Samkjøringsmodellen, eller EMPS, er utviklet ved SINTEF Energiforskning i Trondheim.

Energiavdelingen foretar regelmessig analyser med Samkjøringsmodellen. Hvor ofte analysene kjøres avhenger av den aktuelle kraftsituasjonen.

Kort sagt er Samkjøringsmodellen en markedsmodell som optimaliserer utnyttelsen av hydrotermiske system sett i lys av tilbud og etterspørsel av elektrisk kraft.

Samkjøringsmodellen er delt inn i flere delområder. Detaljert beskrivelse av forbruket, vannkraften, vindkraften og de termiske kraftverkene er nødvendige forutsetninger for modellen.

I første steg av optimaliseringsprosessen beregnes vannverdiene i hvert delområde som har vannkraft. Hvert vannkraftverk og tilhørende magasin aggregeres opp til ett enkelt magasin for hvert delområde, der beskrankinger på slukeevne per kraftverk, magasinkapasitet og minstevannsføring med mer blir tatt med i beregningen. Slik blir alle vannkraftverk per delområde representert med ett representativt magasin med ett tilhørende representativt kraftverk. Dette gjør det naturlig å la vassdrag bestemme områdeinndelingen. Det aggregerte magasinet kalibreres med tanke på hvor mye forbruk som skal dekkes av kraften det representerer. Algoritmen beregner deretter verdien av vannet i énmagasinet for ulike magasinnivåer og sannsynlige tilsigsalternativer for hver uke i analyseperioden. Metoden som benyttes for dette er stokastisk dynamisk programmering (SDP). Resultatet av dette blir en helhetlig strategi for hvordan vannkraften skal benyttes igjennom analyseperioden. Hvis kraftprisen blir høyere enn verdien av vannet i et delområde, vil vannkraften produsere helt til magasinfyllingen tilsvarer det nivået hvor vannverdien er lik kraftprisen. Da vil det resterende vannet bli spart.

Når strategien til vannkraften er ferdig beregnet, så er kraftmarkedet klar til å simuleres. NVE har tilsigs- og temperaturscenarier fra 1958 og frem til i dag. Dermed kan vi observere hvordan kraftmarkedet for hvert delområde oppfører seg ved at forbruket endrer seg med temperatur og pris, og hvordan tilbudet forandrer seg med ulike tilsigsalternativer. Slik dannes et bilde på noe av variasjonen på som forekommer i kraftmarkedet. Til slutt åpnes det opp for handel mellom delområder gjennom en detaljert beskrivelse av kraftnettet.

Ved hjelp av modellen kan man simulere utnyttelsen av lokale og nasjonale energiressurser.  Modellen brukes til prognosering av blant annet magasinfylling, spotpriser, import/eksport og regionale kraftbalanser osv. Samkjøringsmodellen kan også benyttes til sensitivitetsanalyser på kraftsystemet.