På denne siden finner du ofte stilte spørsmål omkring hydrologiske sanntidsdata. Det er delt inn i gruppene datakvalitet og ikke oppdaterte data.

Ikke oppdaterterte data 

Spørsmål: Hvorfor er ikke alle data oppdatert hver time fra alle målestasjonene?

Svar:
Sanntidsdataene hentes primært til bruk i flomvarsling og vannføringsprognoser. Data innhentes automatisk i faste intervaller, mange hentes hver time (selv om det gjøres målinger hyppigere en del steder), andre en til to ganger per døgn. Antallet stasjoner som oppdateres hver time øker jevnlig. Det er pr. desember 2015 ca 250 stasjoner som automatisk hentes hver time via Internett og GPRS. 

Vær oppmerksom på at målestasjonene registrerer vannstanden i norsk normaltid (UTC +1) hele året. Når det er sommertid kan det derfor se ut som at oppdateringen ligger en time på etterskudd. (Eksempel: måling markert kl 14, er klokken 15 etter klokke på sommertid.)

Stasjoner som hentes automatisk ved oppringning av GSM modem på stasjonen, hentes normalt bare to ganger per døgn pga kapasitets- og kostnad.

Ved oppgradering av stasjoner endrer vi til bruk av GPRS.

Spørsmål: Hvorfor er data fra stasjonen ikke oppdatert i dag/siste uke?

Svar: Stasjonene kalles normalt opp automatisk, men fra tid til annen svikter systemene og manuelle grep må til. Prioriteringen av dette styres primært av flomvarslingens behov for data, så noen ganger må feilretting gjøres raskt, andre ganger kan det bli prioritert ned. I normalsituasjoner har vi ingen aktiv vaktordning på teknisk side i helgene, så da vil feilretting kun skje unntaksvis. 

På hverdager foretar vi en del manuell innhenting data som ikke er oppdatert automatisk. Dessverre vil data noen ganger være utilgjengelige eller feil over lenger tid.

Vi mottar også en del data fra andre instanser, som kommuner, kraftverk eller magasineiere, og disse sender ofte data med en del forsinkelse, noe NVE i liten grad kan påvirke.

Spørsmål: Hvor finner jeg eldre data?

Svar:Foreløpig er kun de nyeste målingene (siste 2 mnd)  tilgjengelig for selvbetjening på nett. Det arbeides med en ny løsning for tilgang til hele den historiske databasen med hydrologiske data. Ved spørsmål om eldre data, send en e-post til hydrology@nve.no.

Datakvalitet og plassering

Spørsmål:
Hvordan kan vannstanden/-føringen i en elv stige når det er minusgrader og ingen nedbør?

Svar: Vannstanden i en elv kan øke på grunn av oppstuving fra nedenforliggende isdammer. Sarr og bunnis i elva vil også kunne heve vannstanden. Forskjellen mellom vannstanden i elva med og uten is kalles "isoppstuving". Siden NVE primært måler vannstand og beregner vannføringen ut fra vannstandsdataene, vil vannføringen bli beregnet for høy om vi regner ut fra vannstanden i en isoppstuvet elv. Slike data vil seinere bli manuelt korrigert ved hjelp av meterologiske data som nedbør og temperatur, samt ved sammenligning med andre hydrologiske stasjoner uten isoppstuving. Slik kontroll og retting gjøres årlig.

Spørsmål: Hvor ligger stasjonen?

Svar:
 Nøyaktig plassering finnes i NVE-atlas eller NB: Ikke alle stasjoner vises i seNorge. Link til begge finnes her

Det er mange muligheter i begge kartløsningene og det kan ta litt tid å bli kjent. Noe dataoppslag kan gjøres via seNorge, mens det foreløpig ikke er tilgang til måledata direkte fra NVE-atlas.

Også under grafene med sanntidsdata, er det en peker til kart som viser stasjonsplasseringen.

Spørsmål: Er det en stasjon i vassdraget?

Svar: Bruk www.senorge.no (bare et utvalg av stasjoner) eller NVE Atlas (alle stasjoner vises) til å se om det er stasjoner i vassdraget. Sanntidsdataene med oversiktskart finnes på www.nve.no/hydrologi/hydrologiske-data

Spørsmål: To symbolknapper på kartet med sanntidsmålinger ligger oppå hverandre så man ikke kan velge den nederste.

Svar: 
kartet er fullt zoombart, så det skal være mulig å skille stasjoner som ligger tett sammen. Det er også en link nedenfor kartet til liste med stasjoner sortert på ulike kriterier.

Spørsmål: Hvorfor er ikke data på nettsiden kvalitetssikret?

Svar:
Vi mottar i gjennomsnitt så mye som 100000 verdier i døgnet og en manuell kvalitetssikring av alle sanntidsdataene før de legges tilgjengelig på Internett, er ikke praktisk mulig. På lengre sikt ønsker vi å lage automatisk kontroll som retter åpenbare feil.