Publisert 22.10.2015 , sist oppdatert 24.06.2022

Målenett

NVEs nasjonale målenett for sedimenttransport har som formål å produsere data for økt kunnskap om sedimenttransport og erosjon i vassdrag. Dataene beskriver regionale og tidsmessige variasjoner i mengde og kornfordeling.

Målestasjon ved Haukåsgjelet i Jostedøla. Foto: F. Wenger
Målestasjon ved Haukåsgjelet i Jostedøla. Foto: F. Wenger

Stasjoner for måling av sedimenttransport

NVE har omlag 17 målestasjoner for sedimenttransport spredt over hele landet. Dette gir kunnskap om erosjon og transportprosesser i forskjellige vassdrag. Data brukes til miljøovervåking og undersøkelser av virkninger av inngrep i vassdrag. Virkninger av forskjellig reguleringspraksis i drift av kraftverk og virkninger på biologiske forhold er sentralt i denne sammenhengen. Noen av målestasjonene er referansestasjoner som har vært i drift i mange år. Langtidsvariabilitet og historisk utvikling er viktig for å forstå dagens forhold, for eksempel når det gjelder klimautvikling og miljøpåvirkning. Sedimenttransporten påvirker ikke bare vannet, men også elveløpene og elveslettene langs vassdragene og deltaområder i innsjøer og fjorder der vassdragene munner ut.

Målestasjonene for sedimenttransport kan deles inn i tre hovedtyper:

1. Regionale stasjoner

De regionale stasjonene skal være representative for vassdragene innenfor en region. De skal også kunne gjenspeile variasjoner i sedimenttransporten over lang tid og kunne brukes til å sammenligne og bedømme representatitvitet for kortere serier. Sedimenttransporten i regionale vassdrag vil som oftest være sammensatt av materiale fra flere forskjellige erosjonsprosesser.

2. Sedimentkildestasjoner

Sedimentkildestasjonene skal bidra med data fra områder med forskjellige erosjonsprosesser (brevassdrag, vassdrag i høyfjellet, i Arktis, i skogsvassdrag, leirvassdrag). Det skal være mulig å knytte transporten til en bestemt erosjonsprosess (f.eks. subglasial erosjon) eller gruppe av prosesser (f.eks. erosjonsprosesser i høyfjellsområder). Det skal være mulig ut fra de utvalgte stasjonene å estimere transporten i umålte vassdrag ved å sette opp sedimentbudsjetter.

3. Inngrepsstasjoner

Inngrepsstasjoner er stasjoner som ligger i nedbørfelt med regulering eller omfattende inngrep. Et viktig formål har vært å dokumentere virkningen av vassdragsreguleringer. Det er derfor foretatt målinger i en rekke elver som er påvirket av kraftutbygging. Det er eksempelvis også foretatt undersøkelser av virkninger av erosjonsforbygninger. Det er også målt sedimenttilførsel fra steinbrudd. 

Automatiske prøvetakere

Stasjonene er utstyrt med automatprøvetakere som er programmert til å ta prøver tidsstyrt, i henhold til variasjoner i vannføringen. For representative prøvene tas vannprøvene i et turbulent område av elven.  I elver med raske variasjoner, for eksempel breelver, kreves hyppigere prøvetakning enn i elver med liten variasjon.

Kornstørrelsessammensetningen av suspensjonsmaterialet kan variere med tiden. Det tas derfor 1 til 4 prøver i måneden for kornfordelingsanalyser.

Automatprøvetaker.  Foto: F. Wenger
Automatprøvetaker. Foto: F. Wenger

Måling av bunntransport

I elver med stor bunntransport er bunnen i stadig bevegelse og heves og senkes i takt med variasjoner i vannføringen og tilførsel av materiale.  Der hvor det er ønskelig å registrere virkningene av reguleringer eller grusuttak, måles det opp tverrprofiler i elveløpene for å registrere netto erosjon eller pålagring.

Total bunntransport pr år blir registrert ved å måle opp deltaets årlige tilvekst på egnede innsjødelta.

Det benyttes kurvprøvetakere, type Helley–Smith eller Mulhüfer, for direkte målinger av bunntransporten i elver.

Det pågår forsøk for å utvikle akustiske sensorer for bunntransport, men instrumentene er ennå ikke i operativ virksomhet.