I plan- og bygningsloven er forholdet mellom konsesjons-behandling og planbehandling av energianlegg avklart for å sikre en mer effektiv saksbehandling. Det er ikke lenger reguleringsplankrav for konsesjonspliktige kraftproduksjons-anlegg, mens større kraftledninger som krever anleggskonsesjon etter energiloven, er unntatt fra loven. Unntaket gjelder ikke lovens kapittel 2 om kart og stedfestet informasjon og kapittel 14 om konsekvensutredninger.

For å ivareta den innsigelsesadgangen som kommuner og statlige fagetater har
hatt til reguleringsplaner, er det innført bestemmelser i energi- og vassdragslovgivningen om
innsigelse og klagerett. Her gis en kort oversikt over reglene og beskrives hvordan disse skal
praktiseres.

Regelverk

Reglene om adgang til innsigelse og klage går fram av energilovens § 2-1, vassdragsreguleringslovens § 6 nr 1, og vannressurslovens § 24. Av disse paragrafene framgår at plan- og bygningslovens bestemmelser om innsigelse skal tilpasses konsesjonslovene. Det gis også klagerett for de samme som har innsigelsesrett.

Kommuner, fylkeskommuner, Sametinget og statlige fagetater har innsigelses- og klagerett. En
innsigelse som ikke blir imøtekommet eller trukket, fører til at saken etter behandling i NVE også skalbehandles av Olje- og energidepartementet.

Behandlingsrutiner

  1. Hvis forslagene i en konsesjonssøknad som er på høring kommer i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innen interessene til en kommune eller en statlig etat, kan disse reise innsigelse mot utbyggingsforslaget. Har en i stedet mindre kommentarer eller justeringsforslag til søknaden, velges vanlig høringsuttalelse.
  2. Innsigelser kan bare reises i den perioden konsesjonssøknaden er på høring, og siste frist for innsigelse er høringsfrist for søknaden. Innsigelse reises alltid skriftlig og en skal bruke ordet innsigelse i overskriften. Det kan ikke reises innsigelse mot en melding. Høringsinstanser som både har innsigelses- og klagerett skal velge innsigelse før vedtak. Bruk av klage er normaltaktuelt der en er uenig i vedtaket.
  3. NVE skal arrangere minst ett møte med de som har reist innsigelse. Her går en gjennom den enkelte innsigelse og drøfter mulighet for endringer av prosjektet slik at innsigelsen kan trekkes. Møtet kan omfatte flere instanser som har reist innsigelse hvis NVE finner dette hensiktsmessig.
  4. Innsigelsesmøtet følges opp med kommunikasjon mellom NVE og instansen for å avklare om innsigelsen kan trekkes. Hvis det ikke gis skriftlig bekreftelse på at innsigelsen trekkes, skal den regnes som opprettholdt.
  5. Innsigelser skal synliggjøres i notatet tilknyttet NVEs konsesjonsvedtak eller innstilling. Her skal det omtales hva innsigelsen går ut på og hvorfor den ikke er imøtekommet. Det skal også framgå at saken pga. innsigelsen vil blir oversendt OED når klagefristen er ute.
  6. Når klagefristen er ute, skal NVE oversende innsigelser og eventuelle klager samlet til OED.
    Klagene skal kommenteres på vanlig måte, innsigelsene skal være kommentert i bakgrunnsnotatet til vedtaket. Om innsigelser trekkes i klageperioden videresendes brev om dette.
  7. Innsigelser vil normalt gis oppsettende virkning for vedtak fra NVE.
  8. I høring av innstillinger fra NVE kan høringsinstansene også kommentere eller trekke
    foreliggende innsigelser i saken, men ikke reise nye innsigelser.
  9. OED behandler innsigelser og klager samtidig fram til et endelig konsesjonsvedtak, eventuelt med vedtak om at konsesjonen gir virkning som statlig plan. Ved innsigelser til forslag der NVE gir innstilling inngår disse tilsvarende i departementets merknader og forarbeider til regjeringens eller Stortingets vedtak.