Ved vedtak av ny plan- og bygningslov ble forholdet mellom konsesjonsbehandling og planbehandling av energianlegg endret for å sikre en mer effektiv saksbehandling. Her omtales kort de nye juridiske rammer og gis noen råd om den praktiske behandling av slike saker.

Større kraftoverføringsanlegg

Kraftledninger med spenning over 22 kV, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven, jf. § 1-3. Kun bestemmelsene om konsekvensutredning i kap. 14 og om stedfestet informasjon i kap. 2 gjelder for slike anlegg. Dette betyr at det kan gis konsesjon og bygges anlegg uavhengig av planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis dispensasjon for slike anlegg, og at det ikke kan vedtas planbestemmelser for dem.

Nybygging innenfor områdekonsesjonene av mindre kraftledninger omfattes imidlertid fortsatt av plan- og bygningsloven. Dette betyr at kommunene i slike saker bestemmer hvilken behandling de ønsker for det enkelte nye anlegget.

Nye kraftproduksjonsanlegg

Vindkraftverk, vannkraftverk og fjernvarmeanlegg som krever konsesjon etter energiloven,
vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven omfattes fortsatt av plan- og bygningsloven. Det er imidlertid ikke lenger noen absolutt reguleringsplikt for slike anlegg. Kommunene kan heller ikke pålegge utbygger å utarbeide planforslag, men kan eventuelt gjøre dette selv. Ved konflikt mellom kommunal plan og konsesjonsvedtaket, kan Olje- og energidepartementet samtidig med klageavgjørelse gi konsesjonen virkning som statlig plan.

Innsigelsesrett i energilovgivningen

For å ivareta den innsigelsesadgangen som kommuner og statlige fagetater har hatt overfor forslag til reguleringsplaner, er det innført nye bestemmelser i energi- og vassdragslovgivningen om innsigelse og klagerett. Kommuner, fylkeskommuner, Sametinget og statlige fagetater har innsigelses- og klagerett ovenfor forslag i konsesjonssøknadene. En innsigelse som ikke blir imøtekommet og trukket, fører til at saken etter behandling i NVE også skal behandles av Olje- og energidepartementet.

Behandling av energianlegg

Den nye lovgivningen er ment å gi ett hovedspor for behandling av energiutbygging og dermed en mer effektiv behandling. Dette betyr at kommunene og andre etater bør legge hovedvekt på å påvirke konsesjonsprosessen for å ivareta sine interesser. Innspill til konsekvensutredningsprogram og klare uttalelser og eventuelt innsigelse til
konsesjonssøknader er her aktuelle virkemidler.

Vi skiller mellom ulike typer energianlegg

Større kraftoverføringsanlegg og transformatorstasjoner er unntatt fra loven og kan etableres selv om lokaliseringen ikke er i samsvar med en tidligere eller nylig vedtatte planer. Eksisterende arealbruk og planer skal vektlegges av energimyndighetene, men må ikke følges opp i alle tilfeller.

Eksisterende og vedtatte kraftledninger er etter lovendringen heller ikke et eget planformål, men skal framgå av plankartene som hensynssoner. Kraftledninger med tilhørende byggeforbudsbelter er dermed et faktum for senere planlegging. Større nye kraftledninger bygges ut som et resultat av endringer i uttak eller produksjon av kraft, og det er dermed vanskelig for en kommune å planlegge for slike formål.

Nye kraftproduksjonsanlegg omfattes av plan- og bygningsloven og kan behandles som andre
utbyggingstiltak. Ved valg av planvirkemiddel må kommunene imidlertid ta hensyn til at det uansett vil bli fattet konsesjonsvedtak, som ved ja til utbygging også omfatter relativt detaljerte planer for den framtidige bruk av arealene. En bør også ta hensyn til at endelige konsesjonsvedtak kan gis virkning som statlig plan.

I konkrete saker som framlegges bør kommunen og andre berørte etater både forholde seg til
spørsmålet om ja eller nei til prosjektet, med eventuelt bruk av innsigelse, og gi innspill til
detaljutforming av anlegget. Dersom all vekt legges på førstnevnte, kan muligheten for å påvirke viktige justeringer bli mindre. Gjennom det generelle planleggingsarbeidet i kommunene kan de også tilrettelegge for nye kraftanlegg om det er ønskelig.

Mindre kraftledninger og fjernvarmeanlegg forutsettes behandlet av kommunene som tidligere. Kommunen som planmyndighet kan også ha et aktivt forhold til valg av energiløsninger i planlagte utbyggingsområder.