Flom i regulerte vassdrag - NVE


Hva kan NVE og regulanten gjøre for å minske faren for flom i regulerte vassdrag?  

Vassdragsreguleringer bidrar normalt til å utjevne vannføringen i vassdrag, og kan ha betydelig flomdempende effekt. Størrelsen på magasinet i forhold til nedbørfeltet og flomvolumet er avgjørende for reguleringens flomdempende potensial. Noen magasiner gir betydelig flomdemping langt ned i vassdraget. Det betyr ikke at flommer kan unngås i regulerte vassdrag, men de kan dempes. Les mer om flommer her.

Vilkår for regulering av vassdrag

De fleste regulerte vassdrag har konsesjoner med spesifikke vilkår for hvordan innsjøer og elver skal reguleres. Dette er nedfelt i et manøvreringsreglement. I dette reglementet spesifiseres de øvre og nedre reguleringsgrensene for magasinet samt nivået og tidsperioden for slipp av minstevannføring. Mange av de store vassdragene i Norge har en egen reguleringsforening som eies av kraftverkseierne i vassdraget. Regulanten er den som fysisk eier og styrer magasinene, damlukene og kraftverkene.

Regulering skal ikke føre til en økning av flommer

I et vassdrag som er regulert for kraftproduksjon er det et grunnleggende prinsipp at reguleringene ikke skal føre til en økning av naturlige flommer i vassdragene. Dette betyr at når flomdempingskapasiteten i magasinet er brukt opp, altså når magasinet er fullt, skal flomvannføringene ikke bli større enn de ville vært uten regulering.

Regulantenes og myndighetenes ansvar i en flomsituasjon

Regulantene skal ha beredskapsplaner for håndtering av store flommer. I en flomsituasjon har regulanten et ansvar for å manøvrere aktivt innenfor det gjeldende manøvreringsreglementet for å begrense eventuelle flomskader. Et typisk eksempel er når der vi har ekstra store snømengder i nedbørfeltet som innebærer en sannsynlighet for skadeflom i vassdraget. Da kan forhåndstapping/tidlig tapping av enkelte magasiner for å sikre større plass til å ta imot kommende smeltevann, være med på å begrense flommen både i magasinet og lengre nede i vassdraget.

Manøvreringsreglementet kan fravikes i noen tilfelle

Dersom regulanten ser at det er behov for å fravike manøvreringsreglementet for å redusere flomskader må det søkes spesifikt om dette til NVE. NVE gjør da en vurdering av om dette fraviket i sum kan gi mindre flomskader. NVE kan enten gi tillatelse til, eller pålegg om, å fravike reglementet for å redusere skader. Søknaden om tillatelse til å fravike manøvreringsreglementet grunnet flomfare behandles etter § 40 i vannressursloven. Et fravik må ifølge loven være begrunnet i særskilt og uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom.

Det gjøres en totalvurdering for å minimalisere skader

I de store vassdragene våre vil det hele tiden gjøres en samlet vurdering for det enkelte vassdrag om hvilke manøvreringsmåter som totalt sett gir minst skader. Det dreier seg om når/hvor det bør holdes igjen vann i magasinene og når/hvor det bør slippes vann forbi for å forsøke å unngå at alt flomvannet treffer sårbare områder samtidig. Dette er gjerne områder med tett infrastruktur der flommen kan føre til store materielle skader, og i verste fall fare for menneskene som bor ved vassdraget.

Regulantene skal melde fra til NVE om fare for skadeflom i sine vassdrag

I en flomsituasjon har NVE tett kontakt med regulanter med tanke på prognoseutarbeidelser og skadevurderinger, og det gjøres kontinuerlige vurderinger for å begrense de største ødeleggelsene. Regulanten har ansvar for å melde fra til NVE når de ser at det kan være fare for skadeflom i vassdragene de regulerer.

Regulantenes og myndighetenes ansvar

En nærmere klargjøring av regulantenes og myndighetenes ansvar og roller ved manøvrering av magasiner i flomsituasjoner er gitt i brev av 23. mai 2005 fra NVE til regulantene. Det forutsettes at regulantene følger de hovedprinsipper for manøvreringen som er nedfelt i brevet.

Tidlig varsling er viktig for å begrense skader

I de store, regulerte vassdragene våre er tidlig varsling og aktiv manøvrering av magasinene viktig for å begrense flomskadene. I små, uregulerte nedbørfelt kan imidlertid kortvarige, intense nedbørsituasjoner raskt gi store flommer som det er vanskeligere å forhåndsvarsle og der det heller ikke er noen reguleringsmuligheter.

