Skred i bratt terreng (under utvikling og ikkje til bruk) - NVE

Formålet med denne siden er å beskrive omfanget av skredfarekartlegging i bratt terreng slik at oppdragsgivere er kjent med hva som inngår i dette arbeidet. hensikten er å kunne gi oppdragsgivere bedre forutsetninger for bestilling av skredfarekartlegging i bratt terreng.  

Forarbeid viktig for både konsulenten og oppdragsgiver for å sikre skredvurdering av god kvalitet.

1: Trenger du å kartlegge skredfare?

For å vurdere om det er behov for utredning av skredfare kan en se gjennom veilederen i denne karttjenesten

2: Hvordan bestille en kartlegging av fare for skred i bratt terreng

Definer området som skal utredes

Her kan du bruke kartbasert veileder

Avgrense området dere ønsker å få vurdert. Det er viktig å påpeke at  alle skredtyper i bratt terreng skal vurderes uavhengig av hva som er hovedutfordringen og begrunnelse for kartlegging i utgangspunktet.

Gi relevant informasjon til konsulenter

Historiske hendelser har vært avgjørende for vurdering av rekkevidden for skredhendelser. Dette er svært viktig informasjon som gjør at arbeidet en konsulent utfører blir av an betydelig bedre kvalitet og resultatet blir sikrere.  

Å koble konsulenten til nøkkelpersoner (for eksempel eldre personer som kan ha en del kunnskap som ikke er skrevet ned) har også vist å være svært nyttig.

Tidligere vurderinger (f.eks eldre rapporter og teknisk skrift) kan også gi nyttig informasjon.

Oppdragstaker skal benytte seg av kartdata (DTM) av riktig kvalitet

Detaljerte DTM (Digital terreng modell) er viktig for å kunne utføre GIS-analyser for beregning av utbredelse av et skredutløp.

For tilgang på detaljerte DTM kan konsulenter inngå avtale om bruk av data til kartleggingsoppdraget sammen med kommunen/oppdragsgiver gjennom Geovekst-samarbeidet med Kartverket. Oppdragstaker bør få tilgang til gode terrengmodeller og kartgrunnlag for å f.eks. kunne identifiserer løsneområder og utløp for ulike skredtyper.  Konsulenten bør bruke DTM basert på laserskannet data.

 

Oppdragstaker skal bruke programvarer som håndterer geografisk informasjon

Oppdragstaker skal bruke programvarers om håndterer GIS data på en effektiv måte. observasjoner fra feltarbeid og endelig faresoner skal være digitalt tilgjengelig i form av GIS filer. 

Oppdragstaker forholder seg til byggteknisk forskrift (TEK17)

Oppdragstaker skal forholde seg til Byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-3 Sikkerhet mot skred når de vurderer sikkerheten av eksisterende bygninger. 

NVE Atlas Kartkatalog

Kartlagte områder

Finn fylke
Finn kommune

Kontaktperson

Martine Sagen Slåtten
Telefon: 99696869
Epost: mas@nve.no

3: Hvordan utføre en kartlegge av skred i bratt terreng

1. Fastsette detaljeringsgrad

Fastsettelse av detaljeringsgrad og omfang for utredningen. Dette må være avklart med oppdragsgiver og avstemt etter formålet med utredningen.

2. Forarbeid

Oppdragstaker og oppdragsgiver skal samarbeide om å samle inn all relevant informasjon i forkant av feltbefaring.  

Oppdragstaker bør ha en innsamling og gjennomgang av eksisterende grunnlagsdata med sikte på å identifisere potensielle fareområder (løsne- og utløpsområder) for ulike typer skred. Gjennomgangen baseres på eksisterende aktsomhets- og skredfarekart, data om topografi/geomorfologi, geologi/grunnforhold, hydrogeologi, klima, vegetasjon og tidligere skredhendelser (både historiske opplysninger og spor etter tidligere skred i terrenget basert på flybildetolkning).

 

3. Helningskart

Utarbeidelse av helningskart for vurdering av kildeområder for skredtyper som skal kartlegges. Ved utarbeidelse av helningskart skal den beste tilgjengelige terrengmodellen/kartgrunnlaget benyttes.

4. Feltarbeid

Skredfarevurdering baseres i stor grad på feltobservasjoner. Målet er å verifisere og karakterisere forhold som har betydning for skred. Omfanget av feltundersøkelsene er avhengig av både av ønsket detaljeringsgrad og kvaliteten på eksisterende data for området. En viktig del av feltarbeidet er å kartlegge spor etter tidligere skredhendelser (både løsneområder, skredbaner og skredavsetninger), og å undersøke forhold som har betydning for skredutløsning og rekkevidde.

Observasjoner av løsneområder som ikke er tilgjengelige eller mulig å observere på andre måter, kan skje ved bruk av GigaPan-bilder, helikopter eller droner.

 

5. Klima

Oppdragstaker skal gjøre en klimaanalyse for å vurderer gjenntaksintervaller for aktuelle skredtyper. 

Hovedfokuset ved klimaanalysen vil være å anslå verdier som definerer skredutløsende værforhold med gjentaksintervall på 100, 1000 og om mulig 5000 år. Dette gjelder spesielt ekstremnedbør, som er særlig nyttig i forbindelse med modellering av prosessene.

Som en del av NIFS, et samarbeidsprosjekt mellom NVE, Statens vegvesen og Jernbaneverket, er det nylig utarbeidet en veileder for beregning av ekstremverdier av nedbør for gitte gjentaksintervaller (Regulina (red.) 2014). Veilederen gjør ekstremnedbørsanalyser tilgjengelige for ikke-statistikere.

6. Skog

Dersom skog anses å ha merkbar skreddempende virkning for utløsning og/eller utløp av skred i det aktuelle området, skal dette undersøkes, vurderes og begrunnes. 

7. Utløpsdistanse

Vurdering av utløpsdistanse for aktuelle skredtyper med ulike årlige sannsynligheter, vanligvis de sannsynligheter som er gitt i TEK10. Beregningsverktøy nyttes til hjelp i vurderingen av utløpsdistanse ved ulike skredsannsynligheter, se kapittel 4.2 og 4.3.

8. Fastsettelse av faresoner

Til slutt foretas en samlet vurdering av utløpsdistanse/størrelse for den samlede skredfaren med de gitte, årlige sannsynligheter. Fastsettelse av faresoner med ulik sannsynlighet må til syvende og sist skje ved et faglig skjønn.