Kvikkleire (under utvikling og ikkje til bruk) - NVE

I alle områder som lå under havnivå etter siste istid (under marin grense) er det mulighet for kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. I slike jordarter kan det gå kvikkleireskred/områdeskred, dvs. en relativ liten utglidning eller overbelastning av grunnen utvikler seg til et skred som involverer et større område. I store deler av landet har NVE utført en oversiktskartlegging over områder med potensiell fare for kvikkleireskred. Men ved all ny utbygging i områder under marin grense må kommune/utbygger være sikker på at kravene til tilfredsstillende sikkerhet er oppfylt. Dette gjelder både i og utenfor kartlagte faresoner.

Trenger du å utrede fare for kvikkleireskred

Skal du bygge nytt? Hvis du ligger innenfor et aktsomhetsområde for kvikkleireskred, så må du utrede faren og dokumentere at sikkerheten er tilfredsstillende. Du kan selv sjekke om tiltaket ditt ligger innenfor et aktsomhetsområde ved å gå gjennom punkt 1-5 under, eller bruke bruke kartbasert veileder (link Storymap - NB den tar ikke med Tiltakskategori!). Dersom du ønsker en oversiktskartlegging, f.eks. for hele kommunen, kan metodikken i NVE-veileder XX/2019 benyttes (link til metodedokument reg.kartl.)

1. Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense

Kart som viser marin grense i Norge finnes på NVEs temakart Kvikkleire (23), hvor alle områder
skravert med blått ligger under marin grense (https://temakart.nve.no/link/?link=kvikkleire).
Dersom planlagte tiltak ligger over marin grense er de ikke utsatt for områdeskredfare.
Aktsomhetsområde tilsvarer alt under marin grense, og her må det utredes videre.

2. Bestem tiltakskategori - vurder å flytte etter punkt 5 for å stemme med Storymaps?

Tiltakskategori bestemmes ut fra tiltakets verdi og konsekvens ved skred, se kap.3.2.1.
Omfang av videre utredning tilpasses tiltakskategori og plannivå/planformål, jfr. Tabell 3.2/Tabell 3.3

3. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området

Oversikt over faresoner fra den nasjonale kartlegging og andre registrerte faresoner finnes på NVEs
temakart Kvikkleire (23), og NVE Atlas (24). NB - skredfare er ikke avklart selv om byggeområdet
ligger utenfor registrerte faresoner eller det ikke er registrerte faresoner i området.
Dersom planlagte tiltak ligger innenfor en faresone fortsettes prosedyren fra steg 6.

4. Avgrens områder med mulig marin leire

NGUs temakart «Marin grense og mulighet for marin leire» (6), viser områder hvor det kan være
hav- og fjordavsetninger (marin leire) (http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/, velg temakart). Se for
øvrig kapittel 2.2. Dersom det er fjell i dagen eller grunt til fjell (< 2 m) ved tiltaket er det ikke fare for
at det ligger i et løsneområde for skred, men de kan allikevel ligge i et utløpsområde.
Dersom planlagte tiltak ligger innenfor områder med marin leire eller ligger nedenfor områder med
marin leire, må det gjennomføres videre utredning iht. prosedyren.

5. Avgrens områder med terreng som kan være utsatt for områdeskred

Terreng som er helt flatt kan være utsatt for områdeskred dersom et initialskred forplanter seg
bakover fra en skråning. Skredets løsneområde kan bli stort hvis det er nok høydeforskjell totalt i
området. Derfor er det nødvendig å vurdere hvilke skråninger i og utenfor tiltaksområdet et skred kan
starte i, og legge følgende terrengkriterier til grunn for å tegne aktsomhetsområder :


a) Terreng som kan inngå i løsneområdet for et skred:
- Total skråningshøyde (i løsmasser) er over 5 meter, eller
- Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20
Aktsomhetsområder ligger innenfor 20 x skråningshøyden, H, målt fra bunn av skråning (ravinebunn,
bunn av elv eller marbakke i sjø)

Bilde

b) Terreng som kan inngå i utløpsområdet for et skred:
- 3 x lengden til løsneområdets lengde. Løsneområdet er enten en eksisterende faresone
(steg 3) eller et aktsomhetsområde (steg 5a).
eller
- Utløpssone som allerede er kartlagt (som er vist i NVEs Kvikkleire temakart, (23))

Bilde

Disse kriteriene a) og b) benyttes for å tegne opp aktsomhetsområder for områdeskred. En
geotekniker kan gjøre en mer nøyaktig avgrensning av faresonen, dette er beskrevet i steg 7 og 8.
Dersom planlagte tiltak ligger innenfor terreng som er innenfor aktsomhetsområde må det utredes videre iht. prosedyren.

