For at forbrukerne skal være villige til å redusere forbruket sitt i gitte perioder, må det ha en nytte for den enkelte. På kort sikt kan dette være å spare penger på strømregninga, eller å få betalt for å redusere forbruket. På lang sikt vil behovet for nettutbygginger reduseres eller utsettes, noe som gjør at nettleia blir lavere enn den ellers ville vært, og det sparer miljøet ved at man begrenser utbygginger i naturen.
Strømprisen varierer fra time til time over døgnet, så det lønner seg å bruke strøm i de timene på døgnet der prisen er lavest. Dersom prisforskjellene er store nok og kjent for forbrukerne, kan de velge å flytte deler av forbruket til de tidspunktene prisen er lavest. For eksempel kan man velge å lade elbilen sin om natta istedenfor på ettermiddagen når strømprisen ofte er høyere. Hvis man bruker panelovner til oppvarming kan man velge å varme opp boligen tidlig på morgenen, før folk flest står opp og strømprisene stiger. På denne måten bruker man like mye strøm som før, men man betaler mindre for den. Det er begrenset hvor mye forbruk man er villige til å flytte, de fleste vil gjerne lage middag på ettermiddagen selv om prisene gjerne er høyere da. Noe flytting av laster kan enkelt styres manuelt, slik som når man starter vaskemaskinen, mens annet forbruk egner seg bedre for automatisk flytting. Man kan ha fast tidsinnstilling for når panelovnene skal skru seg av og på, eller man kan sørge for at varmtvannsberederen skrur seg av når strømprisen blir høyere enn et gitt nivå.
Les mer om behovet for forbrukerfleksibilitet
