Småbreer i Aurlandsfjella – endringer fra 1941 til 2020 - NVE
Alsnosibreen i 1941. Foto: Kvistgård, NGO.

av Arve M. Tvede og Tron Laumann 

Aurlandsfjella er her regnet som området sør og vest for Aurlandsdalen og som drenerer til Aurlandselva. Fjellområdet er en del av Skarvheimen. ”Skarvene”, som geologisk er skyvedekkplater, har ofte bratte kanter fra flatere platåer ned mot den underliggende fyllitten. De høyeste toppene er 1766 moh på Vargabreplatået, toppen vest for Storskavlen på 1729 moh og Alvsnosi på 1708 moh. Mellom platåene ligger det flere høytliggende innsjøer i nivået mellom 1400 og 1500 moh. I området ligger det flere breer. I Breatlaset fra 2012 (Andreassen m.fl. 2012) er registrert 32 breenheter. Største bre er Storskavlen med 5,86 km2. Nesten alle breene ligger orientert i sektoren mellom øst og nord.

Kart over de omtalt breene i Aurland. Alsnosibreen og Vargebreen øverst og Vargebreen nederst.

Kart over breene Alsnosibreen (BreID 2898), Svartavassbreen (BreID 2900) og Vargabreen (BreID 2905 og 2907). Brekanten fra 2003 (breatlaset) er vist i sort for alle breene og uthevet i blått for de omtalte breene. Bakgrunnsbilde for utsnittene til høyre er et Sentinel-bilde fra 27.08.2019 som brukes til ny kartlegging av breene i prosjektet Copernicus bretjeneste.

Tidligere arbeider

Aurlandsvassdraget ble bygget ut fra 1970 til tidlig på -80 tallet av daværende Oslo Lysverker. Etter utbyggingen ble det gjennomført et stort etterundersøkelseprogram i vassdraget med NVE som programleder. Som delprosjekt ble det bevilget midler til en undersøkelse av breenes innvirkning på hydrologien i vassdraget. Fordi to av breene, Svartavassbreen og Alvsnosibreen, lå i kontakt med regulerte vann, var det også av interesse å undersøke om reguleringene hadde påvirket brefrontene. Dette var i den perioden da Styggevassmagasinet i Jostedalen var under bygging. Det var noe usikkerhet omkring hvordan breen som ender i dette magasinet, ville reagere på varierende vannstander.

Feltarbeider på breene startet med en befaring høsten 1988. I 1989 ble Storskavlen og Svartavassbreen oppmålt og nye kart ble konstruert slik at breoverflatenes endringer siden forrige kartlegging i 1969 kunne beregnes. Et besøk til daværende Norges Geografiske Oppmåling (NGO) resulterte i funn av gode fotografier tatt av breene tatt i 1941, en sommer med stor avsmelting og snøfrie breoverflater. På våren i 1989, 1991 og 1992 ble det tatt snøtakseringer på noen av breene. I september 1995 også bakkefotografering av flere breer. Hovedfunn fra Etterundersøkelsesprogrammet var følgende:

  • Etter 1941 har Storskavlen og Vargabreen minket betydelig i areal og høyde, men Svartavassbreen og Alvsnosibreen har endret seg lite.
  • I snørike vintre med mye sterk vestavind (1989 og 1992) lå det betydelig mer snø på Svartavassbreen enn på Storskavlen sammenliknet med den roligere vinteren 1991. Potensialet for tilførsel av vinddrevet snø fra omliggende terreng er større på Svartavassbreen og Alvsnosibreen enn på Storskavlen og antakelig også på Vargabreen.
  • Brefrontene til Alvsnosibreen og Svartavassbreen er neppe blitt merkbart påvirket av vannstandsvariasjoner i magasinene.

Data og resultater fra Etterundersøkelsesprogrammet er publisert av Tvede i Bach og Gjeråker (1994), i Tvede (1994) og i Tvede og Laumann (1997).

Kraftprodusenten E-CO Vannkraft (tidligere Oslo Lysverker) var interessert i å få fulgt opp utviklingen på breene ved fotografering med noen års mellomrom. Forfatterne har derfor oppsøkt noen av de samme fotopunktene som ble brukt av NGO i 1941 ved feltturer på ettersommeren i 2006, 2014 og i 2020. Bilder fra september 2006 er tidligere publisert og kommentert i NVEs årlige brerapport for 2006 (Kjøllmoen m.fl. 2007) I tillegg til foto fra bakkenivået foreligger det også flybilder på ettersomrene 2007, 2013 og 2019 (på norgeibilder.no) samt GoogleEarth-bilder på ettersomrene 2013/2014.

Endringer mellom 1941 og 2020

Figurene nedenfor er satt sammen bakkefotografier fra årene 1941, 2014 og 2020 for Svartavassbreen og Alvsnosibreen og fra 1941 og 2006 for Vargabreen. På GoogleEarth bildet av Vargabreområdet fra august 2013 er det tegnet inn hvor stor den sammenhengende Vargabreen var på gradteigskartet Aurlandsdalen, oppmålt i 1943.

