Osaelva kraftverk

Osaelva kraftverk vil få en fallhøyde på 83,2 m, fra Ytre Osavatn til kraftstasjonen ved foten av Fosshaugfossen. Ytre Osavatn skal reguleres med 1,2 m, med HRV på kote 100,2 og LRV på kote 99,0. Vannet skal føres i tunnel fra inntaket og helt ned til kraftstasjonen.

Konsekvensene for allmenne interesser er primært knyttet til mulige virkninger for anadrom fisk og ål. Utbygginga må gjennomføres på en slik måte at den ikke fører til vesentlige negative virkninger for desse artene. Det er derfor satt en rekke begrensninger for kraftverksdriften. I tillegg er det satt strenge krav til utforming av inntaket, slik at ål skal kunne passere inntaket både på vei ned til havet og ved oppvandring. Med disse forutsetningene mener NVE at virkningene for anadrom fisk og ål blir små.

Reguleringa av Ytre Osavatn er maksimalt 1,2 m. Likevel er det av ulike grunner satt grenser for vanntanden fra 1. juni – 31. oktober slik at vannet ikke kan tappes ned til LRV i denne perioden, unntatt dersom det er nødvendig for å oppfylle krav til minstevannføring. Dette gjør at landskapsvirkningen av reguleringa vil bli liten og at friluftslivet rundt Ytre Osavatn blir lite berørt.

Redusert vannføring i fossene, og særlig i Fosshaugfossen, vil etter dette vere den mest negative konsekvensen ved utbygging av Osaelva kraftverk. Bortfall av vannføring i Fosshaugfossen vil være klart negativt for landskapsopplevelsen, og det vil ikke vere mulig å pålegge minstevassføring som ivaretar fossens verdi som landskapselement i særleg grad. Vi har likevel vurdert at nytten av kraftproduksjonen er større enn ulempen for landskap og friluftsliv ved at Fosshaugfossen i stor grad forsvinner.   

NVEs vurdering er at de samlede negative virkningene av utbygginga kan aksepteres sett i forhold til nytten av den forventede kraftproduksjonen i Osaelva kraftverk. Vi har på bakgrunn av dette gitt Osaelva Kraftverk AS tillatelse til bygging av Osaelva kraftverk og regulering av Ytre Osavatn på nærmere fastsette vilkår.