Publisert 26.12.2018 , sist oppdatert 26.01.2024

Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter

For konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller vannfallrettighetsloven skal det avgis konsesjonsavgifter og konsesjonskraft

Konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller vannfallrettighetsloven (tidligere industrikonsesjonsloven) har vilkår om at det skal avgis konsesjonsavgifter og konsesjonskraft til staten og berørte kommuner.

Konsesjonskraft

Eiere av vannkraftverk plikter å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Denne konsesjonskraften skal leveres til en pris som loven foreskriver. Les mer om konsesjonskraftprisen.

Plikten til å avstå konsesjonskraft gjelder kraftverk som benytter vann regulert etter vassdragsreguleringsloven eller vannfallrettighetsloven. Konsesjoner gitt etter vannressursloven har ikke vilkår om konsesjonskraft.

NVE beregner mengde konsesjonskraft, og fordelingen til de berørte kommunene, evt. fylkeskommunen.

Kraftverk som har konsesjon etter vannressursloven, eller ikke har egen konsesjon, men som nytter regulert vann fra andre konsesjoner, må avgi konsesjonskraft i medhold av disse konsesjonene.

Konsesjonsavgifter

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller vannfallrettighetsloven, plikter kraftverkseierene å betale en årlig avgift til staten og til de berørte kommunene. De kan også pålegges å betale til et næringsfond.

NVE beregner mengde konsesjonsavgifter og fordelingen mellom de berørte kommunene. Avgiftssatsen indeksjusteres hvert femte år av NVE.

Også kraftverk bygd etter vannressursloven blir pålagt å betale konsesjonsavgift dersom midlere årsproduksjon er over 40 GWh. Hjemmelen er å finne i vannressurslovens § 19.

Kraftverk som har konsesjon etter vannressursloven eller ikke har egen konsesjon, men som nytter regulert vann fra andre konsesjoner, vil også pålegges konsesjonsavgift i medhold av disse konsesjonene.