Bildene fra 1941 og 2014 er tatt på slutten av somre med stor avsmelting av breene i Sør-Norge. Bildene fra 2020 er tatt på slutten av en sommer hvor det fortsatt var mye snø igjen fra en vinter med til dels rekordmye snø på breer vest for hovedvannskillet.

Alvsnosibreen. I 2014 var det blitt synlig et par mindre fjellknauser som var dekket av is i 2006, men i 2020 var disse fjellknausene igjen ikke synlige. Fra 1941 til 2020 har Alvsnosibreen i netto nesten ikke endret seg i utstrekning. Midt på breen er en fjellknaus forsvunnet som var synlig i 1941, hvilket indikerer at breen her er blitt tykkere.

Alsnosibreen i 1941, 14.09.2014 og 20.08.2020. Foto: Kvistgård NGO (1941) og Arve M. Tvede. 
Storskavlen i bakgrunnen. GPS fotopunkt.: 60° 44’ 40.516’’ N, 7° 29’ 10.791’’ E.

Svartavassbreen er endringene omtrent som beskrevet for Alvsnosibreen, bare små netto arealendringer fra 1941 til 2020. Det er en fjellrygg som går innover breen, omtrent på midten (fra venstre i bildene). Fjellryggen var synlig på flybildet fra 2019, men var igjen blitt mer snødekket i 2020.

Svartavassbreen i 1941, 14.09.2014 og 20.08.2020, Foto: Kvistgård i NGO 81941) og Arve M. Tvede.
GPS fotopunkt.: 60° 44’ 38.636’’ N,  7° 29’ 30.781’’ E.

Vargabreen var blitt nesten helt borte mellom 1941 og 2006. På GoogleEarth bildet fra 2013 er det bare et lite område, omtrent midt på bildet, hvor det fortsatt synes å ligge igjen breis. Brearealet i 1943 var ca 1,5 km2, i 2013 var arealet neppe over 0,2 km2, altså en reduksjon på 80-90%.

Vargabreen i 1941 og 2006. Foto:  Kvistgård NGO (1941) og Arve M. Tvede (2006).  GoogleEarth bilde fra 22.08.2013 til venstre med omkrets fra 1943 tegnet inn.

Oppsummering

Alvsnosibreen og Svartavassbreen er tilnærmet uendret mellom 1941 og 2020, i kontrast til de aller fleste breer i Norge som har minket mye i samme periode. Vår forklaring er at dette hovedsakelig skyldes gunstige topografiske forhold for stor snøtransport over til breflatene fra brefrie fjellområder vest for breene i uværsvintre med nedbør godt over det normale. Vurdert ut fra nedbørsmålinger i Bergen finner vi at det, etter nedsmeltingsåret 2006, har det vært slike uværsvintre i 2007, 2012, 2015 og 2020. Massebalansen på breer med beliggenhet som Alvsnosibreen og Svartavassbreen, er altså mer styrt av snøtransport med sterk vind enn av sommersmelting. Vargabreen ligger oppe på et ”skarv” med bratte fjellsider på alle kanter. Potensialet for vinddrift av snø inn fra omliggende fjellpartier er derfor begrenset.

Litteratur

Andreassen, L.M., S.H. Winsvold (eds.), F. Paul & J.E. Hausberg. 2012. Inventory of Norwegian glaciers. NVE Rapport 38-2012, Norges Vassdrags- og energidirektorat, 236 s.

Bach T. og J. Gjerdåker. 1994. Aurlandsdalen. Natur- og kulturvandringar frå fjell til fjære. Cappelens turhåndbøker.

Tvede A.M. 1994. Discharge, water temperatur and glaciers in the Aurland river basin. Norsk Geografisk Tidsskrift 48, s. 23 – 28.

Tvede A.M. og T. Laumann. 1997. Glacier variations on a meso-scale: examples from the glaciers in the Aurland Mountains, southern Norway. Annals of Glaciology 24 1997, pp. 130-134.

Kjøllmoen, B. (Ed.), L.M. Andreassen, H. Elvehøy, M. Jackson, A.M. Tvede, T. Laumann, R.H. Giesen. 2007. Glaciological investigations in Norway in 2006. NVE Report 1-2007, 99 p.

Tvede A.M., 2011. Breene i Aurland- og Hallingdalsvassdraga. Hydrologiske konsekvenser av endringer i nyere tid. HydraTeam - oppdragsrapport til E-CO Vannkraft.

---

Om dette bidraget:

Denne teksten har vi fått av Arve M. Tvede og Tron Laumann som begge er tidligere ansatte i NVEs brekontor. Liss M. Andreassen har laget kartfiguren. For henvendelser kontakt: Arve M. Tvede <arve.tvede@gmail.com>