Norges vannfall og vindressurser representerer det viktigste ressursgrunnlaget for ny kraftproduksjon i Norge på kort og mellomlang sikt. Solinnstrålingen gir oss muligheter, særlig for lokal kraft- og varmeproduksjon, og det er også et potensial for å ta ut energiråvarer i form av biomasse. Den lange kystlinjen betyr at det også finnes et potensial for å hente ut varmeenergi fra sjøen, og utnytte bølgeenergi og tidevannsenergi, dersom disse teknologiene skulle vise seg å bli konkurransedyktige en gang i fremtiden.

Ressurspotensialet for kraft- og varmeproduksjon er i utgangspunktet enormt. Hadde det vært mulig å bygge ut hvert eneste vannfall, ville det har økt Norges årlige vannkraftproduksjon fra 132 TWh til ca. 600 TWh. Bygger vi vindkraftverk i alle områder som er minst like godt egnet som der vindparkene er bygget allerede i dag, så kan det gi 1400 TWh. Og dekker vi alt jorddekt areal i landet med frittstående solcelleanlegg, så kan Norge teoretisk sett produsere 2000 TWh solkraft per år. Men det er selvsagt verken realistisk, økonomisk eller teknisk mulig å utnytte hele dette ressursgrunnlaget til kraftproduksjon.

For de ulike teknologiene for kraft- og varmeproduksjon er det gjort studier av hvor mye av dette ressursgrunnlaget det kan være teknisk, økonomisk og realistisk å utnytte. For de mest modne teknologiene benyttes et økonomisk potensial, noe som betyr at det er snakk om prosjekter som er beregnet å kunne være lønnsomme under gitte økonomiske forutsetninger. Men heller ikke hele det økonomiske potensialet er realistisk å bygge ut. Studiene forutsetter ofte vesentlig høyere kraft- og energipriser enn det markedet tror på i dag, og det er langt fra sikkert at prosjektene ville ha fått konsesjon. For vann- og vindkraft benyttes et realistisk potensial, basert på de prosjektene som er konsesjonsgitt og konsesjonssøkt.

En kvartalsvis oppdatering av status for disse prosjektene finnes på: https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/energiforsyningsdata/ny-kraftproduksjon/

 

 

 

Teoretisk ressursgrunnlag: Fremstilling av det totale ressursgrunnlaget, for eksempel vanntilsigets potensielle energi eller samlet solinnstråling.

Teknisk potensial: Finnes ved å fastsette kriterier for hva som regnes som teknisk mulig å utnytte av ressursgrunnlaget. Dette kan være kriterier som at arealet skal være egnet for kraftutbygging og eksklusjon av områder med verneinteresser (for eksempel nasjonalparker)

Økonomisk potensial: Identifiserte tiltak etter teknisk potensialvurdering som etter en svært grov økonomisk vurdering er lønnsomme ved et gitt avkastningskrav og ved gitte energipriser.

Realistisk potensial: Den delen av det økonomiske potensialet som kan realiseres, dersom en tar hensyn til ytterligere forhold, som for eksempel rammebetingelser, anslag for hvor stor andel av det økonomiske potensialet som ville ha fått konsesjon etc.

 


 

Ressurspotensial

I tabellen under er det satt opp potensial for ulike teknologier basert på ulike typer av ressurspotensial. Realistisk potensial er basert på kjente prosjekter ved utgangen av 2015. For teknologier som fortsatt er i modningsfasen, oppgis det et teknisk potensial. Dette betyr at ikke at det ikke kan finnes lønnsomme prosjekter, men det er ikke gjort noen vurderinger av hvor mange det er snakk om. Når det gjelder teknologier der lite tyder på at de vil realiseres i noen særlig grad i Norge på kort og mellomlang sikt, er det kun gjort anslag for det totale, teoretiske ressursgrunnlaget.

