Hvordan ta hensyn til vassdragsmiljø i arealplaner.

Vassdragene er en vesentlig del av norsk natur. Samtidig er brukerinteressene mange, blant annet er elvesletter og deltaer ofte attraktive byggeområder. Økt press på vassdrag og vassdragsnære områder stiller store krav til arealplanlegging. Planene må ta hensyn til både vassdragenes bruks- og verneverdier, og faren for flom, erosjon og skred.

Tiltak i vassdrag kan være vannuttak til alle formål, også uttak av grunnvann, og fysiske inngrep i eller nær vannstrengen, bygging av dammer, overføringer, kraftverk, nedlegging av gamle tiltak og midlertidige tiltak. Slike tiltak kan være konsesjonspliktige. Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Vassdragstiltak skal også tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet mot fare for mennesker, miljø eller materielle verdier. Se for øvrig NVE-veileder1/2017: Veileder til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak og NVE-veileder 2/2017: Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging.

Gjennom Verneplan for vassdrag er 388 vassdrag vernet mot kraftutbygging. Vernet omfatter i størst mulig grad helhetlige nedbørfelt, og er basert på en vurdering av flere fagområder.God kunnskap om vassdragene og verdiene knyttet til dem er viktig for å kunne utøve en god vannressursforvaltning, der balansen mellom bruks- og verneinteresser ivaretas.

Vanndirektivet, innarbeidet i norsk lov gjennom vannforskriften, gjennomføres i Norge ved at det vedtas regionale vannforvaltningsplaner (fylkesdelplaner etter PBL), godkjent av regjeringen. Planene skal fremme en helhetlig vannforvaltning med utgangspunkt i den økologiske tilstanden i ferskvann og kystområder. De regionale planene og tiltaksprogram skal følges opp i kommunal planlegging etter PBL. Kommunene må derfor i sin arealplanlegging ha en bevisst forvaltning av vassdragene med tanke på deres økologisk tilstand, flerbruksverdi, verdi for naturmangfold og landskap, og med tanke på sikkerhet for bebyggelse.

Et godt prinsipp er å gi vassdragene tilstrekkelig rom ved å holde nybygg i god avstand fra kantsonen. Dette tjener både vassdragsmiljøet og sikkerheten på. I vassdrag som er lite berørt av inngrep er det viktig å ta vare på det urørte preget, mens en i byer og parker kan legge mer vekt på bruk av vassdragene til rekreasjon og berikelse av bylandskapet.

Arealplanleggingen må ta hensyn til at utbygging med tette flater øker flommene i vassdragene som får tilført overvannet. En moderne og god håndtering av overvannet går ut på å bruke åpne løsninger med infiltrasjon, dammer, renner og naturlige dreneringer. Dette demper flommene, samtidig som vannet kan bli et estetisk element i bebyggelsen.

Kommunen må videre sørge for at elver, bekker, kulverter og andre flomvannsveier har tilstrekkelig kapasitet til å tåle store flommer, slik at skader unngås.assdragene er en vesentlig del av norsk natur. Samtidig er brukerinteressene mange, blant annet er elvesletter og deltaer ofte attraktive byggeområder. Økt press på vassdrag og vassdragsnære områder stiller store krav til arealplanlegging. Planene må ta hensyn til både vassdragenes bruks- og verneverdier, og faren for flom, erosjon og skred.