For konsesjoner gitt etter reguleringsloven eller ervervsloven skal det avgis konsesjonsavgifter og konsesjonskraft.

Konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven (ervervsloven) har vilkår om at det skal avgis konsesjonsavgifter og konsesjonskraft til staten og berørte kommuner.

Konsesjonskraft

Eiere av større vannkraftverk plikter å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Denne konsesjonskraften skal leveres til en pris som loven foreskriver. Les mer om konsesjonskraftprisen.

Plikten til å avstå konsesjonskraft gjelder kraftverk som benytter vann regulert etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. Konsesjoner gitt etter vannressursloven har ikke vilkår om konsesjonskraft.

NVE beregner mengde konsesjonskraft, og fordelingen til de berørte kommunene, evt. fylkeskommunen.

Dersom et kraftverk nytter regulert vann fra andre konsesjoner, vil det normalt også pålegges konsesjonskraft i medhold av disse konsesjonene.

Konsesjonsavgifter

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven, eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierene å betale en årlig avgift til staten og til de berørte kommunene. De kan også pålegges å betale til et næringsfond.

NVE beregner mengde konsesjonsavgifter og fordelingen mellom de berørte kommunene. Avgiftssatsen indeksjusteres hvert femte år av NVE.

Små kraftverk bygd etter vannressursloven kan også pålegges å betale konsesjonsavgift dersom midlere årsproduksjon er over 40 GWh. Hjemmelen er å finne i vannressurslovens § 19.

Dersom kraftverket nytter regulert vann fra andre konsesjoner, vil det normalt også pålegges konsesjonsavgift i medhold av disse konsesjonene.