En tredjedel av nedbøren i Norge faller som snø, og snø er viktig både i forbindelse med flomfare, kraftproduksjon, flora, fauna, infrastruktur og ikke minst rekreasjon.

Når snøen smelter utgjør den et viktig bidrag til vannet i elvene og i kraftmagasinene og det er derfor viktig å ha gode estimater av snømengden gjennom vinteren. Gode estimater av snømengden kan være avgjørende i blant annet flomsituasjoner og i forhold til kraftproduksjon der snøen utgjør et stort energilager. Informasjon om snømengder, særlig i år med lite snø er viktig for både planlegging av vannkraftproduksjon og i forbindelse med drikkevannsforsyning. Det er også behov for kjennskap til snømengder og utbredelse innen klimaforskning og skredvarsling. Snø viktig i forbindelse med lokalt klima, værforhold, flora og fauna og i forhold til infrastruktur og rekreasjon.

Snømengde oppgis ofte i ”snøens vannekvivalent” som er et mål på hvor mye vann (fortrinnsvis i m eller mm) snøen vil utgjøre når den smelter. Snøens vannekvivalent er en funksjon av snøens dyp og snøens tetthet.

Hydrologisk avdeling har data fra snøputer som observerer vannekvivalent hver time flere steder i Norge og data fra snøtaksering som gir snøens vannekvivalent ved viktige tidspunkt gjennom vinteren og våren. Vi benytter også data fra ulike satellittbilder for å finne informasjon om snøutbredelse over større områder. I tilegg modellerer vi snøen både for større områder og i mindre skala.

For informasjon om snøforholdene akkurat der du bor, se seNorge.no