Det ble brukt 225 TWh energi i Fastlands-Norge i 2014. Dette omfatter energi til lys, apparater og varme i boliger og yrkesbygg, produk­sjon av varer i industrien, innenlands transport og energi brukt i energisektoren på fastlandet.

 

Illustrasjon årlig energibruk. Kilde: SSB/NVE

Energibruken har steget med 40 prosent siden 1970-årene. Transport, petroleumssektoren og tjenesteytende næringer er sektorene med størst vekst i energibruk. På grunn av sterk vekst i antall kjøretøy i Norge har energibruk til transport doblet seg siden midten av 1970-årene og er i 2014 sektoren med høyest energibruk i Fastlands-Norge. Innen energisektoren har nye landanlegg innen petroleumssektoren bidratt til at energibruken har mer enn doblet seg siden 1970-årene. Tjenesteytende næringer er en sektor med sterk vekst de siste 30 årene og dette har ledet til en stor oppgang i energibruken.

Energibruk i Fastlands-Norge nådde en foreløpig topp i 2010 og har siden gått svakt ned. Dette skyldes både lavere energibruk i boliger og yrkesbygg på grunn av mildt klima, nedgang innen treforedlingsindustrien og nedgang i energibruk til transport de to siste årene.

Elektrisitet er den mest brukte energivaren i Fastlands-Norge, med et forbruk på 117 TWh i 2014. Fossile drivstoff til transport er til sammen den nest største gruppen av energivarer. Totalt ble det brukt rundt 65 TWh bensin, diesel, marine gassoljer og jetparafin til transport i 2014. Noe som er en nedgang på over 2 TWh siden 2012. En tydelig trend siden 1970-årene er at bruken av olje har blitt redusert, mens bruk av elektrisitet, fjernvarme og bioenergi har økt. Vedforbruket i husholdningene har imidlertid gått ned de siste årene på grunn av mildere klima.

 Kilde: SSB/NVE

 

 

 

 Utviklingen i årlig elektrisitetsforbruk og maksimalt effektuttak, 1990–2015. Prosentvis endring siden 1990.

 

 

 

 

Aktuelle rapporter

Hvordan vil en omfattende elektrifisering av transportsektoren påvirke kraftsystemet?

Til OEDs arbeid med energimeldingen har NVE gjort en analyse og vurdering av hvordan en omfattende omlegging til elektrisitet i transportsektoren kan påvirke kraft- og effektbehovet i Norge. Vurderingene er gjort med ulike beregningseksempler, gjennom drøfting av resultater og ved å se på forhold som kan påvirke resultatene. Med elektrisk drift menes det batterielektriske kjøretøy. Ulike hybridløsninger blir ikke drøftet. 

De viktigste funnene i analysen er:

  • Omfattende elektrifisering av transportsektoren i Norge kan skape utfordringer i dagens distribusjonsnett. Først og fremst for transformatorer.
  • Eventuell full elektrifisering av transport er normalt ikke fullført før om 20 til 30 år.
  • I løpet av 20 til 30 år vil mye av dagens transformatorer og kraftledninger i distribusjonsnettet være skiftet ut og således være bedre rustet til å takle full elektrifisering av transport.
  • Systemer for smart lading og flytting av last kan redusere utfordringer i kraftnettet når mange lader elbilen sin samtidig
  • Analyser av kraftbalansen i Norge/Norden tyder på at det er nok kraft i det nordiske kraftmarkedet til en omfattende elektrifisering av transport i Norge.

Oppvarming i husholdningene

Denne rapporten gir en oversikt over hvilke oppvarmingsutstyr som er installert i boliger i dag, og over hvordan dette endret seg i perioden 1993 til 2012. Panelovner er fremdeles den mest utbredte oppvarmingsløsningen i boliger, men andelen boliger som har panelovner er synkende. Det er i eneboliger, våningshus og rekkehus vi finner flest luft-luft varmepumper og vedovner, mens felles sentralfyr og fjernvarme først og fremst forekommer i blokkleiligheter. Rapporten viser også at de største boligene har gjennomført flere isolasjonstiltak enn de mindre boenhetene.

Energibruk i undervisningsbygg

Rapporten presenterer formålsdelt energibruk for byggtypene barnehage, skole og universitets- høyskolebygg. I tillegg diskuteres drivere for energibruk i undervisningsbygg. Her har man delt inn i drivere som påvirker arealutviklingen for undervisningsbygg og drivere som påvirker spesifikk energibruk (kWh/m2 pr år) i bygningsmassen generelt og undervisningsbygg spesielt.

Energibruk i forretningsbygg

Rapporten presenterer formålsdelt energibruk for byggtypene kjøpesenter, matvarebutikker og andre enkeltstående butikker. I tillegg diskuteres drivere for energibruk i forretningsbygg. Her har man delt inn i drivere som påvirker arealutviklingen for forretningsbygg og drivere som påvirker spesifikk energibruk (kWh/m2 pr år) i forretningsbygg.

Energibruksrapporten 2013

Beskrivelse og økonomisk analyse av energiintensiv industri i Norge

Energiintensiv industri omfatter de mest energi- og utslippsintensive industribedriftene i Norge. Mange av bedriftene i denne gruppen har vært hardt rammet av finanskrise, stigende energipriser og dårlige markeder de siste årene. Konsekvensen har vært redusert produksjon, lav lønnsomhet og nedleggelse av bedrifter. Formålet med denne rapporten er å finne ut hvordan den økonomiske situasjonen til energiintensiv industri er per 2012, hvordan energi- og utslippskostnader påvirker lønnsomheten til bedriftene og hvordan utsiktene ser ut fremover.

Energi er en betydelig kostnad for de energiintensive industrinæringene, men det er råvarer som er den største kostnadsposten. Råvarer utgjør over 50 prosent av kostnadene for mange energiintensive bedrifter. Energi utgjør til sammenligning fra 10 til 30 prosent av de samlede kostnadene. Produsenter av primæraluminium og produsenter av ferrolegeringer og silisiummetall har de høyeste energikostnadene.

Lønnsomheten i energiintensiv industri har vært dårlig siden finanskrisen. Unntaket er kjemiske råvarer og mineralsk industri. Dårligst går papirindustrien og solcelleindustrien. Lave priser på bedriftenes sluttprodukter og økte kostnader er grunnen til at flere bedrifter sliter. Selv om energi ikke er den største kostnaden, har en dobling av kraftprisene siden år 2000 bidratt til dagens dårlige lønnsomhet.

Det er kommet på plass flere offentlige tiltak og virkemidler de siste årene som kan gi gode rammebetingelser for industrien når konjunkturene bedrer seg. Det nye elsertifikatsystemet gir utsikter for rimelige kraftpriser, kompensasjon for CO2-innslag i kraftprisen vil redusere kraftkostnadene og det nye klimafondet til Enova gir muligheter for store midler til energi- og klimatiltak i bedriftene.

Gunstig utvikling i kronekurs og lave priser på CO2-kvoter er andre forhold som gir positive framtidsutsikter for energiintensiv industri i Norge.

 

Trender og drivere for energibruk i kontorbygg

Rapporten fokuserer på analyse historisk energibruk i kontorbygg og drivere for utvikling: