Grunn- og markvanns målenett - NVE

Overvåkning av grunnvannsforekomster er en viktig del av NVEs arbeid for å skaffe til veie kunnskap om regionale og tidsmessige variasjoner i mark- og grunnvannets mengde. Alle mark- og grunnvannsstasjoner som drives av NVE er en del av det Landsomfattende mark- og grunnvannsnettet (LGN), i samarbeid med Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). 

Figur 1. Eksempel på målestasjon for grunn- og markvann (rør som stikker opp av bakken bakerst i bildet), ved Særheim forskningsstasjon i Rogaland. Foto: NVE, Hervé Colleuille

NVE har et overvåkingsnett bestående av ca. 80 målestasjoner, fordelt på ca. 60 ulike lokaliteter for overvåking av grunnvannstand (figur 2). Ved de fleste av disse stasjonene måles også grunnvannstemperatur, i tillegg til høyden til grunnvannet. Ved 11 lokaliteter overvåkes i tillegg markfuktighet (markvanns innholdet), samt flere andre parametere som er relevante for markvannforholdene slik som jordtemperatur, teledyp og snøens vannekvivalent (figur 1). Flere av målestasjonene for grunnvann drives av, eller sammen med regulanter. Det landsdekkende grunnvannsnette ble opprettet i 1977 som et samarbeid mellom NGU og NVE, for å samle referansedata om grunnvannsforhold, herunder temperatur og grunnvannsstand (NVE) og grunnvannskjemi (NGU).

Informasjon om jordens vanntilstand er viktig blant annet for tilsyn av vannressurser og vurdering av fare for løsmasseskred.

I NVE brukes grunn- og markvanndataene til:

  • overvåking av den hydrologiske tilstanden i Norge, inkludert tørkeovervåking
  • daglig vurdering av flom- og jordskredfare
  • analyser om endringer i vannressursene for eksempel knyttet til klimaendringer
  • oppfølging av vannforskriften (EUs rammedirketiv for vann)

Fordeling Av Grunnvannstasjoner

Figur 2. Fordelingen av grunnvannstasjoner som inngår i det nasjonale overvåkingsnettet. Underliggende kartlag viser beregnet grunnvannstanden for en gitt dag, i forhold til gjennomsnittlig grunnvannstand for samme dato i referanseperioden 1981-2010. Fra blått - svært høy grunnvannstand, til rødt – svært lav grunnvannstand. Kilde: xgeo.no.

Data inngår i daglig jordkredfarevurdering

Vann er en utløsende faktor for jordskred. Intens eller langvarig vanntilførsel på grunn av regn og/eller snøsmelting fører til økt vanninnhold i jorda. Bindingskreftene mellom jordpartiklene avtar med økende vanninnhold, og da øker også faren for utglidning. NVEs jordskredvarsling er en del av en politisk satsing for å bedre nasjonalt forebyggende tiltak mot flom og skred. Jordskredvarslingen utarbeider daglig landsdekkende jordskredvarsler som beskriver aktsomhetsnivå og skredtype på regionalt nivå. Ut fra meteorologiske data, som lufttemperatur og nedbør, blir avrenning, snøforhold og vannforholdene i bakken simulert. Dette, sammen med NVEs sanntidsdata for hydrologiske variable (vannføring, snø, grunnvannstand, markvann, tele), er grunnlaget for vurdering av jordskredfare.

Eiere av vassdragskonsesjoner kan pålegges målestasjoner

Når en konsesjon gis for et vassdragstiltak, gir konsesjonsvilkårene NVE hjemmel til å kunne pålegge konsesjonshaver å sørge for eller bekoste hydrologiske undersøkelser. Dette gjøres for å beskrive de hydrologiske forholdene i den delen av vassdraget som er påvirket av vassdragstiltaket og klarlegge endringer som følge av tiltaket. Mer om hydrologiske pålegg.

Aktuell rapporter

NVE rapport 2014/25 - Landsomfattende mark- og grunnvannsnett: drift og formidling 2013

NVE rapport 2013/32 - Landsomfattende mark- og grunnvannsnett: drift og formidling 2012

NVE rapport 2012/15 - Landsomfattende mark- og grunnvannsnett: drift og formidling 2011

NVE rapport 2011/5 - Landsomfattende mark- og grunnvannsnett: drift og formidling 2010

NVE rapport 2010/9 - Landsomfattende mark- og grunnvannsnett: drift og formidling 2009