Norge har i dag strømkabler til utlandet og er en del av en europeisk markedsløsning for kjøp, salg og overføring av kraft. Nedenfor presenteres sentrale begreper knyttet til utlandshandel, prisdannelse og overføringskapasiteter mellom land.

Foto: Arne T. Hammersland, NVE

Handel av kraft med andre land:

Ulike land har system med ulike karakteristikker, eksempelvis har Norge i svært stor grad regulerbar vannkraft, mens Danmark har mye vindkraft. Andre har igjen mye kullkraft. Som følge av vannkraften har Norge tidvis et betydelig overskudd av kraft (tydelig under snøsmeltingen) hvor det er lønnsomt å eksportere kraft. Samtidig har Danmark høy kraftproduksjon (og lave priser) i timer med mye vind. I disse timene kan Norge importere kraft fra Danmark og spare vannet i magasinene til timer hvor det har en høyere verdi.

Ved å bygge strømkabler til utlandet kan en utnytte slike forskjeller og skape en samfunnsøkonomisk gevinst. Det vil si at den samme forsyningssikkerheten kan oppnås til en lavere kostnad for samfunnet. Å bygge kabler til utlandet er imidlertid kostbart og det er derfor viktig å kun foreta de investeringene som er lønnsomme for samfunnet.

Samtidig må en også være klar over at også samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter har fordelingsvirkninger. Økte muligheter for eksport vil, gitt alt annet likt, heve prisene som kraftprodusenter mottar og som konsumenter betaler.

Det nordiske synkronområdet:

Norge, Sverige, Finland og deler av Danmark er et felles synkronområde, noe som innebærer at man har en felles frekvens. Dette innebærer at det som skjer med systemet i et land påvirker de øvrige og som følge av dette er svært viktig med et tett samarbeid mellom systemoperatørene for å sikre en sikker og effektiv drift av kraftsystemet. De nordiske systemoperatørene samarbeider blant annet med handel av system- og balansetjenester. De nordiske systemoperatørene har også en felles nordisk systemdriftsavtale.

Fysisk kraftbørs:

Norden og Baltikum har en felles kraftbørs som heter Nord Pool (døgn- og intradag-markedet). I dag er Nord Pool Spot den eneste børsen for fysisk krafthandel i dette området, men europeisk regelverk legger nå til rette for at en på sikt kan få mer enn en kraftbørs i samme område.

Inndeling i prisområder:

Inndelingen i prisområder og fastsettelse av overføringskapasiteter mellom disse prisområdene gjøres for å reflektere de faktiske begrensningene (strukturelle flaskehalser) i nettet. Innad prisområder settes det ikke overføringsbegrensinger av systemoperatøren. Daglig setter systemoperatørene overføringskapasiteter for neste dag mellom alle prisområder. Disse settes på bakgrunn av nettets begrensninger. Norge er per januar 2016 delt inn i 5 prisområder og en konsekvens av dette er at ulike områder i Norge kan få ulike strømpriser. Dersom en ikke hadde hatt prisområder ville dette sannsynligvis medført merarbeid for systemoperatøren i form av økt behov for spesialreguleringer, noe som ville medført økte systemdriftskostnader og alt annet likt, økt nettleie.

Strømprisene gir prissignaler til markedet om knapphet og overskudd. Prisområder brukes som et verktøy til å sende mest mulig korrekte prissignaler til forbrukere og produsenter i kraftmarkedet. På kort sikt er dette viktig for en effektiv disponering av produksjonsressursene og for å gi signaler til forbrukere om knapphet og overskudd. I tillegg gir riktige priser mulighet til å planlegge på lenger sikt og investeringssignaler til aktørene.

Prisforskjeller mellom områder gjør det mulig for systemoperatøren å se hvor utbygging av nettet har stor verdi. Dette er et viktig verktøy når Statnett skal prioritere sine prosjekter. Prisforskjellen mellom to områder indikerer den marginale gevinsten av å bygge ut mer kapasitet. Vedvarende store prisforskjeller indikerer en gevinst for samfunnet av å øke overføringskapasiteten.

Europeisk markedskobling i døgnmarkedet:

Den nordiske markedskoblingen, som Norge tidligere var en del av, er nå videreutviklet og store deler av Europa, inkludert Norge, er i dag koblet sammen gjennom en markedskobling (en implisitt auksjon) for døgnmarkedet. Dette er prosjekt som kalles Price Coupling of Regions (PCR) som er drevet av utvalgte kraftbørser i Europa. Sentralt i dette prosjektet er en kompleks algoritme (EUPHEMIA) som samler bud for både forbruk og produksjon fra de involverte kraftbørsene. Bud som gis via plattformen til Nord Pool blir eksempelvis sendt til den europeiske priskoblingen.

I tillegg til budene inkluderes overføringsbegrensninger mellom prisområder fra systemoperatørene. Algoritmen beregner så priser for alle prisområdene, og flyt mellom disse, med målsetting om å maksimere velferden i området den dekker (dvs. sørge for at elektrisiteten flyter dit den har størst verdi). Dette gjøres hver dag på timenivå. På bakgrunn av denne kalkuleringen får aktørene, som har bydd inn i døgnmarkedet, tilbakemelding om hva de har fått tilslag på av sine forbuks-/produksjonsbud, og prisen blir publisert til hele markedet.

For intradagmarkedet og balansemarkedene er det også mulig å handle mellom prisområder og land, hvis ledig kapasitet, men en felles løsning slik som i døgnmarkedet eksisterer foreløpig ikke. På europeisk nivå jobbes det nå for harmoniserte løsninger for både intradagmarkedet og balansemarkedene. Det skal blant annet etableres en felles Europeisk handelsløsning for intradaghandel.

Inntekter/kostnader ved kjøp/salg av kraft til utlandet:

Kraftsalg på tvers av prisområder må kjøpes/selges gjennom kraftbørsen, men hverken i det eksporterende eller importerende området vil en ikke vite nøyaktig 'hvem sin kraft' som overføres.

Alle produsenter i et område vil motta prisen i det området hvor de mater inn kraft, mens alle strømkunder som tar ut kraft betaler prisen i sitt område. Ved overføring på tvers av prisområder og prisforskjeller mellom disse vil det være en del av konsumentenes regning som ikke tilfaller produsentene, og dette kalles 'flaskehalsinntekter'. Flaskehalsinntekten er prisdifferansen mellom to områder i døgnmarkedet multiplisert med det planlagt overførte volumet i døgnmarkedet. Denne flaskehalsinntekten deles mellom eierne av overføringsforbindelsene (systemoperatørene). I Norge er dette Statnett og denne inntekten brukes til å redusere sentralnettstariffen, som er en del av nettleien.

Kontaktperson:

Førstekonsulent Ole-Christian Grytten

Seksjon for engrosmarked

Elmarkedstilsynet