Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE

Vintertørke defineres vanligvis slik at langvarige kuldeperioder fører til at vannføring og grunnvannstand blir unormalt liten. I Norge skyldes noen av de mest alvorlige tørkeperiodene at sommertørke går direkte over i en vintertørke. Les mer om tørke.

Svelling/kjøving: etter våte perioder med mye vann i grunnen kan en få problemer om det blir en påfølgende lang tørr kuldeperiode uten isolerende snø på bakken. Grunnvannet fortsetter å piple opp fra grunnen, men fryser relativt raskt til is på overflaten. I små bekker kan islag bygge på hverandre og til slutt fylle hele bekken. Vannet vil kunne ta nye veier, og kan renne inn i kjellere eller over veier. Les mer om svelling.

Isgang: når store ismasser løsner og driver med strømmen nedover elva. Flak med diameter 1-3 m og tykkelse på en halv meter er ikke uvanlig. Ismassene stopper opp på grunne og rolige partier hvor isen grunnstøter, eller ved en brå sving eller innsnevring, eks bro, hvor isflakene kiler seg til hverandre. Når isgangen har stanset må vannet videre. Ofte er det ikke plass til alt vannet under isen, og det bygger seg opp en dam ovenfor isproppen. Enten blir vanntrykket så stor at proppen ryker og ismassene reiser videre, eller så finner vannet en ny vei over elvebredden og forbi isproppen. Les mer om isgang.