For å få til et fungerende marked må man ha tilbud og etterspørsel av en vare.

Tilbud

Tilbudet i elsertifikatmarkedet skapes ved at produsenter av ny fornybar kraft mottar omsettbare elsertifikater. For hver megawatttime (MWh) produksjon utstedes ett elsertifikat. Ved salg elsertifikater får kraftprodusenter en ekstrainntekt utover kraftsalget. Økte inntekter for kraftprodusentene vil stimulere til økt utbygging av kraftproduksjon fra fornybare energikilder. Støtten er uavhengig av om kraftverket ligger i Sverige eller i Norge, og av hvilken fornybar energikilde som benyttes. Dette gjør at investeringene i kraftproduksjon fra fornybare energikilder gjøres i det landet, og med den teknologi, hvor lønnsomheten er høyest. Prisen på elsertifikater avhenger av hvor mange som investerer i ny kraftproduksjon. Er det få som vil bygge kraftverk, øker elsertifikatprisen til den når et nivå som utløser investeringer. Dersom det overinvesteres i ny kraftproduksjon, øker tilbudet av elsertifikater og prisen synker.

 

Etterspørsel

Etterspørselen etter elsertifikater skapes ved at kraftleverandører, og visse kraftforbrukere, plikter å kjøpe elsertifikater tilsvarende en viss andel av kraftforsyningen eller kraftforbruket. Hvis en elsertifikatpliktig har en kraftforsyning på 1000 MWh og andelen (kvoteplikten) er 20 prosent, må den pliktige kjøpe 200 elsertifikater. Kvoteplikten varierer mellom 1-18 prosent i Norge mellom 2012 og 2035 (jf. lov om elsertifikater § 17).

Kvoteplikten stiger først mot 2020, for deretter å falle til 2035. Stigningen mot 2020 forklares med at det vil være stadig mer fornybarproduksjon som mottar elsertifikater ettersom nye anlegg settes i drift. Økningen i kvoteplikten sikrer dermed en etterspørsel etter disse sertifikatene. Kvoteplikten synker etter 2020 fordi kraftverk som har vært inne i ordningen fases ut etter 2020. Det betyr at elsertifikatproduksjonen synker og etterspørselen går derfor også ned.

Kvotene for Norge og Sverige er fastsatt slik at Norge og Sverige skal finansiere  henholdsvis 13,2 TWh og 15,2 TWh av det felles målet i 2020. I tillegg finansierer landene overgangsordningen i sitt eget land.

 

 

Figur. Kurve som viser utviklingen i kvoteplikten fra 2003 til 2020. De årlige elsertifikatkvoter står også oppført i elsertifikatloven § 17.

 

Prisen på elsertifikatene avgjøres av tilbud og etterspørsel og vil derfor variere. De elsertifikatpliktige kraftleverandørene viderefører kostnaden av elsertifikatene til sine kunder gjennom et påslag på kraftprisen.

Produsenter som har fått elsertifikater, må selv finne fram til kraftleverandører, eller andre, som ønsker å kjøpe elsertifikater. Det finnes også meglere som kan formidle kontakt med potensielle kjøpere av elsertifikater. Omsetningspriser for elsertifikater publiseres på private markedsplasser. I tillegg publiseres priser på transaksjoner i de norske og svenske elsertifikatregistrene. Det er Statnett og Svenska Kraftnät som er registeransvarlige i henholdsvis Norge og Sverige.