Energi fra saltgradienter (Osmotisk kraft)

Når ferskvann fra elver møter saltvann i havet oppstår det et kjemisk energipotensial som kan sammenliknes med det som skjer når saltløsning trekker til seg vann fra omgivelsene.Dette potensialet utøver en kraft som kan brukes til produksjon av energi. Teoretisk kan hver kubikkmeter ferskvann som renner ut i havet generere 0,7 kWh elektrisitet.

Det teoretiske energipotensialet i Norge basert på midlere avrenning av ferskvann til havet er om lag 250 TWh/år. Bare en liten del av dette potensialet kan i praksis utnyttes. De 10 største elevene i Norge står for 22 % av den totale avrenningen til sjøen. For disse er det teknisk utbyggbare potensialet grovt anslått til 25 TWh/år.

Prinsippet for kraftproduksjon fra saltgradienter ble utviklet på 1970-tallet, men grunnet forbedret membranteknologi ble det aktualisert på 2000-tallet. Statkraft hadde på begynnelsen av 2000-tallet betydelig forskningsaktivitet på området og åpnet i 2009 verdens første prototype saltkraftverk på Hurum (2 kW). Saltkraft ble ansett som et lovende tilskudd av fornybare energiteknologier, uten store miljøkonsekvenser. Prosjektet og aktiviteten på området ble imidlertid stoppet i 2014 på grunn av kostnader og umoden membranteknologi.

Tidevannsenergi

Tidevannsforskjellen i Norge varierer mellom 0,3 m (Oslo) og 2,1 m (Kirkenes). Dette er i praksis for lite til å utnytte tidevannets potensielle energi. I stedet satser en i Norge på å utnytte tidevannets bevegelsesenergi.

Den norske kystlinjen består av mange trange og dype fjorder der tidevannsstrømmen kan bli sterk. Denne bevegelsesenergien kan omformes til elektrisk energi på samme måte som vindenergien i et vindkraftverk. Selv om hastigheten på tidevannet er mye mindre enn vindhastigheten, er vann tyngre enn luft og kreftene som virker på turbinene blir derfor større.

Det globale potensialet for tidevannskraft varierer i ulike analyser, men er av IEA anslått til 200 TWh/år (2006). Det teoretiske nasjonale potensialet er anslått til 1-2 TWh/år.

Det er pr i dag ingen kommersielle anlegg for tidevannskraft i drift i Norge, men flere piloter har vært testet de senere årene. Hammerfest Strøm hadde en 300 kW testturbin i Kvalsundet. En 1 MW turbin testes nå ved Orknøyene. Firmaet Flumill har lansert en ny teknologi basert på store vertikale «skruer» festet til havbunnen, og hevder mange fordeler ved dette designet framfor konvensjonelle turbiner. En fullskala 2 MW prototyp skal nå testes i Rystraumen og er forventet å produsere om lag 5 GWh/år.

 

Bølgeenergi

Energien i de bølgene som når inn mot norskekysten er anslått til 400 TWh/år. Bare en liten del av dette potensialet vil i praksis kunne utnyttes. Hvis en for eksempel antar at 10 % av kystlengden kan bygges ut med en utnyttelsesgrad på 20 % vil dette gi om lag 8 TWh.  I de gunstigste områdene utenfor norskekysten (mellom Stad og Lofoten) utgjør bølgeenergien i gjennomsnitt 30-40 kW per meter bølgefront.

Utviklingen av bølgekraftteknologi startet tidlig på 1970-tallet, men teknologien er fortsatt i en test og utviklingsfase. Det finnes flere prototyper under testing på verdensbasis, men kun et fåtall anlegg i faktisk drift. I Norge er Havkraft AS en aktør på feltet. Havkraft satte i 2014 i gang et demonstrasjonsprosjekt for utnyttelse av bølgekraft med en totalt installert kapasitet på 200 kW.