Publisert 25.05.2018 , sist oppdatert 18.06.2020

Modul F0.101: Miljøtilpassing av sikring i vassdrag

(tidl. modul 006)

Sist revidert: 05.06.2020. Betaversjon. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Denne modulen tar for seg ulike sikringstiltak i små og store vassdrag, og beskriver hvordan sikring bør gjennomføres for å ivareta miljøet i og langs elva på best mulig måte. I første del av modulen beskrives sikringstiltak i store vassdrag, mens andre del beskriver tiltak i små elver og bekker.

Det er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn ved alle tiltak i elva, uavhengig av størrelse på tiltaket. Tiltaket må ikke forringe vassdragets økologiske funksjon. Elva/bekken bør forbli mest mulig urørt, og skal ha et variert og naturlig utseende bestående av de samme segmentene den hadde før sikringsarbeidet tok til. Elva bør følge sitt opprinnelige løp og bredde, og må ikke utrettes eller kanaliseres. Rette, avsmalnende kanaler gir høyere vannhastighet, og er ugunstig for livet i og langs elva. Samtidig kan dette også forårsake skader på bygninger og infrastruktur langs vassdraget.

Sikringsarbeid kan utføres på flere måter ut fra forholdene i og langs vannstrengen. Vannføring, bredde, dybde, helningsgrad (bratt eller slakt), og ikke minst beliggenhet og plassforhold, påvirker valg av sikringsmetode. Vassdragets størrelse har kanskje mest å si for hva slags tiltak som velges. Det etableres buner og terskler også i små vassdrag, men dette er tiltak vi som oftest finner i store vassdrag. I små vassdrag blir ofte tiltakene mer omfattende ved at bekkeløpet heves i lag med terrenget rundt, og inngrepet blir derfor mer ødeleggende for livet i og ved bekken. Selv om det er mye felles mellom sikringstiltak i små og store vassdrag, velger vi likevel å skille mellom tiltak i små og store vassdrag.

Velg under om du vil lese mer om miljøtilpassing av sikring i store eller små vassdrag:

Du finner mer informasjon om temaet her