TIMES-modellen er en teknisk-økonomisk bottom-up modell av energisystemet, og brukes til å finne hvilke energiformer brukerne vil velge ved ulike energipriser.

Modellen er utviklet gjennom det Internasjonale energibyråets (IEA) ETSAP-gruppe. Bottom up-betyr her at energisystemet er modellert i detalj, mens koblingen mellom energisystemet og resten av økonomien er utenfor modellen.

I samarbeid med NVE har IFE utviklet en norsk TIMES-modell som kan benyttes alene eller i samspill med NVEs kraftmarkedsmodeller. Modellen ble opprinnelig utviklet for å brukes i samspill med Samkjøringsmodellen. Modellen optimerer energisystemet fra ressurser, via kraft- og varmeproduksjon til sluttbruk av energi. TIMES er ett velegnet verktøy for scenarioanalyser av ulike virkemidler og hvordan disse kan påvirke energisystemet fram mot 2050. NVE har hovedsakelig benyttet modellen til analyser av energibruksutvikling, men også til helhetlige analyser av energisystemet og samspillet mellom produksjon og forbruk, blant annet i forbindelse med Fornybardirektivet.

Energibehovet er i den norske TIMES-modellen delt inn i elspesifikt behov, varmebehov, energi til råstoff i industrien, og transportbehov.

Produksjon av energi er delt inn i uregulert og regulert vannkraftproduksjon, vindkraft, solkraft, termisk (bio/gass) og fjernvarmeproduksjon.

Modellen har tilsammen 25 sluttbrukersektorer; herav 3 husholdnings-sektorer, 8 tjenesteytende sektorer, 7 industrisektorer og 6 transportsektorer.

Avhengig av type sektor har de en elspesifikk lastprofil og en varmelastprofil over året. Denne er spesifisert av NVE.

Tidshorisonten i modellen er fra i dag til 2050.