturstigning. Om det blir vedvarende kulde kan imidlertid bunnisdammene fryse til, få en hardere konsistens og bli værende over lengre tid. Det kan da være aktuelt å prøve å fjerne disse. Det mest aktuelle tiltaket er graving ved hjelp av gravemaskin, som for isdammer dannet ved isganger.

Isblokker kan sette seg fast ved innsnevringer som broer. Foto: Monica Sandvik/NVE
Isblokker kan sette seg fast ved innsnevringer som broer. Foto: Monica Sandvik/NVE
Isgang i Repparfjordelva. Foto: Anders Bjordal/NVE
Isgang i Repparfjordelva. Foto: Anders Bjordal/NVE
Vann og is på avveie kan gi skader på bygninger og infrastruktur. Foto. Anders Bjordal/NVE
Vann og is på avveie kan gi skader på bygninger og infrastruktur. Foto. Anders Bjordal/NVE
Det kan være risikofylt å fjerne is med gravemaskin. Her en nestenulykke i Surna. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE
Det kan være risikofylt å fjerne is med gravemaskin. Her en nestenulykke i Surna. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE
Dreneringskanal i svellis, Mølnelva. Foto: Steinar Ellefsen/privat
Dreneringskanal i svellis, Mølnelva. Foto: Steinar Ellefsen/privat
Svellis - graving av dreneringskanal i Seterelva i 2012. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE
Svellis - graving av dreneringskanal i Seterelva i 2012. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE
Svellis - smelting av kanal med varmekabel. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE
Svellis - smelting av kanal med varmekabel. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE
Bunnisdam i Spandalselva har hevet vannstanden. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE
Bunnisdam i Spandalselva har hevet vannstanden. Foto: Knut Aune Hoseth/NVE