 

 

Hvordan utføre en utredning av fare for kvikkleireskred

Dersom punkt 1-5 over viste at det planlagte tiltaket ditt ligger innenfor et aktsomhetsområde for kvikkleireskred, så må geotekniker med kompetanse i henhold til NVE-veileder 1/2019 gjøre en utredning av skredfaren. Punkt 6-12 under beskriver en fullstendig utredning av en faresone, men for hvert steg i prosedyren er det også mulighet for å dokumentere tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred. Hva du bør ha med i en  bestilling av en slik utredning er forklart nederst.

6. Gjennomfør befaring og vurder eksisterende grunnlag

Befaring er nødvendig for å få oversikt over lokale forhold som har betydning for avgrensning av
faresoner (kap. 4) og for planlegging av grunnundersøkelser (kap. 8). Terrengforhold, fjell i dagen,
tidligere utførte terrenginngrep og tilgang for grunnundersøkelser skal kartlegges.
Erosjonsforhold som kan ha betydning for skredfaren skal kartlegges. Kartlegging av erosjonsforhold
har to hensikter; a) som grunnlag for faregradsklassifisering og b) som grunnlag for å vurdere behov
for erosjonssikring. Se kap. 7 i ref. (27): «Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner,
kvikkleire».
Tidligere utførte grunnundersøkelser, løsmassekart og skredfarevurderinger vil ofte være tilgjengelig
i eller i nærheten av utbyggingsområder. Kvikkleiresoner som er meldt inn til NVE, finnes på NVE
Atlas (24). Andre soner og/eller områder med kjente kvikkleireforekomster foreligger det informasjon
om i diverse geotekniske rapporter hos ulike aktører. Det bør derfor rettes en forespørsel til
konsulenter og andre offentlige aktører som kan ha relevant informasjon/rapporter. Se også NADAG,
ref. (26), for oversikt over tidligere utførte grunnundersøkelser.
Dersom planlagt tiltak ligger innenfor et potensielt løsne- eller utløpsområde, må det utredes videre
iht prosedyren

7. Gjennomfør grunnundersøkelser

Der det ikke finnes tilstrekkelig data fra tidligere utførte grunnundersøkelser, må det gjennomføres
geotekniske grunnundersøkelser og kartlegge forekomst av kvikkleire/sprøbruddmateriale som
grunnlag for faregradsklassifisering og evt. videre stabilitetsberegning.
Grunnundersøkelser bør gjennomføres så tidlig som mulig i en planprosess slik at behovet for videre
grunnundersøkelser og utredninger kan avklares. Innledende grunnundersøkelser vil i noen tilfeller
kunne avkrefte at det er sprøbruddmateriale i området.
Grunnundersøkelser er nødvendig for vurdering av skredtype, aktuell skredmekanisme, avgrensing
av løsne- og utløpsområder og som grunnlag for stabilitetsberegninger, som beskrevet i kap. 4.
Grunnundersøkelser må ofte suppleres utover i prosjektet. Se kap. 8 for omfang og hvilke typer
grunnundersøkelser som bør utføres.
Generelt vil økt omfang av grunnundersøkelser medføre mindre usikkerhet i farevurderingene og
stabilitetsberegningene. Lite omfang av grunnundersøkelser vil medføre konservative vurderinger.
Dette kan føre til at store områder blir vurdert som skredutsatt, og at unødvendig store sikringstiltak
planlegges eller blir gjennomført.
Dersom det er sprøbruddmateriale i de potensielle faresonene som kan berøre tiltaktet (løsne- eller
utløpsområde), må det utredes videre iht. steg 8 og 9 i prosedyren.

8. Vurder aktuelle skredmekanisme og avgrens løsneområder

Aktuell skredmekanisme i sprøbruddmateriale er bl.a. avhengig av terrengforhold,
sprøbruddmaterialets beliggenhet og leiras omrørte fasthet. Metodikk for bestemmelse av aktuell
skredmekanisme og avgrensning av løsneområde er nærmere beskrevet i kap. 4.3 og 4.4.
Dersom vurdering av skredmekanisme og avgrensing av løsneområder viser at tiltaksområdet kan
være utsatt for områdeskred må det utføres videre utredning iht. prosedyren.

