Fjellskred: fenomen, risiko og beredskap - NVE

Fjellskred: fenomen, risiko og beredskap

Fjellskred er nedfall av store fjellmasser, fra 100 000 til flere millioner kubikkmeter. Fjellskredene er sjeldne, men de har forårsaket mange av de største skredulykkene i Norge. I forrige århundre tok de tre skredene Loen 1905 og 1936, og Tafjorden 1934 til sammen 175 menneskeliv i Norge. De største ulykkene har hendt når skredene har gått i innsjø eller fjord og laget flodbølger med rekkevidder på flere ti-talls høydemeter innover land. Den største risikoen knyttet til framtidige skred er også knyttet til fjellskred som går i innsjø eller fjord.

Erfaringer fra Norge og andre land viser at fjellskredene varsler seg selv ved langvarige, sakte bevegelser i fjellmassen. Bevegelsene er typisk noen få mm til rundt ti cm pr år over flere ti-år eller århundrer. Uker til måneder forut for skredet øker bevegelsene betydelig. Erfaringene gir grunnlag for å identifisere fjellpartier som kan utvikle fjellskred, og i neste omgang iverksette beredskap basert på overvåking, varsling og evakuering.

NVE har det nasjonale ansvaret for å sikre mennesker og materielle verdier mot skred. Når det gjelder risikoen knyttet til fjellskred, utfører NGU på oppdrag for NVE, kartlegging og risikoklassifisering av ustabile fjellpartier, mens NVE driver overvåking av utvalgte fjellpartier med moderat og høy risiko.

Det er viktig å skille mellom målinger utført av NGU ved risikoklassifiseringen og overvåking utført av NVE. Målingene utført ved risikoklassifiseringen er tidsavgrensede og ikke et beredskapstiltak. Overvåkingen utført av NVE er permanent og inngår i en samlet beredskap sammen med kommuner, politi, fylkesmenn og flere sektormyndigheter.

Under risikoklassifiseringen benyttes tidsavgrensede målinger for å fremskaffe bevegelsesdata. Målemetoder som ofte er brukt er repeterte GPS- og/eller ekstensometer-målinger med lange intervaller på ett til flere år. Siden 2018 er også det nasjonale deformasjonskartet (ngu.insar.no) med satellitt basert radar brukt systematisk i klassifiseringen. I noen tilfeller brukes også periodiske målinger med bakkebasert radar (utført av NVE). Målingene avsluttes når risikoklassifiseringen er ferdig. Dersom fjellpartiet klassifiseres til høy eller moderat risiko, etableres henholdsvis permanent kontinuerlig eller periodisk overvåking.

Overvåkingen kan deles i to nivåer; kontinuerlig, sanntids overvåking av høyrisiko-objekter etter krav i plan og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 17), og periodisk overvåking av mediumrisiko-objekter med måleintervaller på én uke eller kortere fra satellittbaserte radar-målinger mot reflektorer. For de periodisk overvåkede fjellpartiene har NVE planer og utstyr for hurtig etablering av kontinuerlig sanntids overvåking. Den periodiske overvåkingen tilfredsstiller ikke TEK17, men en implementering er til vurdering i ny TEK. Det er i dag 7 kontinuerlig- og 11 periodisk overvåkede objekter i Norge (se kartet til høyre). Hvordan en forholder seg til disse objektene i arealplaner kan en lese mer om på arealplansidene til NVE.

Store fjellskred i Norge

En utredning av fjellskredfaren i Norge, organisering i andre land, og vurdering av behov knyttet til store fjellskred i Norge

Overvåkede fjellpartier i Norge

Klikk på objektene i det interaktive kartet for å lese mer om de.

Faresonekart for fjellskred

Decorative map

Map location pin Kart

Ustabile fjellparti og faresoner

Fjellskredkart