Publisert 01.11.2019 , sist oppdatert 09.08.2023

Energilagring og hydrogen

Energi kan lagres på mange måter og i mange former. Det gjelder også elektrisk energi, som vi kaller kraft eller strøm.  Hvordan kraft lagres er avhenger av formålet, lagringsform og lagringsteknologi. Det finnes i dag en rekke måter å lagre kraft på, noen er fortsatt på forskningsstadiet mens andre er utbredt i stor skala. 

Lagring av energi

Lagring av kraft brukes i stort omfang gjennom batterier til alle mulig ting slik som små klokker, høretelefoner og PC-er til større ting som el-sykler, elbiler og store elektriske ferger. Med en økende grad av fornybar, men uregulerbar kraftproduksjon, trengs det i enda større grad muligheter for å lagre kraft for å bidra til stabil strømtilgang. Dette gjøres i større grad gjennom lagring av energi i ulike energibærere som batterier og hydrogen. 

NVE jobber med å følge med på teknologiutvikling og vektlegger teknologier i rask endring. Dette innebærer blant annet at vi skal ha kunnskap om hvordan nye energiteknologier og nye mønstre for energibruk påvirker energi- og kraftsystemet. Mer utfyllende rapporter og faktaark om teknologiene finner du i oversikten til høyre på denne siden.

Batterier som energilager

Prosjekter for bruk av batterier til energilagring i kraftnettet er økende i Europa. Batterier er en viktig del av strømforbruket og dagliglivet til folk over hele verden. Batterier er spesielt kostnadseffektive når kraft skal flyttes over relativt korte tidsrom, og kan dermed bidra til balansering av kraftsystemet. Større batterier er allerede viktige for kraftsystemet og vil spille en enda viktigere rolle når verdens kraftsystem blir mer fornybart. Fremover satses det på forskning og teknologiutvikling for økt produksjon og bruk av batterier. 

Hydrogen som energibærer- og lager

I dag brukes hydrogen først og fremst i industriprosesser. Men med økende krav til fornybar energi og lavere utslipp fra energi- og transportsektoren kan bruken endre seg i årene som kommer. Dagens industribehov for hydrogen blir i stor grad dekket av det vi kaller for grå hydrogen, som er hydrogen produsert fra fossile brensler som naturgass. Industrien vil fortsette å ha et høyt forbruk av hydrogen fremover, men mye tyder på at de kommer til å gå over til grønt eller blått hydrogen.

Grønt hydrogen er produsert gjennom elektrolyse av vann, med elektrisitet fra fornybare energikilder eller fra biogass eller biokjemisk omdannelse av biomasse.​​ Blått hydrogen er lavutslippsproduksjon av hydrogen, som er hydrogen produsert av fossil gass, men med bruk av CO2 fangst og lagring. 

I fremtiden kan hydrogen også få en viktig rolle i energisystemet som lager for uregulerbar, fornybar kraft. Overskuddet fra sol- og vindkraftproduksjon kan brukes i produksjon av hydrogen ved elektrolyse, og det produserte hydrogenet kan brukes på et tidspunkt hvor det er underskudd på fornybar kraft. I motsetning til elektrokjemiske batterier, gjør hydrogen det mulig å lagre store mengder energi over lengre tid. Dermed har hydrogen et stort potensial som energilager i områder som ikke er tilkoblet et nasjonalt strømnett. Eksempelvis kan små øysamfunn som tidligere har vært avhengig av dieselaggregater, eller hvor man står overfor en kostbar fornyelse av nett, benytte seg av hydrogen som energilager i et lokalt energisystem basert på rene energikilder som sol og vind. 

Andre former for energilagring

Kraft kan også, i tillegg til de tidligere nevnte eksemplene, lagres direkte elektrisk, enten i kondensatorer eller i superledere. Da er det ofte snakk om lagring i korte tidsrom. Mest utbredt og den dominerende formen for lagring av elektrisk energi i dag er mekanisk lagring, nærmere bestemt pumpekraft, hvor overskuddskraft kan brukes til å pumpe vann opp i høyereliggende magasiner og dermed tilføre vannet potensiell energi som kan hentes ut senere. Det er også mulig å lagre kraft mekanisk i form av bevegelsesenergi i såkalte flywheels, eller gjennom kompresjon av for eksempel luft. Ved termisk lagring kan termisk masse utnyttes til å lagre energi som varme eller kulde, men dette er mest aktuelt når energien skal hentes ut igjen som termisk energi og ikke elektrisitet.