Lover og regler - NVE

Denne siden viser en oversikt over aktuelt lovverk utbyggere av solkraftverk må forholde seg til.

Energiloven

Bygging, eierskap og drift av solkraftverk, er omfattet av energiloven av 29. juni 1990. Det fremgår av energiloven § 3-1 og energilovforskriften § 3-1 at produksjonsanlegg med spenning på mer enn 1000 V vekselstrøm/1500 V likestrøm trenger konsesjon etter energiloven. Slike anlegg kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon etter energiloven.

Konsesjonspliktige anlegg behandles av NVE etter energiloven, og alle deler av tiltaket må beskrives i søknaden.  Hovedregelen er at den som eier anlegget, også skal drive anlegget. Dersom ”eier” og ”driver” av et solkraftverk ikke er den samme, er det den som faktisk skal bygge og drive anlegget som skal søke konsesjon. En avtale mellom eier og driver bør i slike tilfelle omtales i konsesjonssøknaden.

For nettilknytning av produksjonsanlegg, er det tilknytningsplikten etter enl. § 3-4 a som gjelder. Dette innebærer at det lokale nettselskapet (områdekonsesjonær) ikke har en plikt til å bygge nett frem til solkraftverket. Hvis ikke områdekonsesjonær bygger seg frem til solkraftverket, må solkraftverket selv søke om nettilknytning frem til tilknytningspunktet i nettet. Der det søkes om konsesjon for overføringsanlegg tilknyttet søknad om kraftutbygging, bør søknadene sendes samtidig eller som en samlet søknad.

 

Forskrift om konsekvensutredning

Solkraftanlegg som trenger anleggskonsesjon etter energiloven, omfattes av forskrift om konsekvensutredning (FOR-2017-06-21-854). Slike prosjekter skal alltid konsekvensutredes, men skal ikke ha melding og konsekvensutredningsprogram, se forskriftens § 7 første ledd bokstav a og vedlegg II til forskriften, punkt 3a.

Forskriften §§ 19 – 24 stiller en rekke generelle krav til innholdet i en konsekvensutredning.

 

Oreigningsloven

Utbygger må skaffe seg nødvendige rettigheter til grunn for å bygge, drive og vedlikeholde solkraftverket med tilhørende infrastruktur. Dette kan skje gjennom minnelige avtaler eller ved ekspropriasjon.

Det bør gjøres forsøk på å komme fram til minnelige avtaler. Dersom det er tvil om minnelig avtale kan oppnås ovenfor alle grunneiere og rettighetshavere, kan det søkes om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningsloven av 23.10.1959 samtidig som det søkes om konsesjon. Søknaden må da inneholde en liste over alle berørte grunneiere. Alle berørte grunneiere og rettighetshavere skal gis mulighet til å uttale seg om saken.

Hvis det antas nødvendig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningsloven § 25, kan dette gjøres samtidig med ekspropriasjonssøknaden.

 

Omsetningskonsesjon

Etter energiloven § 4-1 er det satt krav til omsetningskonsesjon for alle som skal selge kraft på nettet. For mer informasjon om dette, herunder veiledning om søknad m.m., se link øverst til høyre.

 

Plan og bygningsloven

Transmisjons- og regionalnettsanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever anleggskonsesjon etter energiloven, er unntatt fra plan- og bygningsloven. For slike anlegg gjelder kun bestemmelsene i plan- og bygningsloven om konsekvensutredning i kap. 14, og om stedfestet informasjon i kap. 2 i plan- og bygningsloven.

Solkraftverk som krever konsesjon etter energiloven, omfattes av plan- og bygningsloven. Det er likevel ikke krav om reguleringsplan for slike anlegg, jf. plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd siste punktum.

Anlegg som behandles i medhold av energiloven er unntatt enkelte krav i plan- og bygningsloven om byggesaksbehandling, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 4-3 første ledd bokstav c.   

Mindre solkraft montert på bygg og tilkoblet lavspenningsanlegg, som i liten grad leverer strøm ut på nettet, trenger ikke konsesjon etter energiloven. Denne typen anlegg kan likevel kreve byggesøknad etter plan- og bygningsloven. For mer informasjon om dette, inklusiv periodevis leveranse av strøm i medhold av plusskundeordningen, se relevant informasjon øverst til høyre.

 

Øvrige lovverk
Solkraftverk må også avklares mot annet relevant lovverk. Dette kan for eksempel være kulturminneloven, forurensningsloven og naturmangfoldloven.