9. Avgrens utløpsområder

Utløpsområdets utstrekning er avhengig av aktuell skredtype, skredmekanisme, løsneområdets
størrelse og terrengforholdene i utløpsområdet.
Metodikk for bestemmelse av utløpsområder er nærmere beskrevet i kap. 4.5.
Dersom tiltaksområdet ligger innenfor et utløpsområde må det utføres videre utredning iht.
prosedyren.

10. Klassifiser faresoner

Faresoner klassifiseres med faregrad og konsekvens som beskrevet i kap. 4.6, etter kriteriene i ref.
(27), kap.3 til 7. Utløpsområdene får samme faregrad som løsneområdet. Konsekvens klassifiseres
samlet for løsne- og tilhørende utløpsområde. For tidligere klassifiserte faresoner skal
klassifiseringen (faregrad- og konsekvens) vurderes på nytt. Situasjonen kan ha endret seg for
eksempel som følge av utførte inngrep eller data fra nye grunnundersøkelser. Klassifiseringen gjøres
i NVEs innmeldingsløsning (se steg 12).

11. Dokumentér tilfredsstillende sikkerhet

Dersom byggetiltakets tiltakskategori krever at det dokumenteres sikkerhet iht. kap. 3.2.1 og Tabell
3.3., skal stabilitetsberegninger gjennomføres, og sikkerhet dokumenteres. Hvis sikkerheten er for
lav iht. krav i kap. 3.2.1 og Tabell 3.3, skal mulige sikringstiltak vurderes for å oppnå økt sikkerhet
iht. Figur 3.1.
Metodikk og føringer for stabilitetsberegninger er beskrevet i kap. 6.
Føringer for detaljprosjektering, kontroll av prosjektering og utførelseskontroll skal beskrives. Om
nødvendig skal det utarbeides krav til rekkefølge av bygge- og anleggstiltak, f.eks. i form av
rekkefølgebestemmelser og faseplaner. Nødvendige føringer må fremgå av planbestemmelsene.
Når dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet iht. denne prosedyren foreligger er forholdet til
områdeskred avklart.

12. Meld inn nye/endrede faresoner og grunnundersøkelser

Gjennomførte grunnundersøkelser skal meldes inn til NADAG, ref. (26).
Utredninger av områdeskredfare og/eller endringer på eksisterende faresoner skal meldes inn
gjennom NVEs innmeldingsløsning, ref. (28) (https://kvikkleiresoner.nve.no).

 

 

Hvordan bestille en utredning av fare for kvikkleireskred

En utredning av fare for kvikkleireskred skal vise at kravene i TEK17 §7-3 med veiledning er oppfylt. Utredningen bør følge prosedyrens punkt 6-12, og kan derfor deles opp. Geoteknisk konsulent må ha kompetanse iht NVE-veileder 1/2019. NS8401/NS8402 kan benyttes, med særskilte krav om eiendomsrett av resultatene for oppdragsgiver (passar dette inn her?)

1: Befaring og vurdering av eksisterende grunnundersøkelser

Enkel utredning uten supplerende grunnundersøkelser: 

  1. Innsamling av eksisterende relevante grunnundersøkelser (geotekniske datarapporter)
  2. Gjennomgang av eksisterende datagrunnlag for å avgjøre hvor det er potensielt kvikkleire/sprøbruddmateriale
  3. Befaring av området for å registrere evt. oppstikkende fjell i dagen, erosjonsforhold og vurdering av adkomst til ev. borpunkt (ref. bestilling 2)
  4. Opptegning av faresone for kvikkleireskred, løsne- og utløpsområde (maksimal utstrekning iht. eksisterende grunnundersøkelser, løsmassekart, topografi og befaringsobservasjoner)
  5. Klassifisering av faresone i faregrad, konsekvensklasse og risikoklasse.
  6. Innmelding av faresonen i NVEs innmeldingsløsning for kvikkleiresoner.
  7. Anbefaling til behov for videre grunnundersøkelser og soneutredning.

Punkt 2-6 kan i utgangspunktet prises med fastpris. Punkt 1 vil variere i omfang etter plassering av tiltaket. Dersom punkt 2 viser at det ikke er sprøbruddmateriale eller punkt 3 viser at det ikke er skredfare pga. terrengforhold, vil punkt 4-6 utgå. Dersom det foreligger lite eksisterende grunnundersøkelser, vil denne utredningen kunne resultere i en konservativ soneopptegning. Dersom tiltaket ligger innenfor denne sonen, må tiltakshaver utrede videre.

