Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 01.03.2022 , sist oppdatert 31.03.2022

Landbruk

Etablering av vindkraftverk er arealkrevende og turbiner, veier og oppstillingsplasser kan ha virkninger for landbruket. På denne siden kan du lese mer om hvordan vindkraftverk i anleggs- og driftsfasen kan påvirke dyrka jord, dyrkbar jord, produktiv skog og beiteressurser for husdyr. Du finner også informasjon om aktuelle tiltak som kan redusere de negative virkningene for landbruket.

Haram vindkraftverk er etablert nær dyrket mark. Foto: NVE

Om vindkraftverk og landbruk 

Vindkraftverk og landbruk er begge næringsvirksomheter som krever arealer og som kan konkurrere om de samme arealene.

Generelt vurderes utbygging av vindkraftverk i Norge å medføre begrensede negative virkninger for landbrukets ressursgrunnlag, og den direkte arealbrukskonflikten anses ofte som liten. Dette kommer av at kun en mindre prosentandel av planområdet for vindkraftverk blir nedbygd, og at anleggene i liten grad etableres på dyrka og dyrkbar jord. Arealet mellom vindturbinene og øvrig infrastruktur i utmark kan som regel utnyttes som før. Likevel kan vindturbiner og infrastruktur medføre utilsiktede virkninger både for rettighetshavere og for bruk av områdene. Konsekvensene for reindrift kan imidlertid være større enn for andre typer landbruk. Dette gjelder både samisk og ikke-samisk reindrift. Disse temaene inngår ikke på denne siden. Vi viser til boks til høyre på denne siden for mer informasjon om ikke-samisk reindrift, og til nettsiden samisk reindrift og annen utmarksbruk.

Hvordan kan landbruk påvirkes av vindkraftverk?

Vindkraftverk kan påvirke ressursgrunnlaget i landbruket gjennom fysiske konflikter. Den direkte arealbrukskonflikten er ofte begrenset, da kun en liten prosentandel av planområdet for vindkraftverk blir fysisk bygget ned. Dette er det arealet som dekkes av internveier i planområdet, adkomstvei, oppstillingsplasser, vindturbiner og annen arealbruk. Infrastrukturen kan både øke og begrense tilgjengeligheten til arealressursene.

Figur 2
Bilde fra Høg-Jæren vindkraftverk som viser veier og turbinoppstillingsplasser i kulturlandskapet. Foto: NVE

Dyrka og dyrkbar jord 

Vindkraftverk med tilhørende infrastruktur kan medføre arealtap av dyrka og dyrkbar jord dersom vindkraftverket eller adkomstveier etableres på jordressursene. Det er imidlertid få vindkraftverk som er etablert i Norge i dag som påvirker dyrka eller dyrkbar jord i vesentlig grad. Erfaringsgrunnlaget for hvordan vindkraftverk påvirker jordbruksområder i Norge er derfor begrenset. Det foreligger imidlertid en del erfaringer med etablering av vindkraftverk på dyrka jord i eksempelvis Danmark og USA.

Erfaringene fra disse landene viser at arealet mellom vindturbinene og andre fysiske installasjoner kan utnyttes som før, men at installasjonene representerer fysiske hindringer som kan medføre noe ekstraarbeid knyttet til drift (2,3) (se referanseoversikt i boks til høyre). Forskning viser videre at større vindkraftverk kan påvirke mikroklimaet og dermed vekstvilkårene på arealet mellom turbinene (4). Anleggsfasen kan på sin side medføre negative virkninger for dyrka jord, i form av pakking av jord, kjøreskader og skader på eksisterende dreneringssystemer (2). I denne perioden kan også dyrka jord bli noe påvirket av nedstøving fra anleggsarbeid. Dette vil kunne resultere i dårligere avkastning på jordbruksområdet i anleggsfasen og senere år.

Produktiv skog 

Det er flere vindkraftverk i Norge som påvirker skog- og innlandsområder. Virkninger for skogbruket har derfor vært utredet i flere konsesjonssaker. I de fleste sakene er det adkomstvei og kraftledninger som påvirker produktiv skog. I disse sakene konkluderer konsekvensutredningene med at vindkraftprosjektene ikke medfører vesentlige virkninger for produktiv skog. Dette begrunnes med at arealbeslaget som følge av etablering av vei eller kraftledning er begrenset og at arealet som påvirkes utgjør en svært liten del av ressursgrunnlaget for skogbruket i området.

I saker der det er produktiv skog innenfor planområdet til vindkraftverket, konkluderer flere av konsekvensutredningene med at vindkraftverk medfører positive virkninger for skogbruket. Dette begrunnes med at veien som etableres gir økt tilgjengelighet til området. Dette kan gi positive virkninger i form av utnyttelse av marginale skogressurser som det ellers ikke ville vært lønnsomt å avvirke. Samtidig kan vindkraftverk og tilhørende kraftledninger medføre driftsulemper for utnyttelsen av skogressursene i området, da vindturbiner, kraftledninger og andre installasjoner representerer fysiske hindringer. Vindkraftverk i områder med produktiv skog kan også påvirke tidspunktet for når skogressursen blir utnyttet, ved at deler av skogen må avvirkes i forbindelse med utbyggingen av vindkraftverket. Dette kan medføre tilveksttap og tapte inntekter for skogeier.

