Forbrukstopper og fleksibilitet i strømnettet

I Norge oppstår det maksimale strømforbruket vanligvis på en kald vinterdag, mellom klokken åtte og ti på morgenen. Da bruker husholdninger og yrkesbygg typisk mye strøm til oppvarming, det er full aktivitet på arbeidsplasser,  og mange varmtvannstanker i husholdningene varmer opp vann etter at folk har dusjet om morgenen. Maksimalt strømforbruk per time har vokst med 37 prosent siden 1990.

Når vi snakker om effektuttaket, mener vi maksimalt timesforbruk. Dette måles normalt i MWh per time, og utgjør altså summen av strømforbruket til alle forbrukere i et område, eller landet, i løpet av én time. Effekttoppen kan likevel være høyere i enkelte minutter enn gjennomsnittet for den timen.

Det norske strømnettet kan deles inn i transmisjonsnettet , regionalnettet og distribusjonsnettet. Hele strømnettet må til enhver tid være i balanse for at alle kundene til enhver tid skal få den strømmen de ønsker å bruke. Det betyr at strømprodusentene må levere like mye strøm inn på nettet som kundene tar ut. NVE har utarbeidet en illustrasjonsfilm som forklarer og presenterer kraftsystemet. Se den her.

Statnett har ansvaret for at det er balanse i strømnettet, og de må ta hensyn til variasjoner i både forbruk og i produksjon. Stadig mer energibruk blir elektrisk og andelen strømproduksjon som er avhengig av værforhold øker. Væravhengig strømproduksjon fra vind og sol kalles gjerne uregulerbar produksjon, og gjør balanseoppgaven mer komplisert.

Strømforbruket i bygg utgjør en god del av Norges totale strømforbruk, og energifleksible bygg kan gi mer fleksibilitet i strømnettet. Det finnes flere fleksible løsninger som er knyttet til oppvarming og kjøling av bygg, eller som kombinerer disse. Energifleksible løsninger for oppvarming av bygg kan blant annet være bruk av andre energikilder enn strøm. Dette kan for eksempel være vannbåren og luftbåren distribusjon av varme, lokal energiproduksjon eller bruk av geovarme. I Norge er en utbredt og enkel form for fleksibilitet å fyre med ved når det er veldig kaldt eller strømprisen er spesielt høy.

Det finnes mange løsninger som kombinerer kjøling og oppvarming. En mulighet er å lagre overskuddsvarme fra kjøle- og fryseanlegg termisk, for eksempel ved å tilknytte vann og luftbåren varme til oppvarming av vann i en tank. En annen løsning som eksempelvis er brukt av Oslo Lufthavn (Gardermoen flyplass), er å lagre snø som blir måkt om vinteren, og bruke dette som lager til kjøling utover sommeren.

Store industri­bedrifter avlaster ofte Statnett ved å redusere kraftbruken, for eksempel gjennom en avtale om lavere nettleie for noe av kraftbruken mot at dette forbruket kan kobles ut etter en avtalt varslingstid. Utkoblingen gjelder ofte i korte perioder, fra et par sekunder til et par timer. Kunden må da ha en annen energikilde som de kan bruke til erstatning for strømmen, eller klare seg uten strøm i en periode. Nettselskaper kan tegne avtaler med større forbrukere om utkoblbar kraft og kundene kan få gunstigere nettleie.

Framover kan det bli viktig at også mindre aktører bidrar med fleksibilitet til strømnettet. Ny teknologi, nye markedsplasser og nye aktører kan gjøre det mulig for mindre strømkunder å tilby fleksibilitet. For å realisere dette fleksibilitetspotensialet må forholdene ligge til rette for at nettselskapene og systemoperatør (Statnett) kan utnytte fleksibilitet fra mindre aktører, og ikke bare fra få og store aktører slik det er i dag.

I perioden 2018 – 2027 planlegger Statnett og nettselskapene å investere 135 mrd. kroner i nettanlegg. Størrelsen på effektuttak påvirker hvor mye kapasitet man trenger i strømnettet på alle nettnivåene, og påvirker hvor mye investeringer som er nødvendig.

Det har vært en tydelig stigning i samlet effektbruk de siste tiårene. De aller siste årene har den høyeste nasjonale effektuttaket vært rundt 24 GWh/h. Store industribedrifter står for omtrent ¼ av effekttoppen, mens ¾ skyldes alminnelig forsyning. Forbruket i alminnelig forsyning består i stor grad av energibruk i bygg, det vil si i husholdninger og tjenesteytende sektor.

Alle strømforbrukere, dvs. alle husholdninger, bedrifter og organisasjoner, betaler for utbygginger i nettet gjennom nettleia. Dersom man kan unngå eller utsette noen investeringer i nettet vil det bety penger spart for alle.