 

Energiteknologi

Ressurspotensial [TWh]

Type ressurspotensial

Grunnlag

Vannkraft

5,7-23,2

Økonomisk

Alle kjente prosjekter inkludert Samlet plan + GIS-kartlegging med kraftpris 60-70 øre/kWh

 

14,6

Realistisk

Konsesjonsgitt og saker til behandling

Vindkraft (landbasert)

26

Realistisk

Konsesjonsgitt og saker til behandling

Vindkraft (havbasert)

18-44

Teknisk

GIS-kartlegging med utvalgte områder

Solcelleanlegg for bygg

2,1

Teknisk

50 % av tilgjengelig tak og fasadeareal på nye og rehabiliterte bygg frem mot 2050

Bølgekraft

400

Teoretisk

Hele norskekysten

Anslag

Tidevannskraft

1-2

Teoretisk

Hele norskekysten Anslag

 

Kartlegging av potensial for termisk varme krever en annen tilnærmingsmåte enn kartlegging av potensial for kraftproduksjon. Mens kraft kan dekke forbruk langt unna produsenten, må termisk varmeproduksjon benyttes lokalt. Derfor det først og fremst det lokale varmebehovet og de teknologiske løsningene som begrenser potensialet for termisk varmeproduksjon.

Energiteknologi

Ressurspotensial [TWh]

Type ressurspotensial

Forutsetninger

Solfangere på bygg

10

Teknisk

50 % av tilgjengelig tak og fasadeareal på nye og rehabiliterte bygg frem mot 2050

Frittstående solfangere

6 - 65

Teknisk

0,1 – 1 % av åpen jorddekt fastmark

Varmepumper

50 - 55

Teknisk

Varmebehov i bygninger

 

20-25

Økonomisk

Optimeringsmodell (TIMES) og fremskrivning basert på historikk

 

Varmepumper er avhengig av elektrisitet fra kraftproduksjon for å produsere varme. De vil årlig bruke 10 – 13 TWh elektrisitet for å produsere varme på 20-25 TWh.

Potensialet for bioenergi skiller seg litt ut fra de andre teknologiene, ettersom den kan nyttiggjøres både til varmeproduksjon, kraftproduksjon og transport. For bioenergi er det derfor oppgitt ressurspotensial for energiinnholdet i råvarene, uten at det er tatt stilling til hvilken teknologi som anvendes for å utnytte dette energipotensialet.

Energiressurs

Ressurspotensial [TWh]

Type ressurspotensial

Forutsetninger

Bioenergi [i]

15 - 20 [ii]

Økonomisk

Forutsetter økt avvirkning til balansekvantum

 

[i] Kan benyttes av ulike teknologier og ikke bare varmeproduksjon, eksempel på dette er biodrivstoff

[ii] Potensialet er tilført energi. Nyttiggjort energi er lavere og avhengig av virkningsgrad i teknologien som blir brukt.

 

Kraftnettet og fornybar energi

Norge har et stort potensiale for fornybar energi, men kapasiteten i kraftnettet er ofte begrensende for hvor mye som kan bygges ut. Figuren under viser potensialet for vind- og vannkraft fordelt på 14 områder i Norge. Y-aksen er avgrenset til 14 TWh, til tross for at potensialet for vindkraft er langt høyere for enkelte områder. Frem mot 2020 og 2030 vil sentralnettet oppgraderes for flere titalls milliarder kroner. Som figuren viser vil dette øke kapasiteten i sentralnettet, men kapasiteten vil fortsatt være begrensende for hvor mye fornybar energi som kan bygges ut.

Vind- og vannkraftpotensial for ulike områder i Norge, og beregnet kapasitet i sentralnettet til ny fornybar energi i 2020 og 2030.

Vindkraftpotensialet er størst i Finnmark, Troms og Nordland, Trøndelag og på Østlandet men potensialene tar ikke hensyn til konflikter som for eksempel friluftsliv, reindrift og spredt bebyggelse. Dette vil redusere det realistiske potensialet og gapet mellom kapasitet og potensiale er dermed ikke så stort som figuren kan gi inntrykk av.