Flomvarsling

NVE har ansvaret for den nasjonale flomvarslingstjenesten og er tilgjengelig på telefon hver dag kl 08-21. I tillegg har NVE en døgnkontinuerlig beredskapstelefon for alle typer beredskapssituasjoner innenfor NVEs ansvarsområder, deriblant flomsituasjoner. NVE varsler flom på tre forskjellige nivåer; gult, oransje og rødt når det ventes at vannføringen i et eller flere vassdrag/elver vil nå en viss størrelse eller at vannstanden i en sjø vil overstige en viss vannstand. Flomvarslene og mer informasjon om flomvarslingstjenesten kan du finne på varsom.no.

Kraftproduksjon

Tomme magasiner gir det beste potensialet for demping av skadeflommer, men gir dårlig forsyningssikkerhet og øker faren for kraftmangel i kommende høst- og vinterperiode. I en konkret flomsituasjon er imidlertid hensynet til kraftproduksjon underordnet hensynet til å begrense flomskadene.

Klimaendringer

Klimaendringer bidrar til høyere temperatur og mere ekstremvær som igjen medfører økt nedbørsmengde og oftere styrtregn, som gir fare for flom og ras i vassdragene. Flommene endrer seg med at vi, i tillegg til den typiske vårflommen, får flere og hyppigere regnværsflommer som gjerne påvirker de mindre sidevassdragene våre. Slike flommer er som regel vanskeligere å varsle enn vårflom i de store vassdragene.

 

Definisjoner:

Manøvreringsreglement

Manøvreringsreglementet er en del av konsesjonen og gir bestemmelser om vannstand, fylling og tapping av reguleringsmagasiner. Manøvreringsreglementet blir fastsatt som en del av konsesjonsbehandlingen etter en avveining mellom ulike brukerinteresser som bl.a. kraftproduksjon, flomhensyn, landskap, friluftsliv og naturmiljø. Regulanten plikter å følge de regler som gjelder i manøvreringsreglementet. NVE kan imidlertid vurdere om det etter søknad eller pålegg kan eller bør gis midlertidig tillatelse til annen manøvrering etter gitte kriterier.

Magasin

Magasin er en naturlig eller kunstig innsjø, hvor en kan lagre vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk. Når forbruket er stort, nyttiggjør en seg dette vannet.

Magasinkapasitet/reguleringskapasitet

Magasinkapasitet den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV).

Vannstand

Vannstand er hvor høyt vannet i innsjø eller elv, står i forhold til et referansepunkt, ofte uttrykt i meter over havet (moh.).

Vannføring

Vannføring er det vannvolumet som strømmer forbi et punkt i ei elv per tidsenhet, ofte uttrykt i m3/s eller l/s.

Minstevannføring

Minstevannføring er den minste tillatte vannføring i et regulert vassdrag (fastsatt i konsesjonsbehandlingen).

Tilsig/tilløp

Tilsig/tilløp er den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv. Tilsiget i de norske vassdragene er spesielt stort under snøsmeltingen om våren, og under perioder med mye nedbør om høsten.

Regulant 

En regulant er i dette tilfelle den instansen som regulerer vassdraget, det kan være en dameier, en kraftverkseier eller en reguleringsforening.

Hva er en reguleringsforening eller brukseierforening?

En brukseierforening er en sammenslutning av vannfalls- og brukseiere i et vassdrag som får vannføringen påvirket av en vassdragsregulering, og som har til formål å samordne bruken av vannressursene i vassdraget til kraftproduksjon i henhold til gitt konsesjon og fastsatte vilkår, og å sørge for god flomhåndtering.
Den viktigste oppgaven til en brukseierforening er å samordne bruken av vannressursene i vassdraget, til felles nytte for alle kraftverkene. Dette oppnås ved at ansvaret for alle viktige reguleringsmagasiner i vassdraget legges til brukseierforeningen, som da også får ansvar for at konsesjonsbestemmelser og manøvreringsreglementer overholdes. I Glommavassdraget ivaretas denne oppgaven av Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB), som ble opprettet i 1918. I Drammensvassdraget er det flere brukseierforeninger (Foreningen til Begnavassdragets regulering (FBR), Hallingdalens brukseierforening, Foreningen for Randsfjordsregulering (FRR) og Foreningen for Tyrifjordens regulering (FTR). Disse har igjen et samarbeidsorgan som kalles Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget (RSD).