Kunnskap om skredhendelser bidrar til en bedre forståelse av skredfaren i et område og er derfor et viktig grunnlag for vurdering og kartlegging av skredfare, vurdering av sikring og til forbedring av skredvarsler. Informasjon om skredhendelser er samlet i skredhendelsesdatabasen og vist i NVE Atlas og Skrednett.

Datakilder

Registreringene i databasen er en samling av data fra ulike kilder og er samlet inn av ulike grunner. Datakvaliteten varierer som følge av dette.

  • regObs er et registreringsverktøy for naturfarerelaterte observasjoner, deriblant skredhendelser, og finnes både på app og web-plattform. regObs gir raske data for bruk i de nasjonale varslingstjenestene. Skredhendelsesdata fra regobsdatabasen overføres etter 48 timer til skredhendelsesdatabasen.
  • Skredregistrering.no registrerer skredhendelser direkte i skredhendelsesdatabasen. Målgruppen er primært kommuner, konsulenter og statlige etater, men tjenesten er tilgjengelig for alle. Registreringer gjort i regObs kan etter 48 timer hentes opp igjen i Skredregistrering.no for videreforedling.
  • Statens Vegvesen registrerer skred mot veg i Nasjonal vegdatabank. Denne innsamlingen dekker skred mot de veger som Statens Vegvesen har ansvaret for, og ikke kommunale og private veger. De første registreringene er fra 1973 og de første årene var det kun registrering i noen fylker. Etter hvert har det kommet inn data fra omtrent hele landet, men fortsatt er det nesten ikke registreringer fra Akershus, Hedmark, Oppland eller Østfold fylke. Skredhendelsesdatabasen oppdateres månedlig med data fra Statens Vegvesen.
  • Jernbaneverket registrerer skred mot jernbanen i deres databasesystem Banedata. Registreringsarbeidet startet i 1920 med noen få registreringer, og har fortsatt kontinuerlig frem til nyere tid hvor det er komplett registrering av skred mot jernbanen. Dataene fra Jernbaneverket importeres uregelmessig til skredhendelsesdatabasen.
  • Norges Geologiske Undersøkelse har gjennom lokalhistoriker Astor Furseth samlet skredulykker for hele landet så langt tilbake som de eldste historiske kildene strekker seg (fra før år 1000) og frem til i dag. Skredulykker er definert som skredhendelser som har rammet mennesker eller gjort materiell skade. Under arbeidet med å samle informasjon om skredulykker er alle typer tilgjengelige kilder brukt; Internett, nyere aviser og tidsskrifter, tingprotokoller, kirkebøker, aftaksforretninger, dagbøker, ættebøker, bygdebøker, reiseskildringer, historieverk og muntlige opplysninger fra en rekke informanter. Betydelige skred som ikke har forårsaket noen form for skade (på mennesker, materiell, skog eller dyrka mark) er altså ikke definert som en skredulykke og ikke tatt med i dette utvalget. Det antas at omtrent alle ulykker som forårsaket tap av menneskeliv og som er blitt dokumentert i noen historiske kilder er registrert her.
  • Norges Geotekniske Institutt har registrert informasjon om ulike skredhendelser, hovedsakelig snøskred og løsmasseskred, gjennom sitt arbeid med skred og skredfarevurderinger.

 

Kort om kvalitet

Nøyaktig lokalisering av skredhendelser er ofte et problem. Spesielt gjelder dette de eldre skredulykkene, men også relativt nye hendelser hvor informasjonen ofte er hentet fra media kan ha usikker stedfestning. Noen ganger går det fram av ”Kommentar/Beskrivelse”-feltet om lokaliseringen er omtrentlig. Også for mange skred mot veg er det en usikkerhet knyttet til stedfestningen.

For annen type informasjon, slik som skredtype, tidsangivelse og skadeomfang er det også større usikkerhet jo eldre hendelser det dreier seg om.

På sikt skal hver registrering flagges med kvalitetsnivå. Det foregår kontinuerlig kvalitetssikring av registreringer, men de fleste registreringene har fortsatt ikke et definert kvalitetsnivå.

 

Kartinnsyn

Informasjon om skredhendelsene er vist i NVE Atlas og Skrednett på følgende måter:

  • Oversikt teller opp og viser antall hendelser innenfor et område. For visualisering i små målestokker. De øvrige innsynene nedenfor er visualisert i målestokk 1:320.000 og større.
  • Skredhendelser – omkomne viser kun skredhendelser der personer er omkommet. Kartsymbolene er gradert på størrelse ut fra antall omkomne. Kun kvalitetssikrede data vises i dette innsynet.
  • Skredhendelser – skredtype viser alle skredhendelser inndelt etter type skred. Inndelingen etter skredtype er gjort i samarbeid med partene som bidrar med data. Ulike typer skred er registrert på ulik måte og under ulike navn i partenes opprinnelige databaser. Den inndelingen som nå brukes er forholdsvis grov. Dette er gjort for at registreringene fra de ulike kildene skal kunne passe inn.  
  • Skredhendelser – konsekvens viser skredhendelser som har medført en konsekvens for samferdsel, skog og jordbruk og/eller bygninger.. Med ”Konsekvens for samferdsel” menes hendelser som er registrert mot veg eller jernbane. ”Skog- og jordbruksskade” omfatter skade på husdyr, jordbruksland eller skog, mens ”Bygningsskade” angir hendelser der bygninger er skadet.
  • Skredhendelser – snøskred viser alle snøskred i databasen. Det skilles mellom skred som har rammet personer eller ikke.