Vannføringsmålinger er nødvendig for å konstruere en vannføringskurve. Det eksisterer flere metoder å måle vannføring på. Hvilken metode som brukes avhenger av elvens fysiske karakter.

En må ha minimum 12–20 målinger pr. stasjon, ved forskjellige vannføringer fra lavvann til flom, for å få en akseptabel sammenheng mellom vannstand og vannføring. Jo flere vannføringsmålinger jo mer presis kurve. Det er avgjørende at målingene er av god kvalitet, og at relatert vannstand leses av nøyaktig.

NVE benytter flere ulike metoder for å måle vannføring. Anvendt metode varierer, og avhenger av mange faktorer som for eksempel elvens størrelse, hydraulikk og vannføring.  

Dopplerinstrument
Et akustisk dopplerinstrument beregner vannføringen ved hjelp av målte hastigheter på partikler suspendert i vannet. Instrumentet består av 2 til 4 transdusere (sendere/ mottakere) som er geometrisk orientert i forhold til hverandre. Instrumentet sender ut lydpulser fra transduseren i tynne stråler, hvor hastighetene på partiklene måles langs strålene. Siden man kjenner strålegeometrien kan man regne ut hastighetskomponentene og de reelle hastighetene på partiklene (vannet) fra retursignalene.

Det finnes i dag flere ulike doppler-instrumenter som brukes på ulike måter for å utføre vannføringsmålingene. Det mest utbredte måleinstrumentet som brukes til vannførings-målinger i elver, er Acoustic Doppler Current Profiler (ADCP). En ADCP måler vannhastigheter, dyp og vannføring fortløpende etter hvert som båten / instrumentet krysser elven. For å få en vannføringsmåling med ADCP, må man krysse elven helst åtte ganger eller mer, og snitte minst seks av disse. NVE bruker i dag flere ulike akustiske dopplerinstrumenter for å måle vannføringen i elver.

ADCP benyttes i både små og store vassdrag. I mindre vassdrag brukes StreamPro, en ADCP som er festet på en liten trimaran, som trekkes i line over elvekanalen. På større elver anvendes båt, hvor ADCP'en er festet i en rigg. ADCP fungerer best på elvestrekninger med jevnt strømningsmønster, med forholdsvis jevn og ryddig bunn. Det må i tillegg være en viss dybde for at det kan måles med en ADCP.

Saltfortynnningsmetoden
Metoden bygger på måling av vannets ledningsevne, som er lineær i forhold til saltkonsentrasjonen. En kjent mengde salt tilføres elven oppstrøms en strekning som blander saltet godt med vannet. Det er essensielt at blandingen blir homogen. Nedstrøms blandestrekningen utplasseres sensorer som måler ledningsevnen. Målingen igangsettes før saltet tilføres slik at opprinnelig ledningsevne kan registreres. Når saltbølgen når frem til sensorene stiger ledningsevnen. Idet saltbølgen passerer synker ledningsevnen igjen, og målingen avsluttes når ledningsevnen er nede på det opprinnelige. På bakgrunn av endringene i ledningsevne og kjent mengde salt, kan vannføringen beregnes.

Saltmåling er godt egnet i turbulente og bratte elver med grovt bunnmateriale. Bruk av andre metoder kan være vanskelig, om ikke umulig, under slike forhold. I denne typen elver er forutsetningene gode for å få en homogen blanding. Det ideelle er blandestrekninger med kontraksjoner i elveløpet hvor alt vannet samles og blandes godt.

Saltmåling brukes ved 10–15 % av alle vannføringsmålinger i Norge, og benyttes mest på Vestlandet. Bruk av salt er fordelaktig fordi det er billig i bruk, lett tilgjengelig, kan måles nøyaktig og er miljøvennlig. I tillegg er det ikke nødvendig å vade eller kjøre båt på flomstore elver.

Flygelmåling
Flygel er et mekanisk instrument med propell (som kalles ”flygel”, som egentlig er tysk og betyr ”ving” – etter formen på måleinstrumentet) som måler hastigheten i vannet. Rotasjonen på flygelet er proporsjonal med hastigheten på vannet. Vannhastigheten måles i 10-20 vertikaler tvers over elva, i aktuelle dyp. Slik får man kartlagt både tverrsnittet av elveløpet og vannets hastighet vinkelrett på tverrsnittet. Produktet av disse to faktorene gir vannføringen.

Flygel har hittil vært den mest brukte og også den eldste måten å måle vannføring på i en elv. Flygel er egnet til bruk i både små og store elver. I små elver utføres det ved vading, mens det i større elver brukes båt. Flygelmålinger i store elver kan være tidkrevende. Valg av målested er viktig når måling skal foretas. Det kreves et jevnt og fint tverrprofil med fravær av store steiner og blokkfragmenter. Dybden må heller ikke være for liten i forhold til diameteren på flygelet. I tillegg bør strømningene være parallelle og rettlinjet over hele profilet.