Flomfare og framtidige flommer (under utvikling og ikkje til bruk) - NVE

Ved arealplanlegging og utbygging i områder som er utsatt for flom, må flomfaren utredes. Dette gjøres ved å utarbeide et faresonekart for flom, også kalt flomsonekart. Kartlegging av flomsoner består av en flomberegning, topografiske datagrunnlag, vannlinjeberegning og kartanalyser. Nøyaktigheten til flomsonene er avhengig av kvaliteten på grunnlagsdata og hvilken metodikk som brukes.

Ved kartlegging av flomsoner i vassdrag der det forventes at flommer øker i framtiden på grunn av klimaendringer, bør denne kunnskapen innarbeides i farekartleggingen.

Hvordan kartlegge en flomfare

1. Flomberegning

Flomberegninger skal utføres for å fremskaffe de flomdata som er nødvendig for beregning av vannlinjer på den aktuelle elvestrekningen. Som grunnlag for flomberegningen, bør de beste tilgjengelige data pr. dags dato brukes. Flomberegningen bør utføres i samsvar med retningslinjer for flomberegningen utgitt av NVE i 2011. For små uregulerte nedbørsfelt bør veilederen for flomberegninger i små uregulerte felt utgitt av NVE i 2015 brukes.

Ved kartlegging av flomfare, der det forventes at flommer øker i et framtidige klima, innarbeides dette som en prosentvis økning på vannføringen. Økning av vannføring for ulike områder og vassdrag finnes i rapporten Klimaendringer og framtidige flommer i Norge utgitt av NVE i 2016.

2. Topografiske data

Det beste av topografiske data som finnes tilgjengelig, bør brukes som grunnlag for vannlinjeberegning og i kartanalysen. Ut fra ønsket nøyaktighet på sluttproduktet bør en vurdere om en trenger å ha informasjon om topografi på elvebunn, dvs. om det er behov for oppmåling av tverrprofiler eller mer omfattende dybdekartlegging av elva. En flomberegning som er basert på et godt datagrunnlag og en godt kalibrert vannlinjemodell, kan redusere behovet for dybdedata i elva.

De fleste av tverrprofilene som er oppmålt i forbindelse med NVEs flomsonekart, finnes i kartløsningen og kan lastes ned via nedlastningsløsningen.

I regi av NVE er det i løpet av de siste årene utført dybdekartlegging på enkelte strekninger i 14 elver. Disse dybdedata kan lastes ned via høydedata.

3. Hydraulisk modellering og vannlinjeberegning

For å beregne vannstander i området som skal kartlegges med hensyn på flomfare, må det settes opp en hydraulisk modell. Kalibrering av modellen er det beste verktøyet for å vurdere hvor godt modellen kan gjenskape vassdraget. Som et minimum bør modellen kalibreres mot en kjent vannføring i vassdraget. Dersom en ikke har oppmålte tverrprofiler (dybdedata) bør en kalibrere mot en vannføring som dekker det som normalt er vanndekt areal. En bør også kalibrere modellen mot kjente store flommer i vassdraget. Den hydrauliske modellen skal omfatte alle konstruksjoner i vassdraget som kan påvirke vannlinjen.

4. Kartanalyse

For å identifisere hvilke arealer som oversvømmes, må det utføres en kartanalyse.

Denne kartanalysen bør også inkludere lavpunkt, dvs. arealer som ligger lavere enn de beregnede flomvannstandene uten at de har direkte forbindelse til elva. Dette kan f.eks. være områder bak et flomverk eller en veifylling.

I elvas utløpsområde som er påvirket av tidevann og stormflo, kan vannstanden ved høyvann i sjøen være høyere enn vannstanden ved flom i elva. Data om vannstander i sjøen og stormflo finnes på Se havnivå og i kartløsning.

5. Dokumentasjon på kartleggingen

Det må utarbeides en rapport som beskriver datagrunnlag og forutsetninger som ligger til grunn for den hydrauliske modellen og vannlinjeberegningen inklusive en vurdering av usikkerhet i beregningene. Rapporten bør også omfatte en omtale av alle hydrauliske konstruksjoner og kritiske punkt på strekningen, samt evt. andre usikkerhetsmomenter som f.eks. problemstillinger knyttet til erosjon og is.

Hvordan ta hensyn til klimaendringer

- Framtidige flommer ved kartlegging av flomfare

Klimaframskrivning av flommer er basert på forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp. Generelt er det forventet at ekstremnedbør og regnflommer kommer til å øke i hele landet, mens snøsmelteflommer etter hvert vil bli mindre. Beskrivelse av dette finnes i rapporten Klimaendringer og framtidige flommer i Norge utgitt av NVE i 2016.

Det er utarbeidet klimaprofiler for alle fylker. Klimaprofilene omfatter forventede klimaendringer og utfordringer knyttet til blant annet nedbør, flom og havnivåstigning.

- Klimatilpasning av eksisterende flomsonekart

Klimaendringer blir innarbeidet i alle flomsonekart der vannføringen øker med 20 % eller mer fram mot år 2100. Dette arbeidet har inngått i NVEs flomsonekartlegging siden 2012 og pr. i dag er det omtrent 20 flomsonekart som viser en framtidig flomsone for en flom med 200 års gjentaksintervall.

Klimatilpasning av flomsonekart som er utarbeidet før 2012, kan utføres ved å beregne nye vannstander basert på en prosentvis økning av vannføringen ved forventede klimaendringer fram mot år 2100. Den anbefalte prosentvis økningen er gitt for hvert enkelt flomsonekart i tabellen under. For de flomsonekartene med 0 %, vil eksisterende flomsonekart gi et grunnlag for vurdering av flomfaren, også med hensyn til framtidige flommer.   

Sett inn tabellen Vedlegg_B.xlsx