Figur 3
Bilde fra Raskiftet vindkraftverk som er delvis bygget i skogsområder. Foto: Austri Vind

Beiteressurser 

Planområdene for vindkraftverk i Norge har til nå i hovedsak berørt utmarksbeiter, mens adkomstveier og kraftledninger i noen tilfeller også har berørt innmarksbeiter. Virkninger for ulike typer beiteressurser har derfor vært utredet i flere konsesjonssaker. De gjennomførte konsekvensutredningene har konkludert med at vindkraftverk ikke medfører vesentlige virkninger for beiteressurser, da det direkte arealbeslaget har vært begrenset. Dette er i samsvar med erfaringer fra andre land, som viser at beiteressursene fortsatt kan utnyttes etter utbygging av vindkraftverk (3). I en svensk gjennomgang ble det ikke funnet bevis for at støy alene påvirker dyr som beiter i nærheten av vindkraftverk negativt, til tross for en antagelse om at effekter av vindkraftverk i sum kan påvirke både ville dyr og beitedyr (5). Erfaringer fra Norge, hvor utmarksbeite er mer utbredt, har så langt vært begrenset. Statlige føringer om ytterligere utmarksbeitebruk kan imidlertid medføre et økende antall arealbrukskonflikter i utmark generelt, som konflikter knyttet til vindkraft.

I anleggsfasen kan arealbeslaget være betydelig, og sammen med forstyrrelser kan dette gjøre at beiteressursene ikke kan utnyttes som før mens utbyggingen foregår. Anleggsfasen kan medføre virkninger i form av økt stressnivå hos beitedyr og risiko for skader fra maskiner og utstyr. Langtidseffekter av en slik virksomhet vil også avhenge av tiltak som iverksettes for å restaurere inngrep, eksempelvis gjennom beplantning av stedegne arter i anleggsområder.

Tidligere konsekvensutredninger viser at infrastrukturen som etableres i forbindelse med vindkraftverk kan gi positive virkninger for beiteressurser i driftsfasen, i form av økt tilgjengelighet. Dette kan både innebære at nye områder kan tas i bruk, og forenkle tilsyn, sanking og vedlikehold i eksisterende beiteområder. Samtidig peker utredningene på at etablering av nye veier kan skape ulemper ved at dyrene lettere trekker ut av området, og at økt menneskelig aktivitet kan medføre forstyrrelser. Effektene på dyrs helse og bruk av direkte og indirekte berørte arealer er imidlertid lite kjent.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? 

Dyrka og dyrkbar jord 

Det mest aktuelle avbøtende tiltaket for å redusere virkninger for dyrka og dyrkbar jord er å tilpasse utformingen av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur slik at arealbrukskonflikten reduseres. I tilfeller der adkomstveier skal etableres bør disse plasseres i ytterkant av områder med dyrka jord. Dyrka jord bør heller ikke brukes som riggområde/lagringsområde i anleggsfasen da dette kan medføre pakking av jordsmonnet og redusere den fremtidige kvaliteten på produksjonsarealet. Kompensasjon for bortfall av dyrka jord gjennom oppdyrking av nye arealer bør også vurderes. Samtidig vil oppdyrking av dyrkbar jord ikke alltid gi det samme produksjonspotensialet som på eksisterende areal, og tiltaket forhindrer ikke at det samlede produksjonsgrunnlaget av dyrka og dyrkbar jord reduseres.

Beiteressurser 

Et avbøtende tiltak for å redusere virkninger for beiteressursene er å tilpasse utformingen av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur slik at arealbrukskonflikten reduseres. I utmark vil det være viktig å bruke beitebruksplaner og vegetasjonskartlegginger under planleggingen. Dersom det planlegges etablert nye veier inn i et beiteområde, bør næringen involveres på et tidlig tidspunkt. I anleggsfasen bør særskilte tiltak for å redusere virkninger for beitedyr vurderes. Gjennom god dialog med grunneier kan utbygger planlegge anleggsgjennomføring på et tidspunkt der dyrene ikke går på beite. Midlertidige gjerder kan også settes opp, for å stenge av enkelte områder i perioden med anleggsvirksomhet.

Et annet tiltak kan være å benytte alternative beiteområder. I driftsfase vil avbøtende tiltak som ferister, grinder eller andre former for stengsler være aktuelt, for å sikre at beitebruken kan opprettholdes uten vesentlig merarbeid knyttet til sanking osv. Videre er det i dag krav om at konsesjonær skal utarbeide et internkontrollsystem. Et slikt system kan blant annet bidra til å sikre ivaretagelse av vannressurser og miljøverdier i vindkraftverkets driftsfase, noe som igjen vil kunne ha betydning for velferden til dyrene som beiter i området

Produktiv skog 

Det mest aktuelle avbøtende tiltaket for å redusere negative virkninger for produktiv skog vil være å tilpasse utformingen av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur slik at arealbrukskonflikten reduseres.

Hva trenger vi mer kunnskap om? 

Eksempelstudier av vindkraftverk i produktiv skog og beiteområder og annen systematisering av erfaringer fra vindkraftverk i drift kunne bidratt til et mer robust kunnskapsgrunnlag. Det er også behov for kunnskap om hvorvidt vindkraftverk gjennom blant annet støy og forurensning påvirker dyrehelsen.

Denne siden er laget av

logoer for landbruksdirektoratet og nve

Hva er landbruk

I underkant av 80 prosent av fastlands-Norge består av landbruksareal (1) (se referanseoversikt i boks under). Den generelle definisjonen av landbruk er de næringsgrener som har jorden som produksjonsgrunnlag. Landbruk er her definert som dyrka og dyrkbar jord, produktiv skog og beiteressurser.

Det finnes også flere typer næringer knyttet til landbrukets kulturlandskap og tilleggsnæringer i jordbruket, som inntekter fra setring, turisme, jakt- og fiske. Slike næringer kan være av stor økonomisk betydning for grunneiere. Dette er nærmere beskrevet på nettsidene om annen næringsvirksomhet og reiseliv. Videre vil etablering av vindkraftverk kunne påvirke interessen for bosetting i utmarks- og landbruksareal, herunder primærproduksjonen og selvforsyningsgraden av mat i Norge.

Forvaltningsansvar og regelverk

Det er Landbruks- og matdepartementet har hovedansvaret for mat- og landbrukspolitikken i Norge. Det omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket. Landbrukspolitikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, utvikle kunnskapsgrunnlaget og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i heile landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkter.

Landbruksdirektoratet skal sette landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet ut i livet, og forvalter økonomiske og juridiske virkemidler rettet mot primærlandbruket, landbruksbasert næringsmiddelindustri og handel. Landbruksdirektoratet har også oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap som omfatter håndtering av hendelser og kriser på områdene matforsyning, reindrift, skog og natur- og avlingsskader. Landbruksdirektoratet driver også formidling av fag- og forvaltningskompetanse og av landbruks- og matpolitikk til regional og lokal forvaltning.

Ikke-samisk reindrift

Ikke-samisk reindrift utøves i fjellområder i Sør-Norge i regi av fire tamreinlag og to renselskap/reinsdyrlag. For å kunne drive med ikke-samisk reindrift må man ha tillatelse etter reindriftsloven og samtykke til beite fra grunneiere og rettighetshavere. Det er Statsforvalteren i Trøndelag som har forvaltningsansvaret for ikke-samisk reindrift. Vindkraftverk forventes å påvirke tamrein på samme måte, uavhengig av om det er samisk eller ikke-samisk reindrift. På nettsidene samisk reindrift og annen utmarksbruk kan du mer vindkraftverk og tamreindrift.

Hva er dyrka jord?

Dyrka jord utgjør om lag tre prosent av Norges landareal, og omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. For nærmere definisjon, se NIBIO sin håndbok AR5 Klassifikasjonssystem - Klassifisering av arealressurser. 

  • Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying. 
  • Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig.
  • Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av kulturgras eller beitetålende urter.

Hva er dyrkbar jord?

Dyrkbar jord er arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Les mer om kartlegging og oppdatering av datasettet på NIBIO sine nettsider.

Beiteressurser i Norge

Beiteressurser deles inn i utmarks- og innmarksbeite:

Skogsressurser i Norge

I Norge er 37 prosent landarealet dekket av skog. 68 prosent av dette arealet regnes som produktiv skog.

Statistisk sentralbyrå definerer produktiv skog som arealer som «ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke med bark per dekar». Skogarealer som er vernet eller båndlagt til annet formål enn skogbruk regnes ikke som produktiv skog i offentlig statistikk.

Hvordan er kunnskapen på denne siden innhentet?

Denne siden er publisert i samarbeid mellom Landbruksdirektoratet og NVE. Kunnskapsgrunnlaget bygger på temarapport om landbruk, mineralressurser og andre tema som ble utarbeidet i forbindelse med nasjonal ramme for vindkraft. Kunnskapen er utarbeidet basert på gjennomgang av relevant litteratur og studier, konsekvensutredninger fra søknader om å bygge vindkraftverk i Norge, etatenes erfaringer fra konsesjonsbehandling av vindkraftverk og erfaringer fra utbygde vindkraftverk. Innholdet er oppdatert med bakgrunn i nyere forskning og relevant litteratur.

Her er det mulig å gi innspill til arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. I utgangspunktet legger vi opp til årlige oppdateringer. Alt som kommer inn her blir lest og vurdert, men det vil ikke bli gitt svar på innspillene. For andre henvendelser viser vi til nve@nve.no.