To nye økodesignforordninger i kraft i EU den 9. januar 2017
En forordning om bruk av toleranser til verifikasjonsformål og en forordning om produkter til luftbåren oppvarming og kjøling, trer i kraft i EU den 9. januar 2017. Toleranseforordningen har øyeblikkelig virkning mens forordningen for produkter til oppvarming og kjøling har virkningsdato 1.1.2018. Forordningene vil kunne innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge ved endring av økodesignforskriften.
Begge forordningene inngikk i en høring om forskriftsendring i perioden 30. juni -15. august 2016. NVE mottok ingen vesentlige innspill. Vedtak om forskriftsendring vil fattes dersom forordningene tas inn i EØS-avtalen.
Økodesignforordning for bruk av toleranser til verifikasjonsformål:
Toleranseforordningen endrer 25 produktforordninger under økodesigndirektivet. De tre belysningsforordningene 244/2009, 245/2009 og 1194/2012, er ikke omfattet av toleranseforordningen.
Gjennom EU-landenes tilsyn er det avdekket at måletoleransene, som er fastsatt til myndighetenes bruk i tilsynsarbeidet, blir misbrukt av noen leverandører. Misbruket består i at toleransene benyttes i beregningene av verdiene i den tekniske dokumentasjon med henblikk på overholdelse av økodesignkravene eller for å kunne skilte med gunstigere verdier for energieffektivitet i reklamer mv. Måletoleransen er ment å skulle benyttes kun av myndighetene i forbindelse med tilsyn med reglene. I forordningen presiseres det at toleransene er ment til bruk for verifikasjonsformål etter den beskrevne verifikasjonsprosedyren i de berørte rettsaktenes bilag.
Forordningen har til hensikt å sikre like konkurranseforhold og pålitelig informasjon til forbrukerne om produktenes energieffektivitet og andre relevante egenskaper for det gjeldende produkt. Det forventes at forordningen vil kunne styrke økodesignordningens troverdighet samt lette myndighetenes tilsynsarbeid.
Les forordningen:
Les mer i EØS-notatet
Økodesignforordning for produkter til luftbåren oppvarming og kjøling
Forordningen stiller krav om energieffektivitet, utslipp av NOx samt produktinformasjon. Første virkningsdato for kravene er 1. januar 2018. Deretter skjerpes kravene den 26. september 2018 og 1. januar 2021.
Produkter som omfattes av forordningen:
- Væskekjølere, såkalte ”chillers”, til avkjøling av bygninger med kjøleeffekt opp til 2 MW. Væskekjølere kjøler ned vann/væske som pumpes rundt i bygningene for å avkjøle disse.
- Høytemperatur-væskekjølere til prosesskjøling. Mange industrielle prosesser er avkjølt med høytemperatur-væskekjølere, f.eks. avkjøling av gjæringsprosesser eller avkjøling av plaststøpemaskiner. Det er ofte de samme produktene som benyttes til luftkondisjonering av store bygninger og avkjøling av industrielle prosesser.
- Store AC-anlegg (>12 kW). Dette kan være single splitt-anlegg som teknisk tilsvarer små AC-anlegg i forordning 206/2010 (men større), samt andre varianter av AC-anlegg, herunder VRF og multisplitt-anlegg, hvor det typisk er flere innendørs komponenter. Det kan også være takanlegg som ofte er anlegg som kjøler luft via et kanalsystem (ventilasjonssystem). Disse anleggene er ofte reversible (både kjøling og oppvarming).
- Sentrale og desentrale luftvarmeaggregater (kalorifere) med varmeytelse opp til 1 MW. Luftvarmeaggregatene kan være fyrt med olje, gass eller elektrisitet (varmeelementer).
- Sentrale og desentrale luft-til luft-varmepumper inkl. reversible AC-anlegg som ikke er omfattet av forordning 206/2011 (>12 kW).
- Viftekonvektorer (utelukkende informasjonskrav).
Les forordningen:
Les mer i EØS-notatet (notatet vil oppdateres til posisjonsnotat i nær fremtid)