Publisert 03.11.2015 , sist oppdatert 26.07.2021

Damsikkerhet og beredskapskrav

For alle klassifiserte vassdragsanlegg i konsekvensklasse 2, 3 og 4 stilles det krav om å utarbeide dambruddsbølgeberegninger og beredskapsplaner mot vassdragsulykker.

Beredskapsplaner

Lov om vassdrag og grunnvann fra 2001, § 38, og forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg, § 7-4, krever at den ansvarlige for vassdragsanlegg har utarbeidet beredskapsplan for å håndtere unormale hendelser.

Krav om beredskapsplaner gjelder for alle vassdragsanlegg i klasse 4, 3 og 2,  dvs anlegg som kan volde betydelig fare. NVE vil som regel kontrollere at kravet er oppfylt i fm revisjon av eiernes internkontrollsystem (systemrevisjon).

Beredskapsplanen skal holdes ajour og øves jevnlig. I vassdrag med flere eiere, anbefales det å gjennomføre felles øvelser. Det bør lages rapport fra øvelser slik at erfaringene kan inkluderes i reviderte beredskapsplaner, og slik at man har en dokumentasjon overfor NVE ved systemrevisjoner.

Beredskapsplanen må være tilpasset eierorganisasjonen og de aktuelle anleggenes størrelse, kompleksitet, beliggenhet mv. Det må være en operativ plan som gir et best mulig grunnlag for å avverge uhell eller redusere skadevirkningene dersom et uhell inntreffer. Innsatsplaner for aktuelle ulykkessituasjoner/kriser bør utarbeides på grunnlag av en analyse av unormale situasjoner. Enkle risikoanalysemetoder, som grovanalyser, kan være egnet til slike formål. Grenseverdier for akseptabel lekkasje, kritiske vannstander mv kan finnes i dimensjoneringsgrunnlaget eller i revurderingsrapporter for dammen. Slike grenseverdier kan brukes for å definere beredskapsnivå og utløse varsel til lokale redningsmyndigheter.

Dambruddsbølgeberegninger

NVE har stilt krav om at det skal gjøres dambruddsbølgeberegninger for alle dammer i klasse 4, 3 og 2, se damsikkerhetsforskriften § 7-3.

I tillegg til at beregningene er et viktig grunnlag for beredskaps- og evakueringsplaner, kan de benyttes som grunnlag for å avgjøre om en dam er plassert i riktig konsekvensklasse. NVE kan for øvrig kreve at dambruddsbølgeberegninger gjennomføres for alle dammer, uavhengig av opprinnelig klasse, dersom det er tvil om klasseplassering.

En dambruddsbølgeberegning beskriver hvordan en flombølge forplanter seg nedover i et vassdrag etter et dambrudd, og hvilke områder som dermed oversvømmes. Det gjøres beregninger for to initialsituasjoner hhv en normal situasjon med moderat initialvannføring i vassdraget (middelflom) og en ugunstig situasjon med stor initialvannføring (dimensjonerende flom).

Hovedmålsetningen med beregningene er at de skal danne grunnlag for dameiernes egne beredskapsplaner og de lokale redningsmyndigheters evakueringsplaner. Dameier er pliktig til å informere om resultatene fra dambruddsbølgeberegningene til berørte parter (berørte kommuner, politidistrikt mv). Oversvømt område presenteres på dambruddskart vedlagt et sammendrag av de øvrige resultatene for utvalgte steder langs vassdraget. De viktigste resultatene er vannhastigheter, vannstandsstigning og ankomsttider for bølgefront og bølgetopp. Ankomsttidene kan brukes til å vurdere tilgjengelig tid for varsling/evakuering.

Det er utarbeidet en egne retningslinjer for dambruddsbølgeberegninger.

Risikoanalyser

De reviderte damsikkerhetsforskriftene (2010) forutsetter at dameierne benytter risikoanalyser som grunnlag for beredskapsplaner (§ 7-4), vurdering av sikringstiltak (§ 7-6) og vurdering av informasjonssikkerhet (§ 7-8).

På grunn av begrenset tilgang til relevante skade-/uhellstatistikker, vil enkle analysemetoder som oftest være best egnet for vassdragsanlegg, f.eks. bruk av grovanalyser som grunnlag for beredskapsplanlegging.