2: Utarbeidelse av undersøkelsesprogrammet for soneutredning

  1. Utarbeidelse av plankart av aktuelle områder med inntegning/digitalisering av eksisterende borpunkt.
  2. Plassering av kritiske profiler, basert på topografi og eksisterende grunnundersøkelser. Plotting av profilene med foreliggende grunnundersøkelser.
  3. På grunnlag av plankart og profiler: Utarbeide borplan m/forslag til felt- og laboratorieundersøkelser.
  4. Utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for grunnundersøkelser i felt og lab., i form av NGF-mengdeliste  og beskrivelse av arbeidene for utlysning av grunnundersøkelsene.  
  5. Borplan og mengdeliste sendes til uavhengig kvalitetssikring. Oppfølging av dette.
  6. Oppfølging av undersøkelsesprogram i felt og lab overfor boreentreprenøren. Herunder:
  • Oppfølging av at beskrevne mengder blir utført korrekt og med tilfredsstillende kvalitet.
  • Vurdering av behov for tilleggsundersøkelser basert på fortløpende (daglig) resultatrapportering fra feltarbeidet.
    • Tilpasset oppsett for program for laboratorieundersøkelser (inkl. spesifikasjonsskjema til avanserte forsøk).
    • Nødvendige avklaringer mot oppdragsgiver i fht endring av mengder.
    • Sluttkontroll av datarapport med felt og lab fra boreentreprenøren mhp. samsvar mellom bestilling og leveranse

7. Revisjon av faresone og klassifisering iht. grunnundersøkelsene, samt innmelding av denne.

8. Møter med oppdragsgiver m.fl. og direkteutgifter

Grunnundersøkelsene kan vise at det ikke er sprøbruddmateriale i grunnen i hele eller deler av den opprinnelige sonen fra den første enkle utredningen. Faresonen fra den første enkle utredningen må da endres iht dette. Dersom tiltaket ligger innenfor revidert løsne- eller utløpsområde etter grunnundersøkelsene, må tiltakshaver utrede videre med stabilitetsberegninger.

3: Grunnundersøkelser i felt og lab

Grunnundersøkelser kan ofte utføres av det samme geotekniske firmaet som lager borplanen, men det er også mulig å lyse disse ut som et eget oppdrag, med borplan og mengdeliste fra fase 2 som grunnlag.

Bruk NS8406, priset etter medgåtte mengder.

+++

Ta inn fra malen på bestilling av GU!

Borentreprenøren må melde grunnundersøkelsene inn i NADAG.

 

 

4: Soneutredning

Når grunnundersøkelsene er utført har man grunnlag for å gjøre en soneutredning iht punkt 8-12 i prosedyren, med tilhørende kapitler i NVE-veileder 1/2019. For en sone skal beskrevne prosedyrer delaktivitetene som listet opp under utføres:

  1. Opptegning av kritiske snitt med nye (og eksisterende) boringer, revurdering av plasseringen av snittene og tolking av lagdeling.
  2. Vurdering av aktuelle bruddmekanismer.
  3. Avgrensning av løsne- og utløpsområdet.
  4. Revisjon av klassifisering av sonen (faregrad, konsekvensklasse og risikoklasse)
  5. Parametertolkning fra grunnundersøkelsene for bruk i stabilitetsanalyser, basert på utarbeidet datarapport og annet relevant datagrunnlag.
  6. Stabilitetsanalyser av dagens situasjon for valgte kritiske snitt
  7. Stabilitetsanalyser av ev. nødvendige sikringstiltak (krav til ny bebyggelse iht. TEK17-veiledning §7-3 og  NVE-veileder 1/2019. Evt. sikring av eksisterende bebyggelse kan avtales med NVE/kommunen).
  8. Utarbeidelse av vurderingsrapport, inkludert alle vurderinger, konklusjoner og anbefalinger for nå-situasjonen og forslag til sikringstiltak.
  9. Oppfølging av uavhengig kontroll. Kontrollen er anbefalt gjort i tre omganger: Boplan, beregningsgrunnlag og sluttrapport.
  10. Innmelding av endra faresone og grunnundersøkelser
  11. Møter med oppdragsgiver med flere og direkte utgifter

Flom
Skred i bratt terreng