Det er i utgangspunktet kommunene som kan søke om bistand eller tilskudd til sikring. Dersom grunneiere eller andre ønsker bistand må søknad sendes via kommunen, og kommunen må uttale seg til søknaden før den oversendes NVE. 

Søknader sendes NVEs regionkontor.

Søknad om bistand
Det må fremgå om søknaden gjelder tilskudd eller om kommunen ber NVE om å ta på seg oppgaven med planlegging og gjennomføring av tiltaket. For alle søknader må det aktuelle området være vist på kart i målestokk 1:50 000 og avgrenset på kart i målestokk 1:5 000. Det er også ønskelig med bilder fra området.

Søknader som gjelder utredning av fare må gi følgende opplysninger:

  • Opplysninger som gir grunn til å anta at det er stor flom- eller skredfare i området, f.eks. tidligere hendelser, gjennomført kartlegging og andre undersøkelser som har avdekket flom- eller skredfare, observasjoner av sprekker som utvikler seg, steinblokker som er i ferd med å gli ut, pågående erosjon i vassdrag eller lignende.
  • Området skal vises på kart i målestokk 1:50 000 og avgrenset på kart i målestokk 1:5 000. Det er også ønskelig med bilder fra området.
  • Antall boliger og andre bygninger og anlegg som antas å være utsatt for fare og som tiltaket vil sikre.
  • Terrenginngrep som kan ha medvirket til faren.
  • Tidligere utredninger om fare dersom slike finnes.
  • Ev. planlagt ny bebyggelse i det aktuelle området.

Søknader som gjelder planlegging og gjennomføring av sikringstiltak må gi følgende opplysninger:

  • Type fare som sikringen vil beskytte mot (snøskred, steinskred/steinsprang, jordskred, flomskred, flom, erosjon eller annet).
  • Området skal vises på kart i målestokk 1:50 000 og avgrenset på kart i målestokk 1:5 000. Det er også ønskelig med bilder fra området.
  • For sikringstiltak mot skred: Rapport som beskriver skredfaren (med anslått årlig sannsynlighet for skredskader), med kart som viser det skredfarlige området, herunder løsneområde og utløpsområde.
  • For sikring mot flom og erosjon: Beskrivelse av flomfaren (oppgitt i gjentaksintervall) og/eller erosjonsfaren, herunder typer masser, anslått erosjonshastighet og spesielle forhold, f.eks. fare for at elva/bekken tar seg nytt løp.
  • Terrenginngrep som kan ha medvirket til flom-, erosjon eller skredfaren.
  • Antall berørte boliger, andre bygninger og anlegg som er utsatt for fare.
  • Type tiltak som er aktuelt, skisser og kart som viser aktuell plassering.
  • Antatte kostnader ved planlegging og gjennomføring av tiltaket.
  • Planstatus for området, herunder opplysninger om ev. planlagt ny bebyggelse.
  • Opplysninger om hvordan naturmangfoldet og kulturmiljøet ev. vil bli berørt ved et eventuelt tiltak.
  • Saksbehandling som har vært gjennomført.
  • Tiltaket skal vurderes og prioriteres av kommunen med tanke på kommunens ROS-analyse og kommunens totale behov for sikring mot flom og skred.
  • Faregrad etter sikring for området.

For søknader som gjelder vedlikehold eller ombygging av eksisterende tiltak trengs opplysninger om anlegget og dets tilstand. Flom-, skred- og erosjonssikringsanlegg som NVE tidligere har bidratt til har NVE ofte opplysninger om.

Planlegging og gjennomføring av tiltak
Når NVE tar på seg ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltak står NVE for både forprosjektering, nødvendige utredninger, planlegging, høring og annen saksbehandling frem mot plan som er klar for gjennomføring. Før bygging kan starte, må kommunen garantere for distriktsandelen og påta seg rollen som formell tiltakshaver ved et standard kommunevedtak, og tiltaket må ha dekning innenfor tildelte midler på statsbudsjettet. I byggefasen er NVE ansvarlig utfører og har ansvaret for anbudsinnhenting og inngåelse av avtaler, byggeledelse og regnskapsføring. Vanligvis vil det ta noe tid fra planen er godkjent til bygging kan starte, noen ganger flere år. Distriktsandelen blir krevd innbetalt underveis, etter medgåtte utgifter. NVEs egne, spesialiserte anleggsenheter utfører mange av sikringstiltakene i vassdrag.

Når NVEs bistand gis som tilskudd, er det kommunen som har ansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjektet, herunder anbudsinnhenting, inngåelse av avtaler med konsulenter og entreprenører, og regnskapsføring. Tilskuddet gis som et tilsagn, og tilskuddet utbetales normalt når prosjektet er ferdig og regnskap foreligger. For større prosjekter kan deler av tilskuddet også utbetales underveis, på grunnlag av regnskap for medgåtte kostnader. En del av tilskuddet kan også utbetales når anlegget starter. Prosjektet må normal være gjennomført innen tre år fra tilsagnet blir gitt.

I begge tilfeller vil kommunen stå som formell tiltakshaver, og derfor formell byggherre etter byggherreforskriften, og ha ansvar for avklaring i forhold til plan- og bygningsloven og andre lovverk, og for informasjon til og oppfølging av berørte parter. Kommunen må også ordne rettigheter til å anlegge sikringstiltak på de aktuelle eiendommer.

Ansvar for tilsyn med, og vedlikehold av, sikringstiltak
Kommunen har ansvaret for at det blir ført tilsyn med ferdige sikringstiltak. NVE kan gi bistand til vedlikeholdsarbeider etter de samme reglene som for bistand til nye tiltak.

Regelverk for tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag (kap. 1820, post 60)

Regelverk for tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag (kap. 1820, post 72)