Tradisjonelt har husholdninger, tjenesteytende næringer og industri vært det største brukerne av elektrisitet i Norge. Disse sektorene vil fortsatt være store brukere av elektrisitet fremover, men det vil i tillegg komme nye forbruksgrupper.

Petroleumsnæringen er næringen med størst vekst elbruk de siste ti årene og det er ventet at elbruken i denne næringen vil fortsette å vokse. Transport er en annen sektor der det forventes økt bruk av elektrisitet fremover. I løpet av de neste 20 til 30 årene kan store deler av transportsektoren ha gått over fra fossilt drivstoff til ulike typer fornybart drivstoff. Datasentre er også en forbruksgruppe i Norge som kan bli store kraftbrukere fremover.

Petroleumsnæringen

 

Oppstart av gassbehandlingsanlegget på Kollsnes og elektrifisering av Trollplattformen på 1990-tallet startet veksten i elbruk i petroleumsnæringen. I 2007 ble gassanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal startet opp med elektrisitet fra kraftnettet i Fastlands-Norge. Gassanlegget på Melkøya i Finnmark startet opp i 2009 og økte elbruken i petroleumsnæringen ytterligere. Dette anlegget dekker over 90 prosent av elbehovet fra eget gasskraftverk. De siste årene har også plattformene Gjøa og Valhall i Nordsjøen fått elektrisitet fra land. Totalt ble det brukt 7 TWh elektrisitet fra land i petroleumsnæringen i 2015.

 

I 2016 ble oljeplattformen Goliat utenfor Finnmark satt i drift med elektrisitet fra land. Utvidelser av landanleggene, trykkstøtte til gassfelt offshore og elektrifisering av oljeinstallasjonene på Utsirahøyden vil ytterligere øke elbruken i petroleumsnæringen fremover. Prognoser fra oljeselskapene tyder på at toppen i elbruk i petroleumssektoren vil bli nådd 2022 eller 2023, med et årlig forbruk på rundt 10 TWh og siden synke mot 2030.  

Kilde: NVE

Datasentre

Et annet område med potensiale for stor økning i elektrisitetsbruk fremover er datasentre. Dette er store sentraler for lagring av data. Data overføres via internett til datasentrene for lagring og hentes tilbake på samme måten. Med tilstrekkelig overføringskapasitet, kan datasentrene ligge geografisk langt unna brukerne av dataene. Gode fiberforbindelser er derfor en forutsetning for at slike datasentre skal fungere.

Datasentre er svært energikrevende og de største har effektbehov på flere hundre MW og bruke flere TWh elektrisitet i året. Det går med mye elektrisitet både til drift og kjøling av serverne. Land med kaldt klima og god tilgang på elektrisitet er derfor god egnet for lokalisering av datasentre. Brukerne av sentrene er også avhengig av at høy driftssikkerhet til en hver tid, slik at land med stabile økonomiske og politiske systemer og lav sannsynlighet for naturkatastrofer er gunstige land for etablering av datasentre.

De nordiske landene peker seg ut som områder med gode betingelser for etablering av slike sentre, med god tilgang på elektrisitet, kjølig klima og stabile politiske og økonomiske systemer. Google, Facebook og Apple har derfor allerede etablert sentre i våre naboland Sverige, Finland og Danmark, med kraftbehov fra 0,5 TWh til 1,5 TWh per senter.

Norge har foreløpig ingen så store datasentre, men har tre mellomstore sentre i Digiplex, Green Mountain og Evry. I tillegg planlegges/bygges det nytt datasenter i Måløy i Sogn og Fjordane, i Vennesla i Vest-Agder og i Eide på Nordmøre. Til sammen regner disse datasentrene med å ha et effektbehov på rundt 100 MW ved full drift fra 2017/2018. Med antatt drift i alle timer i året, tilsvarer dette en kraftbruk på 800 – 900 GWh i året.

Vattenfall har anslått at datasentre med effektbehov på rundt 6 GW vil bygges i Europa de neste ti årene og at rundt en tredjedel av dette kan havne i Norden. I følge IKT Norge har flere store IT-selskaper vist interesse for å etablere datasentre i Norge. De estimerer at datasentre med et potensielt effektbehov fra 200 til 1000 MW, og elbruk på 1,5 til 8,6 TWh, kan etablere seg i Norge de neste årene, gitt de rette rammebetingelsene.