Publisert 11.06.2015 , sist oppdatert 25.10.2023

Jøkullaup (GLOF)

Et jøkullaup (eller GLOF - Glacier Lake Outburst Flood) er en plutselig flom fra en bredemt eller morenedemt innsjø.

Bredemt sjø ved Rundvassbreen (Blåmannsisen) nesten tømt etter 10 million kubikkmeter vann rant under breen mellom 9. og 10. september 2019. Foto: Cecilie Amundsen, Siso Energi.

Et jøkullaup er en plutselig frigjøring av store mengder vann fra en isbre. Vannet kan komme fra en bredemt sjø, en morenedemt sjø, eller vann som var lagret under eller på breen. I Norge kommer de fleste jøkullaupene fra bredemte sjøer.  

Når vann først begynner å renne under breen, vil smelting og erosjon utvide kanalen slik at vannføringen ut av innsjøen øker raskt. Innsjøen kan tømmes helt eller delvis i løpet av kort tid (timer til dager) slik at flommen kan bli voldsom. Slike flommer har ført til store skader. En metode for å forhindre jøkullaup eller redusere skadepotensialet er å senke vannstanden i innsjøen permanent. Der innsjøen er demmet av breen kan det lages tunneler gjennom fjell. Dette har blitt gjort ved Hardangerjøkulen (Demmevatnet) og ved Austerdalsisen (Svartisen).  I morenedemte innsjøer foran breen lages forsterket overløp - gjerne i kombinasjon med permanent senking av innsjønivå. Mange steder kan imidlertid slike permanente tiltak ikke gjennomføres. I slike situasjoner er det ønskelig med realistisk og oppdatert risikovurdering samt varsling når jøkullaupet finner sted. 

Det har skjedd jøkullaup ved en rekke norske breer. Noen bresjøer har fortsatt aktive jøkullaup og andre er ikke lenger aktive. Ved en rekke breer dukker det opp nye bresjøer når breene smelter tilbake. NVE følger med på utviklingen av nye og eksisterende bresjøer med blant annet satellittbilder. 

Oversikt over jøkullaup-lokaliteter ved norske breer per januar 2022. Rød sirkel viser breer hvor jøkullaup har forekommet etter 2009, og det fortsatt er potensiale for nye jøkullaup. Orange sirkel viser breer med potensiale for jøkullaup, men hvor det ikke har forekommet noen tidligere kjente hendelser. Grønn sirkel viser breer hvor jøkullaup har skjedd tidligere, men faren for nye jøkullaup ikke lenger er tilstede. BreID viser til ID til breen brukt i breatlas over norske breer.

Noen av de mest aktive breene med større jøkullaup de senere år er 

  • Øvre Messingmalmvatnet ved Rundvassbreen (utløper av Blåmannsisen) i Sørfold kommune,  Nordland.  se hendelsene
  • Nupsfonn nordvest for Ståvatnet i Ullensvang, Vestland. se hendelsen
  • Demmevatnet ved Rembesdalskåka (utløper fra Hardangerjøkulen) i Eidfjord, Vestland. se hendelsene
  • Harbardsbreen i Luster,  Vestland. se hendelsene
  • Koppangsbreen i Lyngen,  Troms og Finnmark. se hendelsene
  • Flatbrevatnet ved Flatbreen (Supphellebreen) i Sogndal, Vestland. se hendelsene
  • Tystigbreen i Stryn, Vestland. se hendelsene
  • Heiavatnet ved Svartisheibreen i Rana, Nordland. se hendelsene

Kilder som beskriver  bresjøer og norske jøkullaup 

https://glacier.nve.no/Glacier/viewer/GLOF/no/ (oppdatert oversikt over alle  registrerte hendelser i NVEs database)

Andreassen, L.M. (ed.), G. Moholdt, A. Kääb, A. Messerli, T. Nagy & S.H. Winsvold. 2021. Monitoring glaciers in mainland Norway and Svalbard using Sentinel. NVE Rapport 3-2021, 94 s.

Engeset, R. V., T. V. Schuler and M. Jackson. 2005. Analysis of the first jökulhlaup at Blåmannsisen in northern Norway and implications for future events. Annals of Glaciology, 42, 35-41.

Elvehøy, H., J. Kohler, R. Engeset & L.M. Andreassen, 1997. Jøkullaup fra Demnevatn. NVE Rapport nr. 17, 36 s.

Jackson, M. &G. Ragulina. 2014. Inventory of glacier-related hazardous events. NVE Report 83-2014, 221 s.

Liestøl, O. 1956. Glacier dammed lakes in Norway. Norsk geografisk tidsskrift, Bind 15, s. 122-149. http://hdl.handle.net/11250/2394927

NVE 2022. Jøkullaup. NVE Fakta 05/2022,4s. https://publikasjoner.nve.no/fakta/2022/fakta2022_05.pdf

Annet

Breatlas&BreID: Andreassen, L. M., S. H. Winsvold (eds.), F. Paul and J.E. Hausberg. 2012. Inventory of Norwegian glaciers. NVE Report 38-2012, 236 s.

Breatlas i kart: NVEs temakart for bre viser breer, bresjøer, BreID og hendelser av jøkullaup og isras. Oppdateres årlig.

Gridabase er en database med informasjon om bre-relaterte hendelser og ulykker. Databasen ble etablert i EU-prosjektet Glaciorisk (2001-03). NVE og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo deltok i prosjektet.  Merk at databasen er ikke oppdatert med nyere hendelser for Norge.