For at markedet skal ta hensyn til de faktiske begrensningene i nettet (strukturelle flaskehalser), deles det nordiske kraftmarkedet inn i budområder. Systemoperatørene setter daglig overføringskapasiteter for neste dag mellom alle budområder på bakgrunn av fysiske begrensninger i nettet.

Budområdene

Det nordiske kraftmarkedet er i dag delt inn i 12 budområder, hvorav fem av disse ligger i Norge.

Kraftflyt og områdepriser

Kraftflyten mellom to budområder bestemmes av balansen mellom produksjon og forbruk innad i hvert budområde, og kraften vil flyte fra området med overskudd til området med underskudd. Hvis det er tilstrekkelig overføringskapasitet mellom områdene vil prisene jevnes ut mellom områdene (priskonvergens). Dersom mindre overføringskapasitet er tilgjengelig enn behovet, oppstår det en flaskehals i overføringsnettet. Dette fører til prisforskjeller mellom områdene, med høyere markedspris i underskudds- enn i overskuddsområdet.

Dersom det er en flaskehals i nettet mellom to budområder (behovet for overføringskapasitet/ønsket markedsflyt er større enn kapasiteten som gis til markedet), vil markedsprisen bli ulik i de to områdene. En konsekvens av inndelingen i budområder er dermed at ulike områder i Norge kan få ulike kraftpriser. Dersom en ikke hadde hatt budområder ville imidlertid dette sannsynligvis medført merarbeid for systemoperatøren i form av økt behov for spesialregulering, noe som ville medført økte systemdriftskostnader og alt annet likt, økt nettleie.

Prissignaler

Budområder brukes som et verktøy til å sende mest mulig korrekte prissignaler til forbrukere og produsenter i kraftmarkedet. På kort sikt er dette viktig for en effektiv disponering av produksjonsressursene og for å gi signaler til forbrukere om knapphet og overskudd. I tillegg gir riktige priser bedre investeringssignaler til aktørene og bedre muligheter til å planlegge på lenger sikt. Innad i budområdene settes det ikke overføringsbegrensinger av systemoperatøren.

Prisforskjeller mellom områder gjør det også mulig for systemoperatøren å se hvor utbygging av nettet har størst verdi. Dette er et viktig verktøy når Statnett skal prioritere sine nettprosjekter. Prisforskjellen mellom to områder indikerer den marginale gevinsten av å bygge ut mer kapasitet. Vedvarende store prisforskjeller indikerer en gevinst for samfunnet av å øke overføringskapasiteten.

Flaskehalsinntekter

Flaskehalsinntekten er prisdifferansen mellom to områder i spotmarkedet multiplisert med det planlagt overførte volumet i spotmarkedet. Denne flaskehalsinntekten deles mellom eierne av overføringsforbindelsene. I Norge er det Statnett som eier alle overføringsforbindelser på norsk side, og denne inntekten brukes til å redusere tariffen i transmisjonsnettet, som er en del av nettleien.

Systemprisen

Systemprisen i det nordiske døgnmarkedet beregnes ut fra den totale balansen mellom tilbud og etterspørsel i markedet, under antagelsen om at det ikke er noen begrensninger (flaskehalser) i overføringskapasiteten mellom de nordiske budområdene. Denne prisen fungerer som en referansepris for prissetting av den finansielle krafthandelen i Norden, og som en referanse for tilbud- og etterspørselsbalansen i de ulike budområdene.