Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 25.03.2020 , sist oppdatert 16.07.2021

Hva er flom?

Flom er forholdvis stor vannføring.  Oversvømmelser oppstår når vannstanden i innsjøer og elver går ut over det normale og fører til at vannet flommer ut over landmasser som ellers er tørre.

STERKE KREFTER I SVING: Flom i Vikedalselva i Vindafjord.

Flom er en forholdsvis stor vannføring i en elv. I enkelte elver med naturlige eller kunstige bredder, kan det være praktisk å definere flom som en vannføring som går over breddene. Imidlertid kan andre årsaker enn stor vannføring ofte forårsake mer lokale oversvømmelser, for eksempel ved oppstuving på grunn av ismasser i elveløpet, utrasinger som for en tid demmer opp elven, kulverter eller rør med redusert kapasitet, eller høyt tidevann nær utløpet.

De vanligste årsakene til flom er snøsmelting, regn eller en kombinasjon av disse. Ekstra stor fare for storflom i de større vassdragene er det når snøsmeltingen starter sent om våren slik at store områder, fra høyfjell til lavland, samtidig bidrar med smeltevann. Kombinert med regn forsterkes flomfaren ytterligere.

Mange elver og innsjøer i Norge, særlig i de store vassdragene, har to markerte flomsesonger; om våren og om høsten. Flom forekommer imidlertid i alle årets måneder.

Hva er vårflom?

Vårflom er et resultat av snøsmelting, gjerne i kombinasjon med regn. Slike flommer er typiske i store innlandsvassdrag på Østlandet, i Trøndelag, Finnmark, Troms og i fjellet. Noen av de mest alvorlige og største flomhendelsene på Østlandet, som Vesleofsen i 1995 og pinseflommen i 2011 og 2013, var et resultat av mye regn og stor snøsmelting. Les mer om vårflom

Hva er høst-, sommer- og vinterflom?

Høst-, sommer- og vinterflom opptrer gjerne som følge av lokalt mye nedbør på kort tid og er vanlig langs hele kysten fra Troms og sørover. Flommen i oktober 2014 som rammet Voss og Odda hardt er et eksempel på stor skadeflom som nesten utelukkende hadde regn som årsak.

Hva er isgang?

Isgang vil også noen ganger føre til oversvømmelse og forårsake flomskader. Dette kan skje når is i elver brekkes opp på grunn av økt vannføring, eller bare pga. økt temperatur. Isen føres nedover elva og kan avsettes på elvebredder eller stuves opp ved bruer og andre innsnevringer i elveløpet. Oppstuving av is ved innsnevringer i elva kan føre til vannstandsøkning bak oppstuvingen og videre til flom/oversvømmelser selv om vannføringen ikke er spesielt stor.

 

Definisjoner

Det er ingen entydig definisjon av begrepet flom. En måte å definere det på er at flom oppstår når vannstanden i innsjøer og elver går ut over det normale, noe som fører til at vannet flommer ut over landmasser som ellers er tørre.

Flom er en forholdsvis stor vannføring i en elv.

Flom kan også defineres kvantitativt ut fra statistisk gjentaksintervall for vannføringen.

En middelflom (normal flom) defineres som gjennomsnittet av høyeste vannføring hvert år i en lang årrekke.

Det gjøres ofte en vurdering av flommers størrelse basert på sannsynligheten for gjentakelse. Det er statistisk sett 1% sannsynlighet hvert år for at en 100-årsflom skal opptre, mens en 10-årsflom har 10% sannsynlighet osv. Om en 100-årsflom opptrer et år, så er det altså fortsatt 1% sjanse for at det vil skje igjen neste år.

Klimaendringer og flom

Klimaendringer bidrar til høyere temperatur og mere ekstremvær som igjen medfører økt nedbørsmengde og oftere styrtregn, som gir fare for flom og ras i vassdragene. Flommene endrer seg med at vi, i tillegg til den typiske vårflommen, får flere og hyppigere regnværsflommer som gjerne påvirker de mindre sidevassdragene våre. Slike flommer er som regel vanskeligere å varsle enn vårflom i de store vassdragene.