Jøkulhlaup (GLOF) - NVE

Et jøkulhlaup (eller GLOF - Glacier Lake Outburst Flood) er en plutselig flom fra en bredemt eller morenedemt innsjø.

Bredemt sjø ved Rundvassbreen (Blåmannsisen) nesten tømt etter 10 million kubikkmeter vann rent under breen mellom 9. og 10. september 2019. Foto Cecilie Amundsen, Siso Energi

Et jøkulhlaup er en plutselig frigjøring av store mengder vann fra en isbre. Vann kan kommer fra en bredemt sjø, en morenedemt sjø, eller vann som var lagret inn, under eller på breen. I Norge kommer den mesteparten av jøkulhlaup fra bredemte sjøer.

Når vann først begynner å renne under breen, vil smelting og erosjon utvide kanalen slik at vannføringen ut av innsjøen øker raskt. Innsjøen kan tømmes helt eller delvis i løpet av kort tid (timer til dager) slik at flommen kan bli voldsom. Slike flommer har ført til store skader. En metode for å forhindre jøkulhlaup eller redusere skadepotensialet er å senke vannstanden i innsjøen permanent. Der innsjøen er demmet av breen kan det lages tunneler gjennom fjell. Dette har blitt gjort ved Hardangerjøkulen (Demmevatnet) og ved Austerdalsisen (Svartisen).  I morenedemte innsjøer foran breen lages forsterket overløp - gjerne i kombinasjon med permanent senking av innsjønivå. Mange steder er imidlertid slike permanente tiltak ikke gjennomførbare. I slike situasjoner er det ønskelig med realistisk og oppdatert risikovurdering samt varsling når jøkulhlaupet finner sted. 

Noen av de viktigste jøkulhlaup i Norge har kommet fra:

  • Øvre Messingmalmvatnet ved Rundvassbreen (utløper av Blåmannsisen) i Nordland - første gang i 2001, så i 2005, 2007, 2009, 2010, 2014, 2016, 2018 og 2019. Flomvolum i hver hendelser var mellom 10 og 36 million m3.
  • Nupsfonn i Vestland, nordvest for Ståvatnet. En kjent hendelse i august 2019 med volum ca. 10 million m3.
  • Demmevatnet ved Rembesdalskåka (utløper fra Hardangerjøkulen) i Eidfjord, Hordaland. Første kjente hendelse var i 1736 og flere skadelige hendelser frem til 1937, da andre forsøk med senking av vannstand ble ferdig. Breen har blitt tynnere de siste årene, og siden 2014 har det kommet seks nye jøkulhlaup, den siste i august 2019.
  • Harbardsbreen i Luster, Sogn og Fjordane hadde jøkulhlaup nesten hvert år mellom 1996 og 2001, og hadde to store jøkulhlaup i 2010 og 2015 (opp til 10 million m3).
  • Koppangsbreen i Lyngen - første gang i 2010, en gang i 2011, to jøkulhlaup i 2012, og så ni jøkulhlaup ila en sommer i 2013 og siste hendelse i 2014.
  • Flatbrevatnet ved Flatbreen (Supphellebreen) i Sogndal, Sogn og Fjordane in 1924, 1947 and 2004. I 2004 hendelse minst 50 000 m3 vann forårsaket et jordskred med volum minst 200 000 m3.
  • Tystigbreen i Stryn – hendelser i 2010, 2014 og 2018
  • Heiavatnet ved Svartisheibreen, Vestre Svartisen i Rana, Nordland - seks kjente hendelser mellom 1989 og 2016. 

En beskrivelse av alle kjente jøkulhlaup i Norge frem til 2014 finnes i Inventory of  glacier-related hazardous events utgitt av NVE i 2014. Rapporten inneholder informasjon om jøkulhlaup, og andre hendelser som isras fra breer, hendelser knyttet til breers frontendring, og ulykker i forbindelse med brevandring.

En oppdatert oversikt over all kjente hendelser finnes i kartform her.

En oversikt over hendelser frem til 1954 er gitt av Olav Liestøl i "Glacier dammed lakes in Norway". Norsk geografisk tidsskrift, Bind 15, s. 122-149.

  • Sauavatnet ved Søndre Folgefonn i Etne, Hordaland
  • Brimkjellen ved Tunsbergdalsbreen, Jostedalsbreen in Luster, Sogn og Fjordane
  • Demmevatnet ved Hardangerjøkulen i Eidfjord, Hordaland
  • Austerdalsvatnet ved Østre Svartisen i Rana, Nordland
  • Øvre Mjølkedalsvatn ved Mjølkedalsbreen, Jotunheimen i Lom, Oppland
  • Skadevatnet ved Vetlefjordbreen, Jostefonn i Balestrand, Sogn og Fjordane
  • Koldevatnet, Tafjord in Valldal, Møre og Romsdal

Gridabase er en database med informasjon om bre-relaterte hendelser og ulykker. Databasen ble etablert i EU-prosjektet Glaciorisk (2001-03). NVE og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo deltok